Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

Fagforeningsfradraget har overlevd 11 forskjellige regjeringer. Dette inkluderer tre borgerlige regjeringer og ikke minst Erna Solbergs åtte år som statsminister.

Med Fremskrittspartiets vekst kan dette fradraget for dem som er medlemmer av en fagforening stå for fall.

Arbeidernes posisjon

Fagforeningsfradraget ble innført i 1977 for å styrke arbeidernes posisjon, og oppmuntre til organisering. Da var Odvar Nordli (Ap) statsminister.

Det gjorde det mer økonomisk gunstig å være medlem av en fagforening, skulle bidra til å sikre et mer ordnet arbeidsliv og en høyere organisasjonsgrad.

Daværende statsmiinister Odvar Nordli innførte fagforeningsfradraget for 47 år siden.

Erik Thorberg/NTB

Da ordningen ble innført i 1977, kunne man trekke fra 1400 kroner i skattepliktig inntekt. I dagens verdi ville det ifølge priskalkulatoren til SSB, tilsvare rundt 8500 kroner.

I perioden 2001 til 2012 ble fagforeningsfradraget økt fra 900 kroner til 3750 kroner. Uten denne økningen ville Norge hatt en mye større nedgang i andelen organiserte arbeidstakere enn det som faktisk var tilfelle, har forskere fra Institutt for samfunnsforskning beregnet.

Dagens fradrag på skattepliktig inntekt er 8000 kroner.

Da Erna Solberg måtte gå av som statsminister etter forrige stortingsvalg, var fradraget på 3850 kroner.

Skattelette til alle

Nestleder og finanspolitisk talsperson for Frp, Hans Andreas Limi, har besvart FriFagbevegelse gjennom sin rådgiver.

Han bekrefter at Frp vil fjerne fagforeningsfradraget.

Limi påpeker at Fremskrittspartiet ønsker «et lavere skattenivå for alle, og spesielt for lønnstakergrupper med lave og middels inntekter». 

Han argumenterer med at det er de høyeste inntektene som drar størst nytte av fagforeningsfradraget, og viser til Finansdepartementet som anslår at 1,11 millioner sysselsatte ikke omfattes av dette fradraget.

– Ingen inntektsgrupper kommer lavere ut på grunn av bortfall av fagforeningsfradraget, hevder Limi via sin rådgiver.

Fremskrittspartiet har hatt denne innretningen for bredere og større skattelettelser til lave og middels inntekter i sine alternative budsjetter for 2023 og 2024.

Hans Andreas Limi er finanspolitisk talsperson og nestleder i Fremskrittspartiet.,

Leif Martin Kirknes

Tvert imot

Nestleder i LO, Steinar Krogstad, avviser argumentene til Frp om at det er de med høyest inntekt som tjener mest på fradraget. Han mener tvert imot.

– En av de største utfordringene ligger nettopp i forhold til å organisere innen lavlønnsbransjer. Det er også de som har mest behov for – og mest å tjene på – å være organisert. I tillegg er det store forskjeller mellom de som jobber i en virksomhet med tariffavtale og uten, sier Krogstad.

Han viser til fagforeningsfradraget som et av mange tiltak for å få opp organisasjonsgraden.

– Slik jeg forstår er det bred politisk enighet og forståelse for betydningen av å ha et godt organisert arbeidsliv, sterke tariffparter som regulerer ulikheter i de enkelte bransjene samt tariffavtaler. Virksomheter som har tariffavtaler og gode organiserte forhold har også det beste arbeidsmiljøet, høyere produktivitet og mer seriøse forhold, poengterer Krogstad.

– Å støtte opp om det organiserte arbeidslivet bør være av interesse for alle politiske partier. Slik sett er fagforeningsfradraget et viktig tiltak, mener Krogstad.

Blir målløs

Etter sin tale på Aps landsstyremøte i forrige uke, kommenterte statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) Frps forslag om å skrote fradraget.

– Det vil bety noe for økonomien til de som er fagorganisert. Det er et signal om at samfunnet ikke verdsetter at folk organiserer seg. Jeg har alltid heiet på bedrifter og arbeidsfolk som organiserer seg. Det er viktig for den norske modellen, sa Støre til FriFagbevegelse.

Hans regjering har mer enn doblet fagforeningsfradraget.

– Bra og fornuftig

Da Torbjørn Røe Isaksen (H) var arbeidsminister i Solberg-regjeringen, utelukket han ikke å øke fagforeningsfradraget.

– Det var blant annet etter mitt initiativ at Høyre i 2013 programfestet at vi skulle beholde fagforeningsfradraget. Før det hadde Høyre alltid vært tilhenger av å kutte det og ta det helt vekk, uttalte Torbjørn Røe Isaksen til FriFagbevegelse i 2020.

– Da det kom inn i programmet i 2013 var det en stor politikkendring i Høyre. Men det var omdiskutert. Mange var mot det. Samtidig var det viktig fordi det slo fast at fagforeningsfradraget både er bra og fornuftig, sa den daværende statsråden til FriFagbevegelse.

Formuleringen som den gang ble vedtatt betydde at man skulle beholde fradraget på dagens nivå.

I utkastet til nytt Høyre-program før valget neste år lover partiet å beholde «et fagforeningsfradrag», men sier ikke noe om hvor stort det skal være.