«Det blir dyrt for samfunnet når nødvendige tannlegebesøk blir utsatt»
For mange blant oss er det mye dyrere å gå til tannlegen enn til legen. Årsaken er dessverre at tannbehandling hos voksne ikke dekkes av det offentlige på samme måte som helsebehandling på resten av kroppen, skriver ANB-redaktør Kjell Werner.
Dårlige tenner og svak munnhelse fører ofte til andre alvorlige sykdomstilstander som enkelt kunne ha vært unngått, skriver Kjell Werner.
Sissel M. Rasmussen
Det er bare noen få partier som vil ha økonomisk likebehandling her. SV og Rødt er hederlige unntak.
Nå brygger det opp til en ny politisk dragkamp om temaet tannhelse. Arbeiderpartiet har nemlig foreslått en styrking av offentlig finansiert tannhelse. Om en snau måned får vi svar på om det blir flertall i Stortinget for dette. Det hører med til historien at Ap på landsmøtet i 2009 gikk inn for at tannhelse skulle bli et offentlig ansvar, men dette vedtaket ble trenert av den daværende Ap-ledelsen. Og ved neste korsvei ble kupp-vedtaket reversert. Men nå murres det igjen på grunnplanet i Ap.
Staten har riktignok firedoblet støtten til tannbehandling de siste ti årene, men støtten er fortsatt forbeholdt barn, unge, noen eldre og spesielt utsatte grupper. Det er selvsagt dyrt for staten å dekke utgifter til tannhelse på samme måte som skavanker og sykdom på resten av kroppen. En bred tannhelsereform vil fort kunne koste rundt 10 milliarder kroner.
I dag stopper egenbetalingen for ordinær helsebehandling ved 2.258 kroner. SV vil fase inn en refusjon av alle tannlegeutgifter over 2.500 kroner. Dette er et interessant forslag. Det bør kombineres med like høy egenandel på helsebehandling for resten av kroppen. Et slikt «spleiselag» vil langt på vei kunne finansiere en tannhelsereform. Hvis vi øker egenandelen for all helsebehandling med noen hundrelapper til, vil statens tannlegeregning bli enda mindre.
I mange andre land behandles tennene som en del av kroppen. Bakgrunnen for at dette ikke er tilfellet i Norge ligger i en situasjon som oppsto for over hundre år siden, kan vi lese i LO-Aktuelt. Tannlegeforeningen drev nemlig aktiv lobbyvirksomhet mot å la tennene bli en del av datidens offentlige sykeforsikringslov. Tannlegene ville forbli private, og slik ble det. Tannlegene ville unngå å bli påtvunget et offentlig tannlegevesen. Fritt tannlegevalg og frie priser vant fram som prinsipp.
Dagens tannhelsesystem slår sosialt skjevt ut. 6,5 prosent av de voksne svarer at de har «et udekket behov for tannlegetjenester». De som har dårlig råd kvier seg naturlig nok ekstra for å oppsøke tannlege. Situasjonen går da fra vondt til verre i munnen og pengeboka.
Men det blir også dyrt for samfunnet når nødvendige tannlegebesøk blir utsatt. Dårlige tenner og svak munnhelse fører ofte til andre alvorlige sykdomstilstander som enkelt kunne ha vært unngått. Velgerne bør bite fra seg. Tannløse politikere må settes på plass.
• Hvorfor har vi ikke gratis tannlege i Norge? Vi var på vei dit, men så kom 1. verdenskrig...