Anders Hauge-Eltvik

anders@lomedia.no

Pandemien, krig og inflasjon har rystet økonomien de siste årene, og i Norge førte det til at LO og NHO ba regjeringen se på hvordan dette skal løses i norsk økonomi framover.

Resultatet ble et nytt utvalg ledet av Steinar Holden, som skal belyse utfordringene og bevare trepartssamarbeidet i frontfaget.

Dette er også av interesse for LO Stat og Spekter, som sammen har engasjert Fafo til å se på hvilke utfordringer frontfagsmodellen har i dag – og hva som kan gjøres for å bevare den.

Forskerne Åsmund Arup Seip og Elin Svarstad publiserte rapporten 21. november, og møter til debatt på Kartellkonferansen på Gol 22. november.

Flere farer

Frontfagsmodellen fungerer slik at konkurranseutsatt industri forhandler fram sine lønnstillegg først, som så blir normgivende for resten av arbeidslivet i privat og offentlig sektor.

Kritikerne av modellen de siste årene har pekt på at rammen fra frontfaget oppleves som et absolutt tak når man forhandler i for eksempel offentlig sektor.

Det har gjort at noen av utdanningsgruppene mener de faller etter sammenlignet med grupper i privat sektor med like lang utdanning.

Et annet moment er at frontfagsrammen delvis baseres på anslag over hvor stor den lokale lønnsveksten blir ute i bedriftene. Dette har NHO ansvar for, i forståelse med LO.

Både Delta og Unio har pekt på at disse anslagene ikke alltid har truffet, og at lønnsveksten i industrien i etterkant har vist seg å bli høyere enn det frontfagsrammen tilsa.

LO har hatt et annet utgangspunkt, og viser ifølge Fafo-notatet til at det de siste 20 årene er svært små forskjeller.

Lønnsveksten for offentlig sektor fra 2007 til 2018 er også den høyeste bortsett fra i Tyskland, påpeker LO. Det er heller den økonomiske politikken fra regjeringen og Norges Bank som har fått LO til å be om en utredning av hvordan dette påvirker frontfagsmodellen.

LOs sjeføkonom har påpekt at Norges Bank i for stor grad legger vekt på inflasjonen når den setter renten, og at myndighetene i for stor grad tar hensyn til inflasjonen når de legger opp til stramme budsjetter.

Det svekker arbeidstakernes kjøpekraft, og gjør det vanskeligere å gjennomføre moderate lønnsoppgjør.

Mars 2023: Unio vil sprenge frontfagsrammen – vil kreve mer i lønnsøkning enn industrien

Flere utfordringer

Fafo-undersøkelsen viser også spesifikke utfordringer offentlig sektor har med frontfagsmodellen.

Ettersom andelen med høy utdanning er høy, er det mange som sammenligner seg med funksjonærene i industrien.

Når disse får høyere tillegg enn arbeiderne, skaper det frustrasjon.

Det er også en bekymring blant Fafos informanter om rekruttering til offentlig sektor.

– Modellen skal i utgangspunktet sikre at konkurranseutsatt sektor er lønnsledende, og får beholde den arbeidskraften det er behov for der. Konkurranse om arbeidskraft kan dermed true dermed ett av frontfagsmodellens sentrale elementer, heter det i rapporten.

I tillegg er det flere som påpeker at for stor vekst lederlønninger i staten skaper spenninger.

Et annet element er lønnsveksten i bransjer der det er mange uorganiserte virksomheter og arbeidstakergrupper. Fafo peker på IT og konsulenttjenester som eksempel på arbeidstakergrupper som har hatt en klart større lønnsvekst enn det frontfagsrammen har åpnet for. En informant advarer om at dette kan smitte over på funksjonærer i privat sektor.

Alternativer?

Fafo-notatet vurderer også hvilke alternativer som finnes til frontfagsmodellen, og har sett til nabolandene våre.

Dansk løsning: For å løse problemet med usikkerhet rundt ramma, har Danmark en ordning der lønnsveksten for offentlig sektor reguleres etter resultatet fra privat sektor foregående år. Denne løsningen har blitt vurdert av tidligere Holden-utvalg, og konklusjonen har blitt at det kan føre til en lønnsspiral. Fafo konstaterer også at den ikke løser utfordringer med konkurransen mellom grupper i offentlig sektor, eller utjevner forskjeller mellom privat og offentlig sektor.

Svensk løsning: Det er lenge siden offentlig sektor i Sverige gikk bort fra en fastsatt pott, og lønna blir fastsatt lokalt, kun med en minstepott dersom man ikke blir enige. Lønnsveksten styres likevel gjennom offentlige budsjetter, der det settes av for en lønnsvekst basert på konkurranseutsatt sektor, men med et fradrag for produktivitetsøkning i offentlig sektor. Altså litt som ABE-kuttene staten hadde tidligere. Fafo oppsummerer med at denne løsningen nok gir stor fleksibilitet, men knytter lønnsveksten veldig til virksomhetenes budsjetter.

Ekstrapott: En egen pott til spesifikke grupper som trenger et lønnsløft har blitt lansert flere ganger, både av Sykepleierforbundet og Likelønnskommisjonen. I Danmark ble det i år foreslått at enkelte grupper i offentlig sektor skulle få en ekstra pott. Fafo ser flere problemer med dette, som økt konkurranse om arbeidskraft og dermed lønnsspiral.

Økt produktivitet: Å legge inn krav om produktivitetsvekst i tariffoppgjørene, drøftes også av Fafo. Et eksempel er «Skolepakkene» i 2000 og 2001. Da fikk lærerne større tillegg, mot at de underviste i flere timer. Fafo konkluderer med at dette ikke har blitt et eksempel til etterfølgelse, da effekten ble spist opp i senere år.

Løsning: Lojalitet og tillit

I avslutningen av notatet skriver Fafo-forskerne at frontfagsmodellen har utviklet seg i takt med samfunnsendringene og landskapet av organisasjoner både blant arbeidstakerne og arbeidsgiverne. Det vil nok fortsette.

– Målsettingen har imidlertid alltid ligget fast: frontfagsmodellen skal sikre full sysselsetting, lav inflasjon, og høy produktivitet, står det i rapporten.

Konklusjonen til forskerne er at partene i trepartssamarbeidet må støtte opp om frontfagsmodellen.

– Uten lojale organisasjoner, og myndigheter som respekterer trepartssamarbeidet, bryter frontfagsmodellen sammen. I en urolig tid, der grunnlaget for frontfagsmodellen og det inntektspolitiske trepartssamarbeidet kan komme under press, er det viktig at partene bygger tillit, både seg imellom og til de institusjonene som bære frontfagsmodellen. Det er et felles ansvar, skriver forskerne.