Aslak Bodahl

aslak@lomedia.no

Torsdag 5. mars vedtok Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) arbeidsgivernes forhandlingsposisjon inn i årets lønnsoppgjør. LO har allerede vedtatt sine krav. 

Dermed har partene lagt sine forhandlingssaker på bordet.

23. mars braker det løs. Da starter lønnsforhandlingene med at Fellesforbundet leverer sine krav til Norsk Industri.

Dette oppgjøret avgjør lønna for de fleste som arbeider i Norge.

Viktig for NHO

Det viktigste for NHO i årets lønnsoppgjør er å sikre medlemsbedriftenes konkurransekraft i en urolig tid.

Dette er NHOs utgangspunkt for oppgjøret:

• Årlig arbeidstid skal beholdes på dagens nivå. LO-forbundet Handel og Kontor (HK) har ytret et ønske om en arbeidstidsreform, men de har ikke konkretisert noen krav i forbindelse med dette oppgjøret. 

• Nei til krav om at arbeidsgiverne forskutterer syke-, foreldre- og pleiepenger. 

• Frontfagsmodellen skal ligge til grunn for lønnsdannelsen i Norge. Altså at konkurranseutsatt industri forhandler først, og at det dermed blir førende for oppgjørene i øvrige bransjer.

• Det må gis tilstrekkelig rom for lokale forhandlinger tilpasset den enkelte bedrifts situasjon.

• De sentrale tilleggene ikke må utgjøre en for stor del av rammen i lønnsoppgjørene.

• Det skal ikke inntas nye lønnsgarantier og/eller inngås nye bestemmelser med økte garantiforpliktelser.

• Sentrale tillegg bør skille mellom de overenskomster som har og de som ikke har lokale forhandlinger.

• Ingen automatikk i at minstelønnssatsen skal følge den alminnelige lønnsveksten, verken generelt eller for bransjen.

Reagerer på avslag

Et av LOs krav er ønsket om at arbeidsgiver skal forskuttere syke-, foreldre- og pleiepenger. Nå sier altså NHO blankt nei.

Det får Fellesforbundet, som skal forhandle først med Norsk Industri på arbeidsgiversiden, til å reagere.

– Forskuttering av sykepenger handler om trygghet og rettferdighet. Og det handler om at også våre medlemmer skal ha råd til å betale regningene sine i tide selv om de blir syke, sier leder Christian Justnes til FriFagbevegelse.  

Han sier at kravet om forskuttering av sykepenger ikke er upløyd mark. Justnes minner om at offentlig sektor allerede har dette på plass. Det samme har mange høytlønte grupper.

– Bussjåførene organisert i Fellesforbundet fikk dette på plass i forrige hovedoppgjør, understreker Justnes.

Mange av bedriftene Fellesforbundet organiserer folk i, har denne ordningen som en del av sine lokale avtaler.

– Også blant bedriftene NHO og Ole Erik Almlid organiserer, er forskuttering av sykepenger ganske vanlig. Dette handler om rettferdighet og at folk skal like rettigheter, mener Christian Justnes.

Forberedt på AFP

LO dropper det vanskelige spørsmålet om avtalefestet pensjon (AFP) i denne omgang, men det kan derimot få sitt svar neste år. I februar bestemte LO seg for å utsette kravet om å endre ordningen med ekstrapensjon til 2027.

Det har NHO forberedt seg på og derfor bestemt seg for følgende:

• Endringer i dagens ordning skal ikke medføre økte kostnader eller økt ansvar for bedriftene.

• NHO kan ikke akseptere at streikeretten i mellomoppgjøret utvides ved at det innvilges streikerett for AFP-ordningen i mellomoppgjøret 2027.

• Eventuelle pensjonsrettigheter ut over det som følger av folketrygden, dagens OTP-sats på 2 prosent og AFP skal fortsatt være bedriftens valg, basert på bedriftenes egne vurderinger av behov og evne til å tilby slike ytelser.

• NHO vil ikke akseptere å være med på et felles fremstøt overfor regjeringen som øker bedriftens utgifter til, eller ansvar for tjenestepensjon.  

Dette er LOs viktigste krav

LO vedtok sine krav på representantskapet i februar:

• Økt kjøpekraft. Det vil si at lønnstillegg må være høyere enn prisutviklingen, ergo at du har bedre råd også når vi trekker fra prisveksten. 

• Lavlønnstillegg. De som kommer inn under definisjonen av hva som er lav lønn, skal ha et ekstra lønnsløft. I dag regnes du som lavt lønnet hvis du tjener under 90 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn – det vil si 573.930 kroner.

• Forskuttering av syke-, foreldre- og pleiepenger. Det betyr at arbeidsgiver betaler lønn (eller deler av den) i stedet for at den ansatte må vente på Nav før de få pengene sine.

Slik blir årets oppgjør

Lønnsoppgjøret som Fellesforbundet og Norsk Industri skal i gang med 23. mars, er forbundsvist. Det er også den vanligste oppgjørsformen.

Denne oppgjørsformen betyr at hvert forbund forhandler med sin motpart på arbeidsgiversiden om én og én tariffavtale for seg. Utfallet setter rammen for resten av arbeidslivet.

Alt starter med at Christian Justnes i Fellesforbundet overleverer sine lønnskrav til administrerende direktør Harald Solberg i arbeidsgiverne i Norsk Industri.

Deretter forhandler fagforbundene sine overenskomster – eller tariffavtaler – fortløpende gjennom året.

Aktuelt: Når får du ny lønn? Viktige datoer i årets oppgjør