JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

1. mai 2018: 10 arbeidersanger som får blodet til å bruse

Dette er sangene som får blodet til å bruse på 1. mai

Har du bestemt deg for hvilken side du er på? Kanskje blir du overbevist av disse sangene.

tormod@lomedia.no

Vi har gjennomført en uformell meningsmåling i facebookgruppa Arbeidersanger og funnet ti sanger som får blodet til å bruse 1. mai. Her får du hele lista.

10. Which side are you on?

Tekst og melodi: Florence Patton Reece (1900–1986).

Denne sangen stammer fra den «blodige streiken» i Harlan County i USA på 30-tallet, mellom gruvearbeiderne og gruveeierne. Florence Patton Reece var ektefelle til en gruvearbeider og skal ha skrevet sangen etter at en væpnet bande trakasserte henne og familien på jakt etter ektemannen. Hun fremførte sangen flere ganger i ettertid og spilte den også inn på plate.

Det finnes også en norsk versjon av sangen, med tekst av Harald Rokkones og John-Peder Denstad.

Come all of you good workers / Good news to you I'll tell / Of how that good old union / Has come in here to dwell

refr.

Which side are you on? / Which side are you on?

My daddy was a miner / And I'm a miner's son / And I'll stick with the union / Till every battle's won

refr.

They say in Harlan County / There are no neutrals there / You'll either be a union man / Or a thug for J.H. Blair

refr.

Oh, workers can you stand it? / Oh, tell me how you can / Will you be a lousy scab / Or will you be a man?

refr.

Don't scab for the bosses / Don't listen to their lies / Us poor folks haven't got a chance / Unless we organize

/: refr. :/

Her er kampsakene for årets markering er rundt om i landet

9. Ellinors vise (Sluttsang)

Tekst: Klaus Hagerup (1946–). Melodi: Sverre Kjeldsberg (1946–2016).

Denne sangen kommer fra den radikale venstrebevegelsen på 70-tallet og oppsetningen «Dikt og førbainna løgn» på Hålogaland Teater i 1976, inspirert av en arbeidskonflikt i Bodø. «Ellinor» er en av to butikkarbeidere i Bodø som ble oppsagt etter å ha forsøkt å organisere seg.

Ka e det som æ drømme om / at æ en dag ska våkne opp å vite, / at arbeidet æ leve med, / e mykje mykje meir enn det å slite.

Æ drømme om å være fri / i lag med alle folkan som æ like. / Æ drømme om ei anna tid / da ingen folk e fattige og rike.

Æ drømme om at alle dæm / som trekke garnan langt der utpå sjyen / skal få ei bedre tid i lag med dæm / som jobbe skift på en fabrikk i byen.

Og dæm som har en liten gård, / nån kyr og ei gjeld dem ikkje klare. / Æ drømme at dæm får en vår / dæm bruke te nå’ meir enn det å spare.

Æ drømme at vi får en vår / da undertrøkkinga å jorda stanse. / Ei ny tid kommer sjøl om fjellan står, / og det bli like fint å jobbe som å danse.

8. Thälmann-kolonne

Tekst: Gudrun Kabisch. Melodi: Paul Dessau. Norsk oversetting: Sverre Ingstad.

Dette var sangen til Thälmann-bataljonen i de internasjonale brigadene under den spanske krigen mot fascistene, oppkalt etter den tyske kommunistlederen Ernst Thälmann. Bataljonen hadde også skandinaviske medlemmer.

Spanias himmel tenner sine stjerner / over våre skyttergraver nå, / og morgen hilser fra det fjerne, / snart må vi til nye kamper gå.

refreng:

Vi er langt fra vårt hjem, / men vi stevner frem, / vi kjemper og seirer for deg, Frihet!

For fascister vil vi ikke vike / selv om kuler stadig hagler tett / blant oss står kamerater uten like / og for oss gis ikke no'n retrett.

refr.

Slå på trommer. På med bajonetter. / Fremad marsj. Vår seier er vår lønn, / Røde faner knuser deres rekker. / For fascister finnes ingen bønn.

refr.

Kven talar der du bur? Sjå oversikta her

7. Samholdssangen

Tekst: Arne Paasche Aasen (1901–1978). Melodi: Jolly Kramer-Johansen (1902–1968).

Aasen og Kramer-Johansen samarbeidet om en rekke arbeidersanger til arbeiderbevegelsens propagandafilmer. Denne sangen stammer fra filmen «Det drønner gjennom dalen» fra 1938.

Sleggene synger og hamrene slår, / hør, kamerat, den sangen er vår. / Kom, la oss bære dens malmtunge klang / ut over arbeidets Norge! / Under vårt virke for dagens brød / gir den oss styrke og troens glød. / Sangen om samhold, vår egen sang, / Syng den for framtidens Norge!

Enige skarer i trampende takt / styrket vår sak og øket vår makt. / Når vi i morgen blir tusener til, / så skal du se hva vi evner! / Alle de tause som åket bar / løfter sin panne og gir sitt svar. / Frihet for folket er det vi vil, / når vi til arbeidet stevner!

Veien mot rettferd og lysere kår, / hør, kamerat - den veien er vår! / Gjennom vårt arbeides skapende trang / bygger vi frihetens Norge! / Ingen skal trygle med bøyet rygg, / alle skal heve sin daglønn trygg. / Sangen om samhold, vår egen sang, / syng den for framtidens Norge!

6. De unge slekter

Tekst: Kåre Holt (1916–1997). Melodi: Jolly Kramer-Johansen (1902–1968).

Kramer-Johansen skrev melodien til mange av Arne Paasche Aasens sanger, men det er «De unge slekter» med tekst av Kåre Holt som har fått den største utbredelsen, også utenfor arbeiderbevegelsen.

En gang i fjerne tider / trellet i andres jord / fedre som møtte sulten / uten et ord.

Nådeløs lå en vinter / over vårt nakne land. / Da så de våren komme / kvinne og mann.

Den gang da far min løftet / fanen i tro og tross / sådde han korn og frihet, / sådde for oss.

Over ham sprang en stjerne, / under ham sang en jord. / Slik ble en mann en såmann / for barn og mor.

Over deg sprang en stjerne, / dypt i deg sang et hav! / Dyr var din drøm om freden / som krigen gav.

Du er den unge skaper, / kornet ditt våpen, bror. / Så la din sang få klinge / vidt over jord.

Barn skal bli født og vokse / inn i en ufødt tid. / La dem da modig møte / den gode strid!

Landet ble ditt, og kornet / duver i sol og vind. / Nå skal de unge slekter / høste det inn.

LO tar sangen tilbake: – Vi har en arv det er viktig å ta vare på

5. Fram kamerater

Tekst: Knut Olai Thornæs (1874–1945). Melodi: Victor Ronander (1847–1929).

Thornæs var en norsk pressemann, dikter og politiker fra Kristiansund. Teksten ble først trykt som dikt i Ny Tid 23. desember 1911. Den ble senere til sang, da diktet ble tonesatt av Ronander.

Frem kamerater, frem mot krigerånden, / frem mot vold og barbari. / Slå tyranniet våpnene av hånden, / ellers blir vi aldri fri.

refreng:

Skjønt det er vi som bærer dagens byrder, / vi som legger krefter til, / så er det oss og våre de vil myrde / når vi livets lykke kreve vil.

Tro ikke dem som tenner hatets flamme, / brødre og bak grensen bor. / Vi alle ned blir knuget av den samme / makt som knuger alt på jord.

refr.

Hvis noen gang vi blodig krigsdåd øver, / blir det for å være fri / dem som vår arbeids frukter grusomt røver, / fri for gullets tyranni.

refr.

4. Ung flaggsang (Når jeg ser et rødt flag smælde)

Tekst: Oskar Hansen (1895-1968) Melodi: Johannes Madsen.

Ung flaggsang ble skrevet av journalisten og forfatteren Oskar Hansen til et kretsstevne for Danmarks Socialdemokratiske Ungdom (DSU) i 1923. Sangen blev fort veldig populær i det danske sosialdemokratiet og regnes fortsatt som det danske arbeiderpartiets kampsang.

Når jeg ser et rødt flag smælde / på en blank og vårfrisk dag, / kan jeg høre det sælsomt fortælle / om min verden, mit folk og min sag. / Og jeg rejser mig trodsigt i vrimlen, / mens det kogler af kraft i mit mod, / thi det flag, der nu smældende når himlen, / er jo rødt som mit brusende blod

Jeg har anet slægters striden / imod fremtids fjerne mål. / Jeg har set trælletoget i tiden / blive mænd bag ved kampfanens bål. / Jeg har set den i blafrende storme,- / jeg har elsket dens flammer i strid, / og bag den så jeg arbejdshænder forme / verden om til en lysere tid.

Jeg har set min fader ranke / ryggen op i flagets brus. / Jeg har lyttet og hørt hjertet banke / i dets stolte, befriende sus. / Jeg har elsket dets farve fra lille, / da min mor tog mig op på sit skød / og fortalte mig manende og stille / om en fane så knitrende rød.

Det er sliddets slægters fane / over fronten vid og bred. / Den skal ungdommen ildne og mane, / den skal knuse hvert grænsernes led. / Den var forrest i fredelig færden, / den var forrest i stormklokkens klemt / den er fanen, der favner hele verden – / i dens folder er fremtiden gemt.

«Det er drømmen om framtida, om økonomisk rettferd, om sosial trygghet og brorskap mellom folkene»

3. Frihetens forpost

Tekst: Arne Paasche Aasen (1901–1978). Melodi: Jolly Kramer-Johansen (1902–1968).

Under andre verdenskrig ble «Frihetens forpost» sunget av nordmenn i tyske konsentrasjonsleire. Snart 73 år etter frigjøringsdagen, står sangen fortsatt sterkt.

Ser du byen og hjembygdas lier, / ser du bølgende åser og fjell? / Det er folkets og framtidens Norge. / Det er ditt. Du skal eie det selv. / Kan du høre det duver imot deg / som en sang i den høstlige kveld?

refreng.

Kamerater! Kamerater! / Det er frihetens forpost her nord. / Vi skal bygge, vi skal trygge, / vi skal verge hver fot av dets jord.

Dette hjem er vårt dyreste eie. / Her har slekten i hundrer av år / gjennom hverdagens trofaste virke / ryddet grunnen for arbeidets kår. / Her har fedrene strevet og kjempet / for en framtid som ny er blitt vår.

refr.

Se det lysner av dag over landet, / og det gror selv i kløfter og skar. / La det fylle vårt sinn og vår tanke, / la oss gi det hver evne vi har. / Kan du høre den bruser imot deg / denne sang som i dag krever svar!

refr.

2. Ta hverandre i handa og hold

Tekst og melodi: Stein Ove Berg (1948–2002).

Denne sangen er en favoritt i fagbevegelsen.

Vi har gått under faner og flagg / på en lang vei fra natt imot dag. / Hån og spott har vi tålt, / men vår styrke ble målt / var vi sterkest - vi kjemper i lag.

Det har hendt våre rekker ble brutt / av soldater med kuler og krutt. / Men vår mannsterke hær / med de brukne gevær / sto som fjell, og de seiret til slutt.

Mang en bauta vil stå uten navn / – reist av tårer, av sult og av savn – / over kvinner med mot / som var stamme og rot / for et mai-løv som vi fikk i favn.

Det fins de som har snudd seg og gått, / som tror frihet er no' man har fått. / De vil smi for seg selv, / tror på evner og hell, / slike folk har vår framtid forrådt.

Nei, nå gjelder det mere enn før! / For hvis samholdet rakner og dør, / venter fiender nok / som vil splitte vår flokk. / Og vår flamme blir aske og glør

Du skal synge, men aldri i moll! / Du skal kjempe, men aldri med vold! / Tusener støtter vår sak / så vær stolt og stå rak! / Ta hverandre i handa - og hold.

Gatas parlament – historien om 1. mai

1. Internasjonalen

Fransk originaltekst: Eugene Pottier (1871). Til norsk bokmål: Olav Kringen (1904). Melodi: Pierre Degeyter (1888).

Teksten ble skrevet rett etter nederlaget for pariserkommunen i 1871 av Pottier, som selv var aktivt med i kommunen. Degeyter, som laget melodien, var leder for et arbeiderkor i Lille.

Internasjonalen synges over hele verden på arbeidernes dag, så vel som året rundt. Den ruver fortsatt som sangen over alle 1. mai-sanger.

Opp, alle jordens bundne trelle! / Opp I, som sulten knuget har! / Nå drønner det av rettens velde, / til siste kamp det gjøres klar. / Alt det gamle vi med jorden jevner: / Opp slaver, nå til frihet frem! / Vi intet var, men alt vi evner, / til rydning for vårt samfunnshjem

I høyden vi ei frelse venter / hos guder eller fyrsters flokk. / Nei, selv i samling vi den henter: / i fellesskap vi vinner nok. / Alt det stjålne tilbake vi krever, / og for vår ånd et frihets vern! / Vår egen hammer selv vi hever, / og slår, mens vi har varme jern.

Imot oss statens lover bøyes, / av skatter blir vi tynget ned. / Og fri for plikt den rike føyes; / mens ringhets rett ei finner sted. / Lenge nok vi ligget har i støvet: / Vi stiller likhets krav mot rov. / Mot alle retten skal bli øvet, / slik vil vi ha vårt samfunns lov.

De fyrster har oss slemt bedraget, / Fred mellom oss, foruten svik! / Mot tyranni vi retter slaget, / mot krigen selv vi fører krig! / Kast geværet, la rekkene brytes! / Deres helter vi slett ikke er. / Og mordbud ikke mer skal lydes, / på brødre vi ei skyter mer.

Arbeider, bonde, våre hære / de største er, som stevner frem! / Vår arvedel skal jorden være, / vi sammen bygge vil vårt hjem. / Som av rovdyr vårt blod er blitt suget, / men endelig slår vi dem ned. / Og mørket, som så tungt oss knuget, / gir plass for solens lys og fred

Så samles vi på valen, / seiren, vet vi, at vi får! / Og Internasjonalen / skal få sin folkevår!

Les flere saker om fagbevegelsen, arbeidsliv og politikk på vår forside

Annonse

Flere saker

Annonse