JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Color Line-saken:

Dette svarte næringsministeren da han ble spurt om regjeringens nederlag i Color Line-saken

Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen og regjeringen fikk ikke gjennomslag for utflagging av norske skip. Mandag fortsatte debatten på Stortinget.
NEDERLAG: Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen har i høst argumentert for utflagging av 700 norske sjøfolk i Color Line, men regjeringen måtte gi seg for å få i havn budsjettavtaln med KrF.

NEDERLAG: Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen har i høst argumentert for utflagging av 700 norske sjøfolk i Color Line, men regjeringen måtte gi seg for å få i havn budsjettavtaln med KrF.

Tri Nguyen Dinh

helge@lomedia.no

Næringspolitisk talsperson i Arbeiderpartiet, Terje Aasland, utfordret næringsminister Torbjørn Røe Isaksen i finansdebatten mandag om nederlaget i utflagging av Color Line.

Bakgrunnen er at regjeringen, inkludert Høyre, Frp og Venstre, la fram et statsbudsjett som innebar en forskriftsendring som ville ha ført til en utflagging av 700 norske sjøfolk på Color Line. Dette ble endret i budsjettforliket med KrF.

– Alt som har kommet fra næringsdepartementet til Stortinget er egentlig pålagt av Stortinget og påtvunget en Høyre-statsråd - bortsett fra en ting, og det er viljen til å gjennomføre en forskriftsendring som direkte skulle medføre at norske sjøfolk ble satt i land, mens utenlandske arbeidstakere kunne gå ombord. Næringsministeren har i ganske sterke ordelag, og med et sterkt engasjement, forsvart forskriftsendringen og forsvart behovet for å sette sjøfolkene i land. Nå setter budsjettavtalen strek over hele endringen. Det skal ikke gjennomføres, sa Terje Aasland i sin replikk til næringsministerens innlegg.

– Støtter næringsministeren budsjettavtalen og forliket, eller er det fortsatt sånn at han argumenterer for å sette sjøfolk i land. Hva har endringen vært den siste måneden, ville Terje Aasland ha svar på.

Bakgrunnen er at regjeringen, inkludert Høyre, Frp og Venstre, la fram et statsbudsjett som innebar en forskriftsendring som ville ha ført til en utflagging av 700 norske sjøfolk på Color Line. Noe som ble endret i budsjettforliket med KrF.

Etter fem års kamp for å beholde jobben, kunne Color Line-ansatte Kim og Marika endelige feire seieren

Støtter avtalen

– Svaret på spørsmålet er ja. Det ville vært underlig om en statsråd som er avhengig av Stortingets flertall og Stortingets tillit ikke skulle støtte det som har kommet fram i budsjettforhandlingene, var statsrådens svar.

– Det siste spørsmålet, om hva endringen har vært den siste måneden, forstod jeg ikke helt. Endringen er jo at det har blitt flertall på Stortinget for å la Color Line fortsette som i dag. Og så er det jo ikke slik at dette handlet om å sette norske sjøfolk på land eller ikke. Det handlet om behovet for forutsigbare rammevilkår for norsk maritim næring. Og det vil man nå få. Det er verdt å minne om at noe av det som har vært vanskelig for den maritime næringen har vært krumspring og manglende lydhørhet fra den rødgrønne regjeringen, da sjøfolk og rederiene sammen kom og fortalte hva de trengte. Det fikk de ikke før det ble regjeringsskifte i 2013, svarte Torbjørn Røe Isaksen.

Aasland var ikke imponert over svaret.

– Jeg må si jeg er forundret over svaret. Jeg tolker det slik at næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) ikke har endret syn i spørsmålet om forskriftsendring, men at han aksepterer at stortingsflertallet mener noe annet nå. Det er ikke plutselig blitt flertall på Stortinget. Det flertallet har vært der hele tiden. Men jeg vil også si takk til KrF som klarte å få gjennomslag for dette i budsjettforhandlingene, sier næringspolitisk talsperson i Arbeiderpartiet, Terje Aasland, til FriFagbevegelse.

Følg oss på Facebook!

Kreativt gruppearbeid

Senterpartiets Geir Pollestad har også vært en ivrig forkjemper for å beholde Color Line under norsk flagg.

– I fem år har regjeringen hatt kreativt gruppearbeid for å finne måter å skyve norske arbeidsplasser ut av Norge. Det handler om å selge seg ned i statlige selskap, finne på næringsfiendtlige avgifter og inntil nylig om å bytte ut 700 norske sjøfolk med billigere utenlandsk arbeidskraft. Etter at regjeringen gikk på et tap i denne saken og Color Line fortsatt skal seile med norsk flagg, er det kommet signaler om et behov for trygghet. Hva har statsråden tenkt å gjøre for at norske skip med norske flagg har en større grad av forutsigbarhet enn det har vært tidligere?

– Bekymringen rundt Color Line skyldes at man gjennom et partssammensatt utvalg fikk et flertall for å gjøre den forskriftsendringen som vi foreslo. Vi har støtteordninger som ikke er styrt direkte politisk. Så er det veldig gode nyheter at det er flere skip som flytter hjem, sier Torbjørn Røe Isaksen.

Color Line-ansatte Therese og Per Magne jubler. 700 ansatte får beholde jobben i selskapet

– Dette er en seier for alle internasjonale sjøfolk

Color Line-saken

• I mange år har regjeringen, med Høyre i spissen, ønsket en forskriftsendring som vil la Color Lines to Kiel-ferger seile på Norsk internasjonalt skipsregister (NIS). Da ville norske sjøfolk blitt erstattet med billigere utenlandsk arbeidskraft.

• 700 arbeidsplasser sto i fare da regjeringen la fram sitt forslag til statsbudsjett i oktober i år.

• Endringen ville åpnet for at Color Line kunne flagget ut de to Kiel-fergene ved å flytte dem fra Norsk ordinært skipsregister (NOR) til Norsk internasjonalt skipsregister (NIS).

• KrF og deler av Frp gjorde opprør i forhandlingene og sikret arbeidsplassene.

• Avtalen om statsbudsjett for 2019 mellom regjeringspartiene og KrF stanset forskriftsendringen.

• KrF gikk inn i forhandlingene med krav om å sikre jobbene for de Color Line-ansatte.

• Partiet fikk til slutt med seg regjeringspartiene på å ikke gjennomføre en varslet endring i den såkalte fartsområdeforskriften for utenriksferger.

• På Stortinget har Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt hele veien vært motstander av forskriftsendringen. De har fra starten av jobbet for stanse endringen som de mener ville få ringvirkininger i den maritime næringen, både i Norge og i hele Norden.

• De norske sjømannsorganisasjonene, med Norsk Sjømannsforbund i spissen, har jobbet iherdig for å stanse denne saken siden omflagging ble en reell trussel i 2013 (Høyre og FrP ville se på mulighetene til å endre fartsområdeforskriftene).

Annonse
Annonse

Color Line-saken

• I mange år har regjeringen, med Høyre i spissen, ønsket en forskriftsendring som vil la Color Lines to Kiel-ferger seile på Norsk internasjonalt skipsregister (NIS). Da ville norske sjøfolk blitt erstattet med billigere utenlandsk arbeidskraft.

• 700 arbeidsplasser sto i fare da regjeringen la fram sitt forslag til statsbudsjett i oktober i år.

• Endringen ville åpnet for at Color Line kunne flagget ut de to Kiel-fergene ved å flytte dem fra Norsk ordinært skipsregister (NOR) til Norsk internasjonalt skipsregister (NIS).

• KrF og deler av Frp gjorde opprør i forhandlingene og sikret arbeidsplassene.

• Avtalen om statsbudsjett for 2019 mellom regjeringspartiene og KrF stanset forskriftsendringen.

• KrF gikk inn i forhandlingene med krav om å sikre jobbene for de Color Line-ansatte.

• Partiet fikk til slutt med seg regjeringspartiene på å ikke gjennomføre en varslet endring i den såkalte fartsområdeforskriften for utenriksferger.

• På Stortinget har Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt hele veien vært motstander av forskriftsendringen. De har fra starten av jobbet for stanse endringen som de mener ville få ringvirkininger i den maritime næringen, både i Norge og i hele Norden.

• De norske sjømannsorganisasjonene, med Norsk Sjømannsforbund i spissen, har jobbet iherdig for å stanse denne saken siden omflagging ble en reell trussel i 2013 (Høyre og FrP ville se på mulighetene til å endre fartsområdeforskriftene).