Kenneth Stensrud

Dagsavisen

I 2014 sysselsatte norske bensinstasjoner rundt 12.000 personer. Ti år senere hadde dette tallet sunket til 8.500 – og pilen fortsetter å peke nedover, ifølge en rapport fra Menon Economics.

Endringen kommer først og fremst som en konsekvens av nedgangen i antall bemannede stasjoner, som har gått fra rundt 1.200 til 900 i samme periode, forteller Marianne Bjarstad, områdedirektør for Handel i Virke.

Dersom nedgangen fortsetter i samme tempo, vil antall betjente bensinstasjoner i Norge ha blitt halvert innen 2034.

– Dette merkes først og fremst lokalt hvor befolkningen mister servicetilbudet og samlingsstedet sitt, og lokalsamfunnet mister arbeidsplasser, sier hun til Dagsavisen.

Av de 8.500 gjenværende ansatte i bransjen, er omtrent halvparten under 25 år, ifølge Menon-rapporten.

– Stasjonene er ofte de unges første arbeidsplass, og at disse blir borte er bekymringsverdig i seg selv, mener Bjarstad.

– Mange må spare hardt

Åge Forbord, som jobber på YX Gråmyra i Levanger, er ikke overrasket over at så mange stillinger har blitt kuttet i bransjen hans.

Ifølge ham går en stasjons omsetning ned når stadig flere kunder kjøper strøm i stedet for bensin eller diesel.

– Elbiler fyller ikke vanlig drivstoff som stasjoner er avhengige av for inntekter. Det gjør det vanskelig å gå i pluss. Når inntekten utenfor begynner å forsvinne, går det ofte utover betjeningen inne, sier han.

Selv er han ikke bekymret for stillingen sin, fordi han jobber på en stasjon langs E6 med mange reisende.

For de som jobber på en stasjon langs mindre trafikkerte veier, ute i distriktene, er han derimot mer bekymret. 

– Der er det store utfordringer nå. Mange må spare hardt for å drive økonomisk forsvarlig, sier Forbord. 

Salget av fossilt brensel har snudd

Bransjen har vært gjennom en stor forvandling de siste par tiårene. En av endringene er også svært synlig utad: Mange virksomheter kutter nå ut begrepet «bensinstasjon» til fordel for «energistasjon».

Det er nemlig ikke bare flytende drivstoff som selges der lenger.

Salgsvolumet av bensin og diesel i Norge økte radig fra 1950-tallet og fram til 2010-tallet.

Økningen var nokså jevn helt til toppunktet ble nådd i 2016. Det året ble det solgt over 5.26 milliarder liter bensin og diesel her til lands, ifølge Drivkraft Norge. 

Siden da og fram til 2024 har salget derimot sunket med over 15 prosent.

I samme periode har andelen personbiler som går på bensin blitt redusert med 40 prosent, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

For dieselbiler har nedgangen vært på litt over 21 prosent.

Samtidig har antall elbiler åttedoblet seg på disse åtte årene. Dette har ført til et økt forbruk i elektrisitet for veitransporten.

Elektriske kjøretøy, og antatt kjøring med ladbare hybridbiler, sto for til sammen 29 prosent av de totale kjørelengdene i 2024, ifølge SSB.

Til sammenligning utgjorde andelen kun to prosent i 2015.

Påvirker strukturen til stasjonene

Drivkraft Norge er bransjeforeningen for selskaper som selger flytende drivstoff og energi.

De bruker konsekvent begrepet «energistasjon» når de omtaler det som tradisjonelt sett har vært kjent som bensinstasjoner. 

De har også selv måttet tilpasse seg bransjens forandring. I 2017 byttet de navn fra Norsk Petroleumsinstitutt.

Einar Gotaas, fagsjef i Drivkraft Norge, kjenner godt til statistikken som viser endringen i salg av bensin og diesel til fordel for strøm langs norske veier.

Han tør ikke spå når den siste stasjonen som selger bensin kommer til å stenge pumpene for godt, men erkjenner at behovet for bensin og diesel blir mindre og at det vil påvirke stasjonsstrukturen i Norge.

– Det er fremdeles svært mange kjøretøy som trenger flytende drivstoff, spesielt innenfor tung- og nyttetransport. Disse kjøretøyene vil være på veiene i lang tid framover, sier han til Dagsavisen.

Drivkraft Norge

– Hvis man når vedvarende 100 prosent elbilsalg innenfor tung- og nyttetrafikken også, kan man kanskje begynne å regne seg fram til når den siste dråpen med bensin og diesel forsvinner.

Gotaas tror skiftet fra bensin til strøm også kan ha brakt med seg et økende antall ubetjente stasjoner.

– Det er nok for å møte endringene i markedet og satse mer på andre tilbud som stasjonen har, som mat og drikke. I begrepet «energistasjon» ligger også energi til sjåføren, sier han.

Frykter stasjonsdød i framtida

I takt med at stadig flere kunder lader strøm i stedet for å fylle tanken, blir det mer fokus på salg av mat og andre varer.

– Det er der inntektene er nå. Vi er avhengige av at kundene kommer inn og kjøper noe. Innelokalet på en stasjon mer og mer viktig, mens det som foregår ute, blir mindre relevant, sier stasjonsarbeider Åge Forbord.

Han tror framtida vil bestå av et økt antall ubetjente ladepunkter og flere stoppesteder som minner mer om matkroer enn tradisjonelle bensinstasjoner. 

– Vi går en spennende tid i møte. Hvis alle går over til elbiler, tror jeg det vil bety døden for mange energistasjoner, sier han.