Tori Aarseth

tori@lomedia.no

Onsdag ettermiddag falt dommen i den mye omtalte saken mot Stendi, tidligere Aleris Ungplan & BOI. Fagforbundet har bistått 24 av sine medlemmer som alle har jobbet som selvstendig næringsdrivende konsulenter i Stendis botilbud for personer med psykisk sykdom og rusproblematikk. De 24 har krevd å bli ansett som fast ansatte, og få etterbetalt overtidstillegg, feriepenger og pensjon for til sammen 33 millioner kroner. Rettssaken gikk over tre måneder i Oslo tingrett i vår.

p

En delt dom

Rettssakens spørsmål har handlet om hvorvidt saksøkerne er å anse som ansatte eller selvstendig næringsdrivende. Tingrettens dom gir 12 av de 24 saksøkerne delvis medhold, mens Stendi frifinnes i 11 av sakene. Erstatningssummen de 12 er tilkjent, er også mye lavere enn det opprinnelige kravet.

For de som har fått medhold i å bli ansett som fast ansatte, har retten avvist at de har krav på etterbetaling av lønn bakover i tid: «flertallet (har) kommet til at de som har vært reelle arbeidstakere bare kan kreve ytelser som arbeidstakere fra de fremsatte krav om det», heter det i dommen. Saksøkerne har heller ikke fått medhold i kravet om etterbetaling av feriepenger. De av saksøkerne som regnes som arbeidstakere, får medhold i kravet om etterinnmelding i pensjonsordningen, men kun fra kravet ble fremsatt.

Fem ansett som oppdragstakere

Ingen av partene har fått tilkjent saksomkostninger fullt ut. Dette er fordi begge parter har vunnet vesentlige seiere i dommen.

De fleste av saksøkerne hvor dette ble vurdert, ble ansett som arbeidstakere. Men for mange kom retten til at de ikke hadde økonomiske krav fordi kravet ble fremsatt etter de hadde sluttet. Dermed tok ikke retten stilling til hvorvidt de reelt sett var å anse som arbeidstakere.

Fem av saksøkerne ble klassifisert som oppdragstakere, og Stendi fullstendig frikjent i deres saker. Retten la blant annet vekt på at disse saksøkerne var klar over hva det ville si å være selvstendig næringsdrivende, og at de hadde foretrukket dette selv.

Dermed har Stendi fått medhold i sin argumentasjon for disse fem. Saksøkernes advokat mener at denne holdningen er feil, fordi man ikke skal kunne velge å avstå fra vernet arbeidsmiljøloven gir.

– Abnorme erstatningskrav

Stendi har hele tiden fastholdt at saksøkerne har vært reelle næringsdrivende, og at de har valgt denne arbeidsformen selv.

– Bildet av Aleris som en slags storkapitalistisk virksomhet som bare er ute etter profitt, stemmer ikke. Administrerende direktør Erik Sandøy har forklart at hans fokus helt siden begynnelsen, var brukerne, sa Stendi-advokat Eirik Edvardsen i retten.

I sluttprosedyren argumenterte Edvardsen også med at saksøkerne har fremmet «abnorme erstatningskrav». Bakgrunnen er at saksøkerne mener det kun er de lovstridige delene av konsulentkontrakten som skal kjennes ugyldige. Med denne fremgangsmåten blir erstatningen beregnet på grunnlag av konsulenthonoraret, som ligger høyere enn en vanlig lønn nettopp fordi det skal dekke overtid, feriepenger, sykepenger og pensjon. Derfor har Stendi ment at man heller må innplassere saksøkerne i selskapets lønnsstige. Saksøkerne fikk ikke medhold på dette punktet.

p

Fant ikke økonomiske hensyn

Tingretten fant heller ikke bevis for at Stendi hadde brukt konsulenter av økonomiske hensyn, slik saksøkerne argumenterte.

– Vi vil nå sette oss grundig inn i tingrettens konklusjon. Dommen har gitt oss rett i de prinsipielt viktige spørsmålene. Blant annet har Oslo tingrett slått fast at det ikke er belegg for å si at Aleris Ungplan & BOI AS har hatt noen økonomiske motiver for å bruke selvstendig næringsdrivende konsulenter, skriver advokat Eirik Edvardsen i SANDS på vegne av Aleris/Stendi.

– Nedslående

– Denne dommen er nedslående. Jeg er veldig skuffet over at tingretten har kommet fram til at ikke alle omsorgsarbeiderne er omfattet av vernet i arbeidsmiljøloven. Dessuten mener jeg det er feil fortolkning av loven, skriver advokat Kjetil Edvardsen, som representerte saksøkerne, i en pressemelding.

Fagforbundet-leder Mette Nord uttrykker også skuffelse.

– Vi er skuffet over at retten ikke har vært tydelig på arbeidstakerbegrepet og arbeidsgivers ansvar. Denne dommen bidrar ikke til et ryddig arbeidsliv, skriver Mette Nord.

– Vi vil nå gå grundig inn i dommen og ta stilling til hvordan vi skal følge opp denne saken, både juridisk og politisk, skriver hun.

Fryktkultur og underbemanning

Da saken sprakk i media i fjor høst, var det først og fremst konsulentenes historier om fryktkultur, underbemanning og uforsvarlige arbeidstider som sto i sentrum.

Flere av de 24 saksøkerne forklarte i retten at de har følt at de ikke hadde noe annet valg enn å akseptere å gå uforsvarlig lange vakter med flere våkne døgn i strekk, av frykt for å miste jobben. Som konsulent er man nemlig ikke garantert arbeid, og man har heller ingen oppsigelsestid.

– Det verste er det psykiske presset, å lure på om jeg får timer neste måned. Når vaktboka ble lagt ut, så kasta folk seg over den som villdyr etter mat. Det gjør noe med psyken å jobbe slik fra dag til dag, forklarte en av saksøkerne.

Flere av dem fortalte også om fysiske og psykiske plager som følge av arbeidet.

p

Politisk betent sak

Utenfor rettssalen, har Stendi-saken også blitt en del av debatten om private velferdsaktører. Både Hadia Tajik (Ap), Audun Lysbakken (SV) og Bjørnar Moxnes (R) har vært innom tilhørerbenken i rettssalen i løpet av våren.

Senterpartiets Per Olaf Lundteigen har på sin side stilt spørsmål i Stortinget til arbeidsminister Anniken Hauglie (H) om hvorvidt hun ser problematiske sider ved å bruke selvstendig næringsdrivende konsulenter i offentlig finansierte velferdstjenester.

– Man kan ikke bruke selvstendig næringsdrivende dersom personens arbeid og karakter i realiteten er å defineres som en fast ansatt. I Aleris (Stendi) sitt tilfelle så får vi det avklart i løpet av noen måneder, svarte Hauglie da.