Arbeidsavklaringspenger:
Elisabeth i AAP-aksjonen møtte Isaksen: – Han stenger i alle fall ikke døra
Da regjeringen endret AAP-ordningen, visste den at noen flere ville miste arbeidsavklaringspengene sine tidligere enn før, sier arbeids- og sosialministeren.
Arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen møtte leder i AAP-aksjonen Elisabeth Thoresen i går. Han sier forskere undersøker om endringene i ordningen med arbeidsavklaringspenger fungerer slik politikerne tenkte. – Det kan være aktuelt å gjøre justeringer før evalueringen er ferdig, sier han.
Jan-Erik Østlie
yngvil@lomedia.no
Torbjørn Røe Isaksen sier «det gjør sterkt inntrykk på ham» å høre om syke som har fått dårligere økonomi, flere bekymringer og dårligere helse når Nav stopper arbeidsavklaringspengene deres.
Samtidig har han ingen planer om å endre ordningen med arbeidsavklaringspenger nå, fortalte han i møte med Elisabeth Thoresen og Rolf Erik Johansen fra AAP-aksjonen i departementet denne uka.
AAP-aksjonen kjemper for at syke og uføre skal sikres en inntekt helt til de er ferdig avklart til uføretrygd eller arbeid - og slippe å måtte søke om sosialstønad. Det er alternativet for mange som mister arbeidsavklaringspengene sine.
AAP-aksjonen, som ble grunnlagt for ett år siden, har nå 1400 betalende medlemmer og 14.000 følgere på Facebook.
– Venter ikke resultater i morgen
– Vi er ikke nærmere noen løsning, sier de to AAP-aksjonistene når FriFagbevegelse intervjuer dem etter møtet.
– Vi forventer heller ikke resultater «i morgen», sier Rolf Erik Johansen.
– Arbeids- og sosialministeren stenger i alle fall ikke døra. Vi er glade for å ha en direkte dialog med statsråden, sier Elisabeth Thoresen.
Røe Isaksen har invitert AAP-aksjonen til et nytt møte i januar 2021.
– Kan være aktuelt med justeringer
Det er over to år siden endringene i AAP-ordningen trådte i kraft.
– Politikkendringer må fungere. Man må sjekke om de fungerer, sier Torbjørn Røe Isaksen til FriFagbevegelse etter møtet med AAP-aksjonen.
– Evaluering og forskning på omleggingen i 2018 pågår. Vi har ikke planer om å endre på det som ble gjort i 2018 før evalueringen er ferdig, sier han.
– Det kan være aktuelt å gjøre justeringer før det også, legger han til.
AAP-aksjonen mener det er nok bevis for at endringene bare har gjort vondt verre for mange syke.
– Mange av lidelsene folk har tar årevis å få avklart og få behandlet, ofte veldig mye lenger enn tre år, som nå er maksgrensa for hvor lenge man kan få arbeidsavklaringspenger. Mange har sammensatte lidelser, sier Elisabeth Thoresen.
Året uten inntekt
AAP-aksjonen tok blant annet opp «karensåret» som ble innført i 2018: Ett år uten støtte for folk som ikke er ferdig utredet til verken jobb eller uføretrygd når de har fått arbeidsavklaringspenger i tre år.
I møtet fortalte Elisabeth Thoresen om syke mennesker som får enda dårligere økonomi, enda flere bekymringer i livene sine og dårligere helse når Nav stopper arbeidsavklaringspengene deres.
– Hvilket inntrykk gjør det på deg å høre om disse menneskene, Torbjørn Røe Isaksen?
– Alle enkeltskjebnene Elisabeth fortalte om gjør et sterkt inntrykk selvfølgelig. Men som politiker er jeg nødt til å også se hele systemet, svarer han.
– Vurderte de som jobbet med forslag til lovendringene hvordan innføringen av karensåret ville kunne ramme folk og deres familier?
– Da var ikke jeg i departementet. Jeg kan ikke svare konkret på hva den politiske ledelsen da vurderte og ikke, svarer Røe Isaksen.
Han legger til:
– Når man gjennomfører endringer i politikk, så vurderer man alltid alle sider ved den.
– Da karensperioden ble innført, så visste man at noen flere ville miste arbeidsavklaringspengene sine tidligere enn før, sier han.
Bedre rettigheter med jobb
Røe Isaksen forteller at han diskuterte arbeidslinja som prinsipp med AAP-aksjonen.
– Arbeidslinja er veldig viktig å opprettholde. Velferdssystemet må bygge opp under den. I Norge har du klarere rettigheter hvis du har vært i jobb og blir syk enn hvis du bare har nedsatt arbeidsevne uten at det kan knyttes til sykdom, sier Røe Isaksen.
– Ikke alle blir friskere av å jobbe
AAP-aksjonen avviser at de er mot arbeidslinja.
– Arbeid er god medisin for noen, men ikke for alle. Virkeligheten er ikke sånn for alle at de blir friskere av å jobbe, sier Rolf Erik Johansen.
– Folk søker om arbeidsavklaringspenger fordi de er for syke til å jobbe. Ikke fordi de ikke vil jobbe, sier Elisabeth Thoresen.
– Mange opplever at Nav bare vil ha dem ut i arbeid, mens de syke er mest opptatt av å bli friske. Så friske at de greier å stå opp om morgenen, ta en dusj, og ta vare på ungene sine. Men Nav møter mange av dem med jobbsøkerkurs eller arbeidstiltak.
– Vi ønsker ikke å svartmale Nav, understreker AAP-aksjonens Rolf Erik Johansen. Han har selv vært alvorlig syk, og fikk svært god oppfølging fra sitt lokale Nav-kontor. Han ble frisk igjen og er i full jobb.
– Vi ønsker ikke å svartmale Nav, understreker AAP-aksjonens Rolf Erik Johansen. Han har selv vært alvorlig syk, og fikk svært god oppfølging fra sitt lokale Nav-kontor. Han ble frisk igjen og er i full jobb. Rolf Erik Johansen i AAP-aksjonen.
Jan-Erik Østlie