Torgny Hasås

torgny@lomedia.no

Endelig er Europa-utredningen klar. For fem år siden vedtok landsmøtet i Fellesforbundet et krav om at det skulle gjennomføres en offentlig utredning om hvordan EØS-avtalen påvirker det norske samfunnet.

De ønsket også en utredning om alternativer til EØS-avtalen. LO-kongressen sluttet seg til kravet på kongressen i 2022.

Sobert kunnskapsgrunnlag

Deres egen Line Eldring ledet utvalgsarbeidet, og kan nå legge fram en 384 sider tykk utredning. Eldring er avdelingsleder for samfunnspolitisk avdeling i forbundet.

Fellesforbundet har ikke fått en utredning om alternativene. Det ville ikke regjeringen ha noe av.

– Tror du Fellesforbundet blir fornøyd med utredningen?

– Det håper jeg. Det de får er et oppdatert kunnskapsgrunnlag, sobert og med mye relevant informasjon. Dette er nyttig uavhengig av hvor man står i EU-debatten, svarer Eldring.

Tre ganger så tykk

Solberg-regjeringen avviste blankt behovet for en ny utredning om Norges forhold til EU. Men da Støre ble regjeringssjef, ble det et punkt i regjeringserklæringen om at det trengtes en ny.

Den forrige kom i 2012, og var ledet i Fredrik Sejersted. Den var nesten tre ganger så tykk som dagens utredning.

Ingen alternativer

I Fellesforbundets vedtak kreves det at utvalget skulle utrede alternativer til EU. Det ville ikke ha regjeringen ha med i mandatet.

Men utvalget har sett nærmere på tre land som har en annen tilknytning til EU enn EØS-avtalen eller fullt medlemskap. Det er Sveits, Storbritannia og Canada.

Sveits har en rekke separate, sektorbaserte avtaler, som må oppdateres jevnlig. Det betyr at landet bare delvis deltar i det indre markedet. «Tilknytningsformen sikrer heller ikke stabile og forutsigbare rammer for samarbeidet, verken for Sveits eller EU», konkluder utvalget.

Taper på brexit

Utvalget er enda mer negative når de vurderer Storbritannias situasjon etter brexit, da landet meldte seg ut av EU.

 «Avtalen innebærer at Storbritannia står utenfor det indre marked. (…) det (er) sterke holdepunkter for at brexit så langt har hatt merkbart negative effekter på økonomien i Storbritannia. Økonomisk forskning viser i all hovedsak at britisk økonomi samlet sett har blitt rammet negativt av brexit.» skriver utvalget.

Positivt for Norge

Når det gjelder Norges forhold til EU gjorde Europa-utredningen fra 2012 et overslag over hvor stor positiv effekt EØS-avtalen hadde hatt for Norge.

 De mente at med tilgang til EUs indre marked ville Norge ha en vekst i bruttonasjonalprodukt (BNP) på 1,8 prosent fram til 2002.

 Ifølge nyere forskning som utvalget viser til, har denne effekten økt. Anslaget over vekst i BNP vil være betydelig høyere enn 1,8 prosent for EUs medlemmer.

 «Dette vil også være tilfelle for Norge», skriver utvalget.

Ståsted og ekspertise

Denne konklusjonen står et samlet utvalg bak.

Utvalget har ikke vært et partssammensatt utvalg, men medlemmene har hatt både et ståsted og sin ekspertise med seg.  

Eldring selv har i mange år forsket på europeisk arbeidsliv, og jobber i Fellesforbundet. Et annet medlem er Knut E. Sunde, som er forhandlingsleder for Norsk Industri i frontfaget, men er også samfunnskonom. Et annet medlem er Christian Anton Smedshaug som er økonom og medlem av Senterpartiet.

Mindretall

På to punkter har det vært uenighet i utvalget. Begge mindretallsmerknadene er det Smedshaug som står for. Det ene gjelder om Norge bør videreføre klimaarbeidet.

Det andre punktet Smedshaug var uenig i, var formuleringen om «at Norge (bør) foreta et taktskifte i vårt samarbeid med EU for å trygge vår sikkerhet, gjennom ytterligere å forsterke båndene til våre europeiske allierte og naboer.»

Selv om ikke Smedshaug har tatt dissens på flere punkter har han skrevet inn flere særmerknader der han utdyper sine standpunkter.

 – Jeg er overrasket over at det ikke er flere dissenser, sier Eldring.

Arbeidslivet

Da Fellesforbundet fattet sitt vedtak, var det naturligvis først og fremst arbeidslivspolitikk de var opptatt av.

Utvalget kommet med seks tilrådninger i arbeidslivskapittelet:

• De etterlyser en klar norsk strategi for rekruttering av arbeidskraft.

• Videreføring av tiltak for å et organisert arbeidsliv og bekjempe arbeidslivskriminalitet.

• Bruke handlingsrommet og sikre at tiltakene blir håndhevet.

• Norske myndigheter bør komme inn i tidlige faser av utformingen av regelverk på arbeidslivsområdet i EU.

• Styrke myndighetenes innsats for kontroll og håndheving av regelverket innen transportsektoren,

• Styrke samarbeidet mellom partene i arbeidslivet og myndighetene for å fremme felles interesser på arbeidslivsområdet.

– Er ikke dette litt vagt?

– Det jeg synes er bra, er at vi har fått en enstemmig oppslutning om den norske arbeidslivsmodellen. For oss som jobber tett på disse sakene, kan det se litt vagt ut, men det er viktig å få en bred enighet, sier Eldring.

Politiske floker

Hun mener også at det ikke har vært utvalgets oppgave å gå inn og løse politiske floker. Akkurat nå vurderer for eksempel Efta-domstolen et spørsmål om innleie av arbeidskraft.

– Det har ikke vært vår oppgave å gå inn og vurdere slike spørsmål, sier hun.

Men hun har et råd til norske politikere som skal utforme politikk, ikke bare innen arbeidsliv, men innen alle politiske områder.

Nabolagssjekk 

– Ta en nabolagssjekk, sier hun. Med det mener hun at det kan være lurt å se hvordan nabolandene har gjennomført politikk på området før en setter i gang utvikling av politikk.

Dette har hun lært av Danmark.

Det som har slått Eldring i arbeidet er hvor omfattende samarbeidet mellom EU og Norge er, og hvor omfattende EØS-avtalen er.

Handlingsrommet

Hun har også lagt merke til at flere og flere direktiver i EU blir sektorovergripende. Det betyr at en del av et direktiv kan være EØS-relevant, mens en annen del ikke. Det er bare den delen som er EØS-relevant som Norge er forpliktet til å innføre i norsk lovgivning.

Et sentralt begrep i debatten om EU har vært «handlingsrom». Utvalget har derfor fått i mandat å vurdere dette.

Ikke overraskende anbefaler utvalget at det er viktig at regjeringen sørger for at norske aktører kommer tidlig inn i arbeidet når EU utformer sitt regelverk.

De mener også at Norge bør bruke sine muligheter for å delta i behandlinger av saker som kommer opp for Efta- og EU-domstolen. Dessuten anbefaler de at der regjeringen er i tvil om en tolkning av EØS-avtalen, bør en søke en avklaring i domstolene før politikken blir vedtatt.

ACER

I utredningen er utvalget klar på at EØS-avtalen er et demokratisk dilemma. Vi er ikke med på å vedta våre egne lover.

Utvalget gjentar et standpunkt som også kom fram i 2012-utredningen. En utvikling innen EU har vært at EU har opprettet flere byråer innenfor visse sektorer. Et eksempel er EUs energibyrå ACER. Et annet er EUs arbeidsmarkedsbyrå ELA.

Vil endre grunnloven 

Norges forhold til disse byråene har vært gjennom store politiske debatter. Mye av debatten har dreid seg om prosedyrer og hvilket stortingsflertall som har rett til å vedta disse lovene.

Utvalget mener at det bør gjøres en endring i Grunnloven som avklarer hvordan overføring av myndighet til disse byråene skal skje.

Dessuten kommer de med en påpekning som for mange er selvsagt: Norsk lov må skrives på norsk. I dag er det ikke alltid at det foreligger en norsk versjon av en EØS-rettsakt når vedtaket fra EU faktisk er norsk lov.