Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

Omtrent 2000 russiske sjøfolk er ansatt i den norske flåten, ifølge Forsvarets Forum.

112 russiske kapteiner har fått dispensasjon til å føre skip under NIS-registeret bare i perioden fra 1. januar 2023 til 16. mai 2024.

Samtidig fører Russland krig mot Ukraina og Nato understreker at Kina er en trussel mot Vesten.

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) sier at bruken av russiske og kinesiske kapteiner er noe vi må følge med på, men vil ikke være med på at det automatisk er et problem.

– Vi kommer fra en tid hvor det var veldig mange nasjonaliteter ombord i norskeide skip. Nå må vi må ha større oppmerksomhet om det og være trygge på at vi har en forsvarlig sikkerhetframover, sier Jonas Gahr Støre til FriFagbevegelse.

Dialogmøte

Torsdag møtte statsminister Jonas Gahr Støre ulike etater og organisasjoner innen maritim næring til dialogmøte om maritim sikkerhet og beredskap i en skjerpet sikkerhetspolitisk tid. Fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss (Ap), forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) og statssekretær Hans-Petter Aasen (Sp) i Justis- og beredskapsdepartementet deltok også.

Dystert bakteppe

Støre startet sin innledning med å presentere et bakteppe: En skjerpet, usikker og farlig situasjon sikkerhetsmessig. Tidenes forsvarsplan med en historisk satsing på forsvar.

– Maritim sikkerhet er nasjonal sikkerhet. Norske havner er sentrale logistikk-knutepunkt. Vi har havner, som med unntak av tre er stengt for utenlandsk trafikk. Vi har redusert maksimalt antall liggedøgn i norske havner. Vi har digitale trusler. Vi følger EUs sanksjonstiltak for innreiseregler. Og vi følger nøye med om det kan være rom for ytterligere innstramminger. Det er ingen som er ferdig opplest på dette, sa Jonas Gahr Støre.

Mer bekymret

Administrerende direktør i Norsk Sjøoffisersforbund, Hans Sande, er bekymret for denne situasjonen.

– Vi har tatt opp at PST (Politiets sikkerhetstjeneste) har uttrykt bekymring når det gjelder russiske sjøfolk i norske farvann. Det må vi ta seriøst. Jeg mener det blir lagt for mye vekt på de kommersielle konsekvensene av å innskrenke adgangen til russere. Det er mange måter å innskrenke deres mulighet til å kunne utføre og observere kritisk infrastruktur på i Norge som skal brukes i krig og fred, sier Hans Sande til FriFagbevegelse.

– Losplikten er blant annet en ting. Den er de fritatt for. Vi mener de kan tas fra retten til å seile uten los, slik at vi kan komme å få bedre kontroll over de fartøyene, mener Sande.

Samtidig er han innforstått med at det er rederier som er helt avhengig av russiske sjøfolk, og at det har kommersielle konsekvenser å erstatte de.

Løpende kontakt

Statsminister Jonas Gahr Støre og fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss legger stor vekt på å ha en løpende kontakt med de tre sjøfartsorganisasjonene.

– Vi må sammen arbeide for å styrke beredskapen og forhindre sikkerhetstruende maritim virksomhet, sier Næss.

– Vi er opptatt av at det vi kan måtte gjøre i en krise- eller krigssituasjon skal være til nasjonens beste. Da vil sjøfolkene være noen vi vil ta godt vare på, gitt vår bakgrunn og maritime historie, sier Jonas Gahr Støre til FriFagbevegelse

Han har registrert synspunktene som har kommet inn overfor forslaget til endringer i sivilbeskyttelsesloven, som mange mener er for inngripende. Blant annet ligger det inne forslag om at myndighetene i en sikkerhetspolitisk krise eller krig kan fastsette forskrift om suspensjon av streikeretten.

– Vi har en god dialog med partene og lytter til dem. Det er den norske modellen i praksis. Jeg har stor tro på at vi kan gjøre justeringer og tilpasninger på dette. Dette med å innskrenke retten til streik er et av temaene vi skal se nærmere på. Jeg skal lytte til partene som jeg har for vane å gjøre, sier Støre.

Godt møte

Forbundsleder i Norsk Sjømannsforbund, Kurt Inge Angell, mener møtet på Statsministerens kontor var veldig bra.

– Jeg føler at vi ble lyttet til, og vi lyttet også til andre, sier Angell til FriFagbevegelse.

Han gjorde Støre oppmerksom på viktigheten med å få på plass en plan om hvordan Norge skal ta vare på sjøfolk, både fysisk og psykisk, etter å ha deltatt i en eventuell krigssituasjon. Det er også viktig å klargjøre hvorvidt sivile sjøfolk blir stridende i en krigssituasjon. Dette kan være ulovlig i henhold til lover og regler, påpeker Angell.

Hva med krigssituasjon?

Angell fikk blant annet pratet med forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) under møtet.

De er begge fornøyd med at det er satt i gang en utredning om grensegangen for norske sjøfolk og om sivile sjøfolk kan bli stridende i en krigssituasjon.