Merete Holtan Garté (tekst)

merete.holtan.garte@lomedia.no

Erling Magne Hind (68) fra Brøstadbotn i Troms jobbet 20 år i Statens vegvesen, de fleste av dem i tunnel. Da Hind var 47 år, ble han uføretrygdet, og har mottatt uførepensjon fram til han i fjor skulle gå over til alderspensjon.

Det var i den transaksjonen det gikk galt for Statens pensjonskasse, og Hind raste på lønnstrinnstigen.

• Dette er snittlønna i over 300 yrker

Beskjed om at han hadde fått for mye

Den tidligere Vegvesenet-ansatte forteller at han i første omgang fikk et brev fra Pensjonskassen han ikke stusset særlig over.

– Brevet fortalte meg hva jeg ville få i pensjon når jeg gikk over til alderspensjon. Jeg skulle få 200 kroner mindre i måneden enn på uførepensjon, og det godtok jeg. Jeg hadde snakket med en del andre i samme situasjon, som hadde fått omtrent det samme.

To måneder senere kom et nytt brev fra Statens pensjonskasse.

– Der sto det at jeg skulle få 1036 kroner mindre i måneden enn tidligere, og at jeg hadde fått 171.000 kroner for mye i løpet av de 20 årene jeg har mottatt uførepensjon. Og jeg fikk ingen forklaring på vedtaket, sier Erling Magne Hind.

Minus åtte lønnstrinn

Det ble startskuddet for det Hind kaller en 14 måneders «horribel» kamp for å få det han hadde krav på. Den tidligere anleggsarbeideren anket avgjørelsen, men fikk ikke gehør.

Han argumenterte med at han som uføretrygdet hadde fått ytelse etter lønnstrinn 28, men at alderspensjonen var basert på lønnstrinn 20.

– Pensjonskassen satt på en skriftlig korreksjon fra Statens vegvesen, mottatt i oktober 1999, som bekrefter at jeg skulle ha lønnstrinn 28. Jeg sendte også inn tidligere pensjonstrekk og lønnsslipper fra de tre siste årene jeg var yrkesaktiv, men de nektet å godta dokumentasjonen, forteller 68-åringen, som ikke ga seg.

Men han tok seg god tid før han igjen tok kontakt med Pensjonskassen.

– Jeg ville klare meg selv, og vinne denne kampen. Men jeg trengte litt tid.

• Finske Peter Barkar levde med dobbel boliggjeld og trusler mot seg og familien. Så kom han til norsk anleggsbransje

– Jeg visste jeg hadde rett

68-åringen fra Troms forteller at han aller først måtte kjøle seg kraftig ned.

– Jeg var jo sint. Men det nytter det ikke å være hvis du skal nå fram i dette systemet, det blir bare tull.

Hind var i flere år tillitsvalgt på arbeidsplassen, og har skrevet mange protokoller.

– Men det var lenge siden, og nå måtte jeg finne den rette måten å formulere meg på. Jeg tenkte og spekulerte, og saken halte ut. Jeg hadde mange ganger lyst til å gi opp, men jeg visste jo at jeg hadde rett, sier han.

Anket til Trygderetten

Erling Magne Hind skrev til slutt en ny anke. Denne gangen sendte han den til Trygderetten.

– Da snudde Pensjonskassen. Det var tydelig at de ikke ville ta saken til retten, sier Hind.

Etter en stund ble pensjonisten presentert for en ny utregning, ifølge Hind den fjerde og siste. Her var lønnstrinn 28 tatt i bruk, noe som gir 68-åringen 2.000 kroner mer i måneden enn Pensjonskassens forrige estimat.

I tillegg fikk Hind beskjed om at han i de 20 årene han har mottatt uføretrygd, har fått for lite, og har til gode et beløp på 100.999 kroner. Dermed får han igjen et stort beløp – i stedet for å måtte betale inn over 170.000 kroner.

– Er du glad nå?

– Ja - men om det er rett denne gangen, det aner jeg ikke. Jeg har ikke noe trua på dem lenger – jeg er blitt presentert for så mange ulike tall.

Følg oss på Facebook.

Norsk Arbeidsmandsforbund: – Betenkelig

68-åringen har sendt den siste dokumentasjonen over til Norsk Arbeidsmandsforbund, som han har vært organisert i gjennom hele yrkeslivet. Forbundet ble informert om saken på et tidspunkt da Statens pensjonskasse jobbet med en ny og siste utregning for Erling Magne Hind, og så ingen grunn til å gripe inn på det tidspunktet.

Nå anser både forbundet og Hind saken for løst.

– Men det er betenkelig at det ikke hadde skjedd om ikke mannen selv hadde stått på. Hadde han akseptert vedtaksbrevet han fikk, hadde han sittet med en mye lavere pensjon, sier Helge Haukeland, nestleder i Norsk Arbeidsmandsforbund.

– Alle kan gjøre feil, men Statens pensjonskasse var seige i dette tilfellet - før de tok affære, legger han til.

– Vær skeptisk!

Helge Haukeland mener at Pensjonskassen skal ha ære for at de slutt ryddet opp, men at saken forteller oss at hver og en av oss må være årvåkne.

– Pensjon er komplisert, så det kan være lurt å få en nabo eller en venn, en sønn eller en datter til å se på pensjonsvedtaket sammen med deg, råder Arbeidsmandsforbundets nestleder.

Det er Erling Magne Hind enig i. Selv fikk han datahjelp av datteren til å sende inn anke og dokumentasjon. Og den tidligere anleggsarbeideren vil gjerne advare andre nyslåtte pensjonister.

– Vær skeptisk! Gå gjennom saken din og se om vedtaket er logisk. Jeg skulle gjerne vært denne kampen foruten, men er glad jeg tok den. I dag betyr det at jeg har 2.000 kroner mer å rutte med i måneden. Etter deres regning, legger Hind til.

Statens pensjonskasse: – Avhengig av arbeidsgiver

Sivert Almvik, kommunikasjonsrådgiver i Statens pensjonskasse, sier at SPK ikke kan kommentere enkeltsaker.

– Men generelt vil jeg si at vi er avhengig av det vi får sendt inn av informasjon fra arbeidsgiver. Får vi korreksjoner, er vi pliktig til å beregne pensjonen på nytt, dermed kan det bli flere utregninger.

Almvik oppfordrer medlemmer til å gå inn på SPKs nettsider og se på sin egen registrerte historikk. I et innlegg på pensjonsbloggen.spk.no med overskriften «Har dere rett info på meg?» kan du lese om hva det er du bør sjekke.

– Er stillingsforholdene som rapportert inn av arbeidsgiver riktig? Er de ikke det, bør du først ta kontakt med arbeidsgiver for å korrigere, og så eventuelt oss, sier kommunikasjonsrådgiveren.

Les også:

Daniel overlevde to års tortur i usbekisk fengsel – da han kom hjem til Norge var gjelda skyhøy og leiligheten tvangssolgt

Fire år er gått siden Ramunas Gudas ble kvestet for livet i heisen – nå fortsetter kampen for erstatning