Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

Erna Solberg svarer på direkte spørsmål fra FriFagbevegelse at det er uaktuelt å legge mer penger på bordet for å sikre partene i arbeidslivet en ny AFP-avtale.

– Vi har sagt at vi skal ha AFP med en fordeling hvor statens bidrag er som i dag. Vi skal ikke øke dagens bidrag, poengterer hun overfor FriFagbevegelse etter de tre regjeringspartienes felles pressekonferanse onsdag.

Fra pressekonferansen: Høyre, Venstre og KrF lover nye kutt i formuesskatten

AFP (avtalefestet pensjon) er enkelt sagt arbeidslivets pensjonsordning for dem som står i arbeid til de har fylt 62 år eller lenger. Du må jobbe i en bedrift med tariffavtale for å ta del i avtalen.

Ytelsen er livsvarig og kan tas ut fra du fyller 62 år, hvis du fyller enkle vilkår.

Ordningen så dagens lys i 1988, for å gi arbeidsfolk en verdig avgang fra arbeidslivet fra og med fylte 62 år.

Sjekk tariffleksikonet: Hva er avtalefestet pensjon (AFP)?

LO krever at staten bidrar med mer penger

AFP har hatt noen store hull, som gjør at mange har gått glipp av denne tidligpensjonen. LO og NHO ble i mai enige om en ny modell som kan tette disse hullene og gi flere denne pensjonen.

Men den nye modellen er dyrere, og LO krever at staten skal bidra med mer penger.

– For LO er det viktig å få på plass en ny og rettferdig AFP. Våre medlemmer som har slitt seg gjennom et langt arbeidsliv skal få muligheten til å gå av med en verdig pensjon. De skal ikke avspises med smuler, sier LO-leder Peggy Hessen Følsvik til FriFagbevegelse.

Ny AFP-modell snart ferdig utredet: – Vi tetter hull

– Folk skal vite at AFP er i spill. Skal vi få til dette er vi avhengig av en ny rødgrønn regjering etter valget, sier Følsvik og peker på at Arbeiderpartiet, SV og Sp har sagt at de vil sikre en ny AFP-avtale.

Et av dagens tre regjeringspartier, Venstre, har sågar programfestet at hele statens bidrag til pensjonsordningen skal fjernes. Partiet mener ordningen har gått fra å være en målrettet ordning som skulle treffe sliterne i arbeidslivet, til å bli en generell tilleggspensjon for arbeidstakere over 62 år med tariffavtale, og hvor staten tar minst en tredjedel av kostnadene.

Skal AFP videreføres bør det være som en ren avtale mellom arbeidstaker og arbeidsgiver uten statlig bidrag, mener partiet.

Viktig info: Disse AFP-fellene må du unngå

KrF, Høyre og MDG vil heller ikke øke statens bidrag til ordningen. Frp på sin side, mener en slik avtale må gjelde alle, også de som ikke er organisert eller ikke har tariffavtale.

Solberg: – Utelukket å øke statens bidrag

Venstre får ikke gjennomslag for sitt syn i regjering. Men Erna Solberg vil altså verken gi mer eller mindre til ordningen. Hun viser blant annet til at AFP er en ordning som ikke gjelder for alle og ikke en regulert avtale.

– Flere kommer inn under ordningen og man trenger mer penger i potten enn det er i dag?

– Da må arbeidsgiversiden og arbeidstakersiden forhandle om det og finne fram til løsninger for det. Vi har sagt at det er utelukket å øke statens bidrag.

Mye lest: May Bente mistet jobb og AFP: – Tragisk

På onsdagens pressekonferanse ble formuesskatten nok en gang et tema. Regjeringen vil ikke si hvor mye de eventuelt vil kutte, men gjentok at det kan komme kutt i formuesskatten på arbeidende kapital. Hun bekreftet også at aksjer regnes som arbeidende kapital.

Største nederlag og største seire

På spørsmål om regjeringens største nederlag i fireårsperioden, svarte hun:

– Jeg teller ikke nederlag. Men for meg er det største nederlaget at Frp gikk ut av regjering, sier hun til FriFagbevegelse.

– Jeg synes vi har klart å hanke inn de viktigste sakene i Stortinget, la hun til.

Tidligere – før KrF gikk inn i regjeringen – uttalte statsministeren at hennes største politiske nederlag var da opposisjonen vedtok begrensninger på innleie i alle bransjer.

– Hva er viktigste sakene dere har gjennomført?

– Vi er blitt mer konkurransedyktige og mindre oljeavhengige. Det er viktig. Vi har mer vekst i investeringene i privat næringsliv, selv om det kom et tilbakefall på grunn av pandemien. Det er veldig viktig. Det skjer mye i deler av det grønne skiftet. Og vi har fått flere gjennom videregående skole og flere har tatt fagbrev. Det er en stor investering fordi alternativet er å få problemer med å komme seg inn i arbeidslivet, sier Erna Solberg.