Astrid Øvstetun var en av dem som flyttet ut. Nå er hun tilbake, og planlegger en framtid for seg og familien i barndommens dal.
Eivind Senneset
Hvor skal vi bo i framtida?
Etter mange år i storbyen flyttet Astrid hjem igjen. Nå skal hun få flere til å slå følge
De fleste flyttelass går motsatt vei, men Astrid Øvstetun tok med seg datteren og samboeren fra den engelske storbyen Leeds hjem til Årdal. Så fikk hun jobben med å få flere til å følge hennes eksempel.
sidsel.hjelme@fagbladet.no
På 1970-tallet bodde det 7500 mennesker i Årdal. I 2050 kan det være under 4000 igjen i en av landets mest fraflytningstruede kommuner.
– Det er ikke tilfeldig hvilke kommuner som vil oppleve befolkningsvekst, og hvilke som vil oppleve befolkningsnedgang, sier Sturla Løkken i Statistisk sentralbyrå (SSB).
Han er en av forskerne bak rapporten Befolkningsframskrivinger for kommunene, 2020-2050.
Tendensene er tydelige: I byer og områdene rundt vil folketallet øke kraftig i årene framover, mens folketallet i svært mange distriktskommuner vil synke. En viktig årsak er at unge mennesker trekker mot storbyene.
– Ungdommene flytter svært ofte til byer for å ta utdanning og på grunn av bedre jobbmuligheter. I tillegg er det også mange som gjerne vil ha mer urbane omgivelser. Når de unge flytter ut, blir befolkningen i kommunen eldre. Fødselstallene går ned, og det dør flere enn det fødes. Det er en selvforsterkende prosess, sier forskeren.
Årdal på bånn
I glansperioden for aluminiumsindustrien på 1970-tallet bodde det 7500 mennesker i Årdal, senere har folketallet sunket år for år. I dag er det 5200 årdøler.
Ifølge Statistisk sentralbyrås framskrivinger vil det i 2050 være under 4000, altså er Årdal en av kommunene i landet som kommer aller dårligst ut når det gjelder befolkningsutvikling, med 23,3 prosent nedgang de neste 30 årene.
Å tallfeste antall innbyggere 30 år fram i tid er naturlig nok ingen eksakt vitenskap. SSBs beregninger er basert på historiske data, altså på tall om blant annet fødsler og flyttinger gjennom de siste ti årene. I framskrivingene forutsettes det at utviklingen i hovedsak vil fortsette i samme spor som før.
Utdanning trakk ut
Astrid Øvstetun var en av dem som flyttet ut. Nå er hun tilbake, og planlegger en framtid for seg og familien i barndommens dal.
Oppveksten i Årdal var selve drømmen, minnes hun:
– Jeg spilte håndball, og mesteparten av fritida var knytta til det. Jeg kjeda meg aldri, og kan ikke huske at jeg hadde noen utferdstrang.
Likevel gjorde hun som mange andre unge i hjembygda: Flyttet ut etter videregående.
Første stopp var Bali. Så ble det studier i Bergen, Buenos Aires og Oslo. Men Astrid glemte aldri hvor hun kom fra: Hvert år hadde hun sommerjobb på «Verket». Aluminiumsfabrikken Årdal og Sunndal verk var bygdas hjørnesteinsbedrift, og det er i stor grad innskrenkninger her som er direkte eller indirekte årsak til det synkende folketallet.
Årdal var fortsatt «hjemme» for Astrid i studietida.
– Jeg hadde hele tida en tanke om at jeg skulle flytte tilbake til Årdal en dag, men hadde ingen klar forestilling om når det skulle skje.
Flere jobber trengs
Årdal kommune lar seg på ingen måte smitte av dystre framtidsprognoser. Ifølge kommunens strategiske næringsplan er SSBs prognoser for unyanserte. «SSB tek ikkje god nok omsyn til lokale tilhøve som påverkar utviklinga i ein så liten kommune som Årdal» heter det i kommunens næringsplan.
I rapporten Regional analyse for Årdal. Befolkningsutvikling, næringsutvikling og scenarier (Telemarksforskning) var meldingen klar: For å opprettholde folketallet måtte kommunen etablere flere og bedre arbeidsplasser enn andre.
Kommunens plan er at de tapte arbeidsplassene i tungindustrien skal erstattes av en bærekraftig næringsutvikling. Gjennom stiftelsen Årdal Utvikling vil kommunen legge til rette for varierte og framtidsrettede jobber.
Koronakrisa knekker kulturbransjen: Kristian og Monika er eksperter på å være «usynlige». Nå må de kjempe for å bli sett
Tryggheten trekker
Å få barn satte fortgang i Astrid Øvstetuns litt vage planer om å flytte hjem til Årdal en dag. Hun hadde samboer og god jobb som HR Manager i et internasjonalt selskap i Leeds, men tanken på en småbarnstilværelse i storbyen i Nord-England var ikke så forlokkende.
(Saken fortsetter under bildet)
– Jeg tenkte på hvor trygt det hadde vært i min egen oppvekst her i Årdal, og ville gjerne at Leonora skulle få den samme muligheten, sier Astrid Øvstetun.
Eivind Senneset
Familien bodde flere timers reisevei unna, og hverdagslogistikken ville bli bortimot umulig. Hvordan kunne de gi barnet de ventet en så god oppvekst som mulig?
– Jeg tenkte på hvor trygt det hadde vært i min egen oppvekst her i Årdal, og ville gjerne at Leonora skulle få den samme muligheten.
Bøygen var å overbevise samboeren, som opprinnelig er tysk, om at Årdal var stedet.
– Han jobbet i en fotballklubb, og jeg lokka med at han ville finne likesinnede i Årdal. I tillegg visste vi at vi ville få mer tid til å dyrke hobbyene våre i mye større grad enn vi hadde i Leeds. Her kan vi stå på snowboard rundt hjørnet, eller stikke opp på en fjelltopp etter jobb.
Denne skaper debatt: James og Kristoffer får ikke lønn – nå er de utestengt fra jobben
Fikk drømmejobben
– For familier er dette en topp plass å bo, fastslår Astrid Øvstetun.
Hverdagslogistikken er aldri noe problem, selv om samboer Ben jobber i nabokommunen Gaupne og har en og en halv times reisevei.
Astrids arbeidsplass ligger ti minutters kjøretur unna, og om det innimellom skulle knipe, er besteforeldrene som bor her som regel klare for å trå til.
Ben var den første av de to som fikk jobb da avgjørelsen om å flytte over Nordsjøen ble tatt. Han er i dag kundeansvarlig i Avery Dennison NTP. Og det gikk ikke lang tid før selve drømmejobben dukket opp for Astrid: Årdal kommune søkte etter prosjektleder for det nyoppretta tilflytterkontoret, og stillingen var som skreddersydd for Astrids CV. Enkelt forklart går jobben ut på å få andre til å gjøre som henne selv: Flytte til Årdal.
(Saken fortsetter under bildet)
Årdal, innerst i Sognefjorden i Vestland fylke.
Eivind Senneset
Trenden kan brytes
Forskerne understreker at det store bildet er det mest pålitelige i slike framskrivinger. Når det gjelder tallene fra den enkelte kommune, kan disse påvirkes av lokale tiltak og prosjekter.
– Om enkeltkommuner planlegger tiltak og satsinger som lykkes, for eksempel med å etablere nye arbeidsplasser, kan trenden brytes og de reelle tall bli annerledes. Det kan skje store ting, men uansett må politikere planlegge for en framtid som er basert på realiteter, ikke den framtida man ønsker seg, sier SSB-forsker Sturla Løkken.
Flere jobber trengs
Årdal kommune lar seg på ingen måte smitte av dystre framtidsprognoser. Ifølge kommunens strategiske næringsplan er SSBs prognoser for unyanserte. «SSB tek ikkje god nok omsyn til lokale tilhøve som påverkar utviklinga i ein så liten kommune som Årdal» heter det i kommunens næringsplan.
I rapporten Regional analyse for Årdal. Befolkningsutvikling, næringsutvikling og scenarier (Telemarksforskning) var meldingen klar: For å opprettholde folketallet måtte kommunen etablere flere og bedre arbeidsplasser enn andre.
Kommunens plan er at de tapte arbeidsplassene i tungindustrien skal erstattes av en bærekraftig næringsutvikling. Gjennom stiftelsen Årdal Utvikling vil kommunen legge til rette for varierte og framtidsrettede jobber.
Optimisme i kommunen
Kommunen er på rett vei: Antall arbeidsplasser kryper sakte oppover, og i 2018 ble det 67 nye jobber i Årdal. Ifølge kommunens strategiske næringsplan vil veksten fortsette. Den konjunkturutsatte delen av næringslivet melder om god vekst og store investeringsplaner lokalt.
I handlingsplanen anslår kommunen at det kan bli behov for opp mot 300 nye årsverk, 200 i ny og framtidsrettet industri, 100 for å erstatte arbeidsfolk som nærmer seg pensjonsalder.
Akkurat nå knyttes det store forventninger til det nystartede selskapet Solisi, som satser på installasjon av solceller både på private hus og på næringsbygg.
Fått med deg denne? Permitterte Nathalie får ikkje dagpengar. No blir ho heimlaus
Nytt teknologisenter
Ett av satsingsområdene til Årdal utvikling er teknologisenteret SITEP – senter for innovasjon, teknologi og prosess. Dette er et samarbeidsprosjekt mellom næringslivet og utdanningsinstitusjonene i Årdal.
Innenfor SITEP er det flere nystartede bedrifter som blant annet skal bidra til å gi unge både i grunnskole, videregående og høgskoleutdanning et variert tilbud. Dette vil de blant annet gjøre ved å etablere utdanningsretninger tilpasset næringslivets behov, og slik sikre tilgang på kvalifisert arbeidskraft til bedriftene.
Ett av målene er å utvide tilbudet til videregående skole gjennom teknologifag i praksis og å styrke fagutdanningene i videregående skole.
Ett problem har imidlertid årdølene ikke løst, innrømmer de i handlingsplanen: «Kvinner vil halde fram med å flytte frå Årdal i aukande grad. Dette skuldast at vi ikkje maktar å skaffe nok attraktive arbeidsplassar for kvinner».
Håp om stabilisering
Mange kommuner bruker modeller utviklet av seniorforsker Knut Vareide i Telemarksforskning når de skal utvikle strategier og visjoner.
Det store bildet er ikke oppløftende for distriktskommunene, påpeker Vareide:
– Vi tror at to av tre kommuner vil få nedgang i folketallet. Sjansen er stor for at dette også vil skje i Årdal, sier han.
Nøkkelen er å gjøre kommunen attraktiv, få folk til å ville bo der og sørge for at de har jobber å gå til. Noen «oppskrift» på hvordan de kan lykkes med dette, finnes imidlertid ikke, fastslår forskeren:
– Det som er spesielt med Årdal, er at de har et teknologimiljø med mye kompetanse. Dette kan øke sjansene for å snu utviklingen. Om de vil lykkes, er det bare tida som vil vise, sier Knut Vareide.
Etterutdanning: Slik klarte Anne-Gunn å ta en bachelorgrad ved siden av jobb og familieliv
Satser på livskvalitet
Kommunens overordnede visjon er at Årdal skal være et godt og trygt sted å bo, leve og jobbe.
I Folkehelseprofilen 2020, som er utarbeidet av FHI, kommer Årdal godt ut. Kommunen scorer godt over landsgjennomsnittet på mange av målene på folkehelse: Lav andel arbeidsledige ungdommer, få familier med lav inntekt, romslige boliger og lavt frafall i videregående skole. Og årdølene har god helse: Forholdsvis få sliter psykisk, og langt færre enn landsgjennomsnittet har muskel- og skjelettsykdommer, som ellers utgjør den største årsaken til sykdom og uførhet.
Thai-maten må vike
Hjemme i den gråblå sofaen som matcher skydekket utenfor er Astrid Øvstetun ikke i tvil om at hun har valgt rett sted for datterens framtid:
– Jo mer vi jobber med å få de unge til å ha det bra her, jo større sjanse er det for at de blir boende her, og at det er på deres radar å komme hjem etter studiene.
Likevel hender det at hun av og til kan savne storbylivet i Leeds:
– Jeg kan plutselig tenke at i dag har jeg lyst på thai-mat. I Leeds hadde vi da minst 50 restauranter å velge mellom. Men dette var jeg jo klar over da vi flytta hit. I Årdal har du alt du trenger.
Og én ting til:
– Kommer du hit, får du jobb!
Vi blir flere, men veksten er ujevnt fordelt
• Norges befolkning vil øke med 11 prosent fram til 2050.
• Folketallet vil øke i seks av ti kommuner.
• 140 kommuner vil få færre innbyggere.
Størst vekst vil komme i de store byene. Innbyggertall i 2050:
• Oslo 800 000
• Bergen 318 000
• Trondheim 239 000
• Stavanger 157 000
• Tromsø 84 000
Her vil folketallet gå mest ned
• Høylandet kommune -23,8 prosent
• Årdal kommune -23,3 prosent
Vi blir flere, men veksten er ujevnt fordelt
• Norges befolkning vil øke med 11 prosent fram til 2050.
• Folketallet vil øke i seks av ti kommuner.
• 140 kommuner vil få færre innbyggere.
Størst vekst vil komme i de store byene. Innbyggertall i 2050:
• Oslo 800 000
• Bergen 318 000
• Trondheim 239 000
• Stavanger 157 000
• Tromsø 84 000
Her vil folketallet gå mest ned
• Høylandet kommune -23,8 prosent
• Årdal kommune -23,3 prosent
Mest lest
BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.
Erlend Angelo
Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt
BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.
Jan-Erik Østlie
Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet
Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.
Eirik Dahl Viggen
Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg
Roy Ervin Solstad
Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav
OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.
Leif Martin Kirknes
Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg
Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.
Leif Martin Kirknes
Økt kokainbruk blant unge elektrikere
Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.
Erlend Angelo
Potetmangel gir permitteringer i Bama
FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.
Colourbox.com
Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke
HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Jørgen (29) overlever på overtidstimer
Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.
Jonas Fagereng Jacobsen
Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler
BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.
Herman Bjørnson Hagen
Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle
MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.
Brian Cliff Olguin
Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben
Knut Viggen
Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger
Etter en tøff runde med sensorer som skjelte henne ut under fagprøven, har Anny-Elise både skaffet seg fagbrev og fast jobb i forpleininga på sokkelen. Her fra hennes nyligste tur ut på Heidrun-plattformen.
Privat
Anny-Elise ble skjelt ut av sensor. Nå har hun fått drømmejobben
Brian Cliff Olguin
Et orakel og en slags urmoder. Slik beskrives Berit (67) av kollegene
Håvard Sæbø
Høyesteretts ankeutvalg: Sak om innleie må behandles på nytt
LANGE STREKK: Etter to års dragkamp, er Bergen fengsel omsider i mål med en avtale om 12-timersvakter i helgene.
Eirik Dahl Viggen
Ansatte i Bergen fengsel får 12-timersvakter i helgene
Per Backer
Fikk stoppet søndagsåpen butikk i Vinje
Næringsminister Jan Christian Vestre er svært fornøyd med den nye handelsavtalen som EFTA-landene har forhandlet fram med India.
Erlend Angelo
Nå skal norsk laks erobre India: – En «game changer»
Kathrine Geard