JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
Astrid Øvstetun var en av dem som flyttet ut. Nå er hun tilbake, og planlegger en framtid for seg og familien i barndommens dal.

Astrid Øvstetun var en av dem som flyttet ut. Nå er hun tilbake, og planlegger en framtid for seg og familien i barndommens dal.

Eivind Senneset

Hvor skal vi bo i framtida?

Etter mange år i storbyen flyttet Astrid hjem igjen. Nå skal hun få flere til å slå følge

De fleste flyttelass går motsatt vei, men Astrid Øvstetun tok med seg datteren og samboeren fra den engelske storbyen Leeds hjem til Årdal. Så fikk hun jobben med å få flere til å følge hennes eksempel.



25.11.2020
18:55
26.11.2020 08:29

sidsel.hjelme@fagbladet.no

På 1970-tallet bodde det 7500 mennesker i Årdal. I 2050 kan det være under 4000 igjen i en av landets mest fraflytningstruede kommuner.

– Det er ikke tilfeldig hvilke kommuner som vil oppleve befolkningsvekst, og hvilke som vil oppleve befolkningsnedgang, sier Sturla Løkken i Statistisk sentralbyrå (SSB).

Han er en av forskerne bak rapporten Befolkningsframskrivinger for kommunene, 2020-2050.

Tendensene er tydelige: I byer og områdene rundt vil folketallet øke kraftig i årene framover, mens folketallet i svært mange distriktskommuner vil synke. En viktig årsak er at unge mennesker trekker mot storbyene.

– Ungdommene flytter svært ofte til byer for å ta utdanning og på grunn av bedre jobbmuligheter. I tillegg er det også mange som gjerne vil ha mer urbane omgivelser. Når de unge flytter ut, blir befolkningen i kommunen eldre. Fødselstallene går ned, og det dør flere enn det fødes. Det er en selvforsterkende prosess, sier forskeren.

Årdal på bånn

I glansperioden for aluminiumsindustrien på 1970-tallet bodde det 7500 mennesker i Årdal, senere har folketallet sunket år for år. I dag er det 5200 årdøler.

Ifølge Statistisk sentralbyrås framskrivinger vil det i 2050 være under 4000, altså er Årdal en av kommunene i landet som kommer aller dårligst ut når det gjelder befolkningsutvikling, med 23,3 prosent nedgang de neste 30 årene.

Å tallfeste antall innbyggere 30 år fram i tid er naturlig nok ingen eksakt vitenskap. SSBs beregninger er basert på historiske data, altså på tall om blant annet fødsler og flyttinger gjennom de siste ti årene. I framskrivingene forutsettes det at utviklingen i hovedsak vil fortsette i samme spor som før.

Utdanning trakk ut

Astrid Øvstetun var en av dem som flyttet ut. Nå er hun tilbake, og planlegger en framtid for seg og familien i barndommens dal.

Oppveksten i Årdal var selve drømmen, minnes hun:

– Jeg spilte håndball, og mesteparten av fritida var knytta til det. Jeg kjeda meg aldri, og kan ikke huske at jeg hadde noen utferdstrang.

Likevel gjorde hun som mange andre unge i hjembygda: Flyttet ut etter videregående.

Første stopp var Bali. Så ble det studier i Bergen, Buenos Aires og Oslo. Men Astrid glemte aldri hvor hun kom fra: Hvert år hadde hun sommerjobb på «Verket». Aluminiumsfabrikken Årdal og Sunndal verk var bygdas hjørnesteinsbedrift, og det er i stor grad innskrenkninger her som er direkte eller indirekte årsak til det synkende folketallet.

Årdal var fortsatt «hjemme» for Astrid i studietida.

– Jeg hadde hele tida en tanke om at jeg skulle flytte tilbake til Årdal en dag, men hadde ingen klar forestilling om når det skulle skje.

Mye lest: Robin (26) har blitt permittert tre ganger siden mars: – Umulig å etablere seg på 10.000 kroner i måneden

Flere jobber trengs

Årdal kommune lar seg på ingen måte smitte av dystre framtidsprognoser. Ifølge kommunens strategiske næringsplan er SSBs prognoser for unyanserte. «SSB tek ikkje god nok omsyn til lokale tilhøve som påverkar utviklinga i ein så liten kommune som Årdal» heter det i kommunens næringsplan.

I rapporten Regional analyse for Årdal. Befolkningsutvikling, næringsutvikling og scenarier (Telemarksforskning) var meldingen klar: For å opprettholde folketallet måtte kommunen etablere flere og bedre arbeidsplasser enn andre.

Kommunens plan er at de tapte arbeidsplassene i tungindustrien skal erstattes av en bærekraftig næringsutvikling. Gjennom stiftelsen Årdal Utvikling vil kommunen legge til rette for varierte og framtidsrettede jobber.

Koronakrisa knekker kulturbransjen: Kristian og Monika er eksperter på å være «usynlige». Nå må de kjempe for å bli sett

Tryggheten trekker

Å få barn satte fortgang i Astrid Øvstetuns litt vage planer om å flytte hjem til Årdal en dag. Hun hadde samboer og god jobb som HR Manager i et internasjonalt selskap i Leeds, men tanken på en småbarnstilværelse i storbyen i Nord-England var ikke så forlokkende.

(Saken fortsetter under bildet)

– Jeg tenkte på hvor trygt det hadde vært i min egen oppvekst her i Årdal, og ville gjerne at Leonora skulle få den samme muligheten, sier Astrid Øvstetun.

– Jeg tenkte på hvor trygt det hadde vært i min egen oppvekst her i Årdal, og ville gjerne at Leonora skulle få den samme muligheten, sier Astrid Øvstetun.

Eivind Senneset

Familien bodde flere timers reisevei unna, og hverdagslogistikken ville bli bortimot umulig. Hvordan kunne de gi barnet de ventet en så god oppvekst som mulig?

– Jeg tenkte på hvor trygt det hadde vært i min egen oppvekst her i Årdal, og ville gjerne at Leonora skulle få den samme muligheten.

Bøygen var å overbevise samboeren, som opprinnelig er tysk, om at Årdal var stedet.

– Han jobbet i en fotballklubb, og jeg lokka med at han ville finne likesinnede i Årdal. I tillegg visste vi at vi ville få mer tid til å dyrke hobbyene våre i mye større grad enn vi hadde i Leeds. Her kan vi stå på snowboard rundt hjørnet, eller stikke opp på en fjelltopp etter jobb.

Denne skaper debatt: James og Kristoffer får ikke lønn – nå er de utestengt fra jobben

Fikk drømmejobben

– For familier er dette en topp plass å bo, fastslår Astrid Øvstetun.

Hverdagslogistikken er aldri noe problem, selv om samboer Ben jobber i nabokommunen Gaupne og har en og en halv times reisevei.

Astrids arbeidsplass ligger ti minutters kjøretur unna, og om det innimellom skulle knipe, er besteforeldrene som bor her som regel klare for å trå til.

Ben var den første av de to som fikk jobb da avgjørelsen om å flytte over Nordsjøen ble tatt. Han er i dag kundeansvarlig i Avery Dennison NTP. Og det gikk ikke lang tid før selve drømmejobben dukket opp for Astrid: Årdal kommune søkte etter prosjektleder for det nyoppretta tilflytterkontoret, og stillingen var som skreddersydd for Astrids CV. Enkelt forklart går jobben ut på å få andre til å gjøre som henne selv: Flytte til Årdal.

(Saken fortsetter under bildet)

Årdal, innerst i Sognefjorden i Vestland fylke.

Årdal, innerst i Sognefjorden i Vestland fylke.

Eivind Senneset

Trenden kan brytes

Forskerne understreker at det store bildet er det mest pålitelige i slike framskrivinger. Når det gjelder tallene fra den enkelte kommune, kan disse påvirkes av lokale tiltak og prosjekter.

– Om enkeltkommuner planlegger tiltak og satsinger som lykkes, for eksempel med å etablere nye arbeidsplasser, kan trenden brytes og de reelle tall bli annerledes. Det kan skje store ting, men uansett må politikere planlegge for en framtid som er basert på realiteter, ikke den framtida man ønsker seg, sier SSB-forsker Sturla Løkken.

Flere jobber trengs

Årdal kommune lar seg på ingen måte smitte av dystre framtidsprognoser. Ifølge kommunens strategiske næringsplan er SSBs prognoser for unyanserte. «SSB tek ikkje god nok omsyn til lokale tilhøve som påverkar utviklinga i ein så liten kommune som Årdal» heter det i kommunens næringsplan.

I rapporten Regional analyse for Årdal. Befolkningsutvikling, næringsutvikling og scenarier (Telemarksforskning) var meldingen klar: For å opprettholde folketallet måtte kommunen etablere flere og bedre arbeidsplasser enn andre.

Kommunens plan er at de tapte arbeidsplassene i tungindustrien skal erstattes av en bærekraftig næringsutvikling. Gjennom stiftelsen Årdal Utvikling vil kommunen legge til rette for varierte og framtidsrettede jobber.

Optimisme i kommunen

Kommunen er på rett vei: Antall arbeidsplasser kryper sakte oppover, og i 2018 ble det 67 nye jobber i Årdal. Ifølge kommunens strategiske næringsplan vil veksten fortsette. Den konjunkturutsatte delen av næringslivet melder om god vekst og store investeringsplaner lokalt.

I handlingsplanen anslår kommunen at det kan bli behov for opp mot 300 nye årsverk, 200 i ny og framtidsrettet industri, 100 for å erstatte arbeidsfolk som nærmer seg pensjonsalder.

Akkurat nå knyttes det store forventninger til det nystartede selskapet Solisi, som satser på installasjon av solceller både på private hus og på næringsbygg.

Fått med deg denne? Permitterte Nathalie får ikkje dagpengar. No blir ho heimlaus

Nytt teknologisenter

Ett av satsingsområdene til Årdal utvikling er teknologisenteret SITEP – senter for innovasjon, teknologi og prosess. Dette er et samarbeidsprosjekt mellom næringslivet og utdanningsinstitusjonene i Årdal.

Innenfor SITEP er det flere nystartede bedrifter som blant annet skal bidra til å gi unge både i grunnskole, videregående og høgskoleutdanning et variert tilbud. Dette vil de blant annet gjøre ved å etablere utdanningsretninger tilpasset næringslivets behov, og slik sikre tilgang på kvalifisert arbeidskraft til bedriftene.

Ett av målene er å utvide tilbudet til videregående skole gjennom teknologifag i praksis og å styrke fagutdanningene i videregående skole.

Ett problem har imidlertid årdølene ikke løst, innrømmer de i handlingsplanen: «Kvinner vil halde fram med å flytte frå Årdal i aukande grad. Dette skuldast at vi ikkje maktar å skaffe nok attraktive arbeidsplassar for kvinner».

Håp om stabilisering

Mange kommuner bruker modeller utviklet av seniorforsker Knut Vareide i Telemarksforskning når de skal utvikle strategier og visjoner.

Det store bildet er ikke oppløftende for distriktskommunene, påpeker Vareide:

– Vi tror at to av tre kommuner vil få nedgang i folketallet. Sjansen er stor for at dette også vil skje i Årdal, sier han.

Nøkkelen er å gjøre kommunen attraktiv, få folk til å ville bo der og sørge for at de har jobber å gå til. Noen «oppskrift» på hvordan de kan lykkes med dette, finnes imidlertid ikke, fastslår forskeren:

– Det som er spesielt med Årdal, er at de har et teknologimiljø med mye kompetanse. Dette kan øke sjansene for å snu utviklingen. Om de vil lykkes, er det bare tida som vil vise, sier Knut Vareide.

Etterutdanning: Slik klarte Anne-Gunn å ta en bachelorgrad ved siden av jobb og familieliv

Satser på livskvalitet

Kommunens overordnede visjon er at Årdal skal være et godt og trygt sted å bo, leve og jobbe.

I Folkehelseprofilen 2020, som er utarbeidet av FHI, kommer Årdal godt ut. Kommunen scorer godt over landsgjennomsnittet på mange av målene på folkehelse: Lav andel arbeidsledige ungdommer, få familier med lav inntekt, romslige boliger og lavt frafall i videregående skole. Og årdølene har god helse: Forholdsvis få sliter psykisk, og langt færre enn landsgjennomsnittet har muskel- og skjelettsykdommer, som ellers utgjør den største årsaken til sykdom og uførhet.

Thai-maten må vike

Hjemme i den gråblå sofaen som matcher skydekket utenfor er Astrid Øvstetun ikke i tvil om at hun har valgt rett sted for datterens framtid:

– Jo mer vi jobber med å få de unge til å ha det bra her, jo større sjanse er det for at de blir boende her, og at det er på deres radar å komme hjem etter studiene.

Likevel hender det at hun av og til kan savne storbylivet i Leeds:

– Jeg kan plutselig tenke at i dag har jeg lyst på thai-mat. I Leeds hadde vi da minst 50 restauranter å velge mellom. Men dette var jeg jo klar over da vi flytta hit. I Årdal har du alt du trenger.

Og én ting til:

– Kommer du hit, får du jobb!

Vi blir flere, men veksten er ujevnt fordelt

• Norges befolkning vil øke med 11 prosent fram til 2050.

• Folketallet vil øke i seks av ti kommuner.

• 140 kommuner vil få færre innbyggere.

Størst vekst vil komme i de store byene. Innbyggertall i 2050:

• Oslo 800 000

• Bergen 318 000

• Trondheim 239 000

• Stavanger 157 000

• Tromsø 84 000

Her vil folketallet gå mest ned

• Høylandet kommune -23,8 prosent

• Årdal kommune -23,3 prosent

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
25.11.2020
18:55
26.11.2020 08:29



Mest lest

Alf Jørgen Schnell og Ninthu Paramlingam i kollektivet Reduser Husleia mener mange lever i uverdige boforhold på leiemarkedet. Bildet innfelt er hentet fra annonsen det et kott med skyvedører tilbys for 6.200 kroner måneden.

Alf Jørgen Schnell og Ninthu Paramlingam i kollektivet Reduser Husleia mener mange lever i uverdige boforhold på leiemarkedet. Bildet innfelt er hentet fra annonsen det et kott med skyvedører tilbys for 6.200 kroner måneden.

Ida Bing og husleie.no

Dette «klesskapet» ble leid ut for 6.200 kroner i måneden: – Leiemarkedet blir bare verre og verre

STENGT: Klokka 12 lørdag formiddag stengte butikkene i Oslo og ni nabokommuner. Dagligvarebutikker og apotek er det eneste unntaket.

STENGT: Klokka 12 lørdag formiddag stengte butikkene i Oslo og ni nabokommuner. Dagligvarebutikker og apotek er det eneste unntaket.

Lene Svenning

Nytt korona-sjokk: Tusenvis av ansatte i varehandelen på Østlandet står i fare for å bli permittert

SAKSØKER: Hege Berit Østgård er blant de 231 Industri Energi-medlemmene som går til gruppesøksmål mot Aker BP.

SAKSØKER: Hege Berit Østgård er blant de 231 Industri Energi-medlemmene som går til gruppesøksmål mot Aker BP.

Jan Inge Haga

Hege Berit fikk hakeslepp da bedriften ville fjerne sluttpakken: – Respektløst overfor oss ansatte

SYKEMELDT: Da kollegaene ble permittert stoppet også bedriften å betale sin del av sykelønna til Frank Robert Neerland.

SYKEMELDT: Da kollegaene ble permittert stoppet også bedriften å betale sin del av sykelønna til Frank Robert Neerland.

Aina Fladset

Frank Robert ble fratatt sykelønn da bedriften permitterte ansatte: – Overraskende

RÅD: Meld deg inn i ei fagforeining, sjekk dokumentasjonen, ikkje ver redd for å stille spørsmål og frem lønnskrav så tidleg som mogleg. Det er råda frå Monica Hanssen og organisasjonsarbeidar Knut Skåle i Fellesforbundet.

RÅD: Meld deg inn i ei fagforeining, sjekk dokumentasjonen, ikkje ver redd for å stille spørsmål og frem lønnskrav så tidleg som mogleg. Det er råda frå Monica Hanssen og organisasjonsarbeidar Knut Skåle i Fellesforbundet.

Tormod Ytrehus

Sjåfør Monica får etterbetalt 82.000 kroner: – Det er ikke gøy å gå til sak, men det skal være lov å være syk

Håvard Sæbø

Arbeidstilsynet sladder lønna på underbetalte arbeidere. Nå må Røe Isaksen svare på hvorfor

Kjersti Stenseng

Kjersti Stenseng

Jan-Erik Østlie

Arbeiderpartiet har mistet over 5.000 medlemmer

Forbundsleder i Fellesforbundet, Jørn Eggum.

Forbundsleder i Fellesforbundet, Jørn Eggum.

Jan-Erik Østlie

Regjeringens nye veiselskap kan bli lagt ned. Fire LO-forbund mener det holder med Statens vegvesen

STENGES: Kjøpesentrene i nye 15 kommuner på Østlandet holder stengt fra og med mandag.

STENGES: Kjøpesentrene i nye 15 kommuner på Østlandet holder stengt fra og med mandag.

Erlend Angelo

Permitteringer i vente i ytterligere 15 kommuner: – Det er dramatisk å stenge ned kjøpesentrene

Erlend Wiborg (Frp) er leder av arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget

Erlend Wiborg (Frp) er leder av arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget

Sissel M. Rasmussen

Frp ville ikke være med på å forlenge AAP-perioden

Koronapandemien har bokstavelig talt kostet både helsedirektør Bjørn Guldvog og FHI-direktør Camilla Stoltenberg dyrt, i form av titusenvis av overtidstimer til både ledere og øvrige ansatte. Den regningen må også helseminister Bent Høie (her på skjermen bak) forholde seg til.

Koronapandemien har bokstavelig talt kostet både helsedirektør Bjørn Guldvog og FHI-direktør Camilla Stoltenberg dyrt, i form av titusenvis av overtidstimer til både ledere og øvrige ansatte. Den regningen må også helseminister Bent Høie (her på skjermen bak) forholde seg til.

Lise Åserud / NTB

FHI-ansatte jobbet over 300 timer overtid i 2020 – ledere fikk millioner i kompensasjon

Kronikk

De polske arbeiderne nektet å være servile da de ble advart mot å «bite hånda som matet dem». Jeg har dessverre ingen slike forventninger til Høyre, skriver Jonas Bals.

De polske arbeiderne nektet å være servile da de ble advart mot å «bite hånda som matet dem». Jeg har dessverre ingen slike forventninger til Høyre, skriver Jonas Bals.

Tormod Ytrehus

«Laksemilliardæren betaler Høyres valgkamp, men ikke lønn til sine polske ansatte»

Kommentar

Erna Solberg sa selv fra Stortingets talerstol at hun vet at krisen slår skjevt ut, skriver Tirild Rustand Halvorsen. (Arkivfoto)

Erna Solberg sa selv fra Stortingets talerstol at hun vet at krisen slår skjevt ut, skriver Tirild Rustand Halvorsen. (Arkivfoto)

Jan-Erik Østlie

«Regjeringen snakker som om deres egen kompensasjonsordning er perfekt. Det er den ikke»

Bent Høie

Bent Høie

Leif Martin Kirknes

Skjenkereglene endres: – For tidlig, mener Bent Høie

BESKYTTER ARBEIDSPLASSER: Rune Mjelde (til venstre), hovedtillitsvalgt i Store Norske, og Svein Jonny Albrigtsen, leder av LO Svalbard, mener at det fortsatt kan hentes ut kull fra Gruve 7 på Svalbard selv om kullkraftverket i Longyearbyen legges ned.

BESKYTTER ARBEIDSPLASSER: Rune Mjelde (til venstre), hovedtillitsvalgt i Store Norske, og Svein Jonny Albrigtsen, leder av LO Svalbard, mener at det fortsatt kan hentes ut kull fra Gruve 7 på Svalbard selv om kullkraftverket i Longyearbyen legges ned.

Katharina Dale Håkonsen

Rune og Svein Jonny kjemper for arbeidsplassene i den siste norske kullgruva på Svalbard

FERDIG: Deni Taramov er ferdig for student for denne gang. Nå søker han jobber.

FERDIG: Deni Taramov er ferdig for student for denne gang. Nå søker han jobber.

Marius Fiskum

Deni ble permittert uten dagpenger og så seg nødt til å slutte på studie: – Jeg følte på en skam

Se bildene

Kronprins Haakon møtte onsdag fem ansatte i Sporveien for å høre om hvordan de har holdt hjulene i gang i kollektivtransporten i Oslo gjennom hele koronapandemien. De ansatte var representert med en trikkefører, en servicemedarbeider, en baneansatt, en bussjåfør og en konserntillitsvalgt i Sporveien

Kronprins Haakon møtte onsdag fem ansatte i Sporveien for å høre om hvordan de har holdt hjulene i gang i kollektivtransporten i Oslo gjennom hele koronapandemien. De ansatte var representert med en trikkefører, en servicemedarbeider, en baneansatt, en bussjåfør og en konserntillitsvalgt i Sporveien

Lise Åserud / NTB

Trikkeførere og bussjåfører fikk takk av kronprinsen for å holde hjulene i gang under pandemien

Joe Biden må være modig og handle raskt, mener fagforeningsleder i amerikansk LO, Cathy Feingold.

Joe Biden må være modig og handle raskt, mener fagforeningsleder i amerikansk LO, Cathy Feingold.

NTB Scanpix

Her er amerikansk fagbevegelses krav til Joe Biden

Gapet øker mellom de som tjener minst og de som tjener mest. Det haster å få snudd utviklingen, mener SV-nestleder Kirsti Bergstø. (Arkivfoto)

Gapet øker mellom de som tjener minst og de som tjener mest. Det haster å få snudd utviklingen, mener SV-nestleder Kirsti Bergstø. (Arkivfoto)

Ole Palmstrøm

Lavtlønte blir hengende etter. Dette vil SV gjøre for å snu utviklinga

VIL IKKJE HA LÅN: – Det er fint med stipend, men det er framleis urettferdig at vi som har betalt skatt og arbeidd ikkje får støtta vi burde fått, seier student og permittert hotellkokk Nathalie Mercadal.

VIL IKKJE HA LÅN: – Det er fint med stipend, men det er framleis urettferdig at vi som har betalt skatt og arbeidd ikkje får støtta vi burde fått, seier student og permittert hotellkokk Nathalie Mercadal.

Tormod Ytrehus

Studentar får ein korona-milliard i ekstra stipend: – Eg er ikkje imponert, seier hotelltilsett Nathalie


Flere saker