FO-leder Mimmi Kvisvik forventer at Ropstad ønsker tett samrbeid med FO.
Håvard Sæbø
Fellesorganisasjonen:
Feil av regjeringen å skille barne- og likestillingspolitikk, mener Fellesorganisasjonen
Det er mye god barnepolitikk i regjeringsplattformen, men det er en tabbe å legge likestillingspolitikken i et annet departement, mener FO-leder Mimmi Kvisvik.
solfrid.rod@lomedia.no
Kjell Ingolf Ropstad (KrF) er ny barne- og familieminister. Han overtar etter Linda Hofstad Helleland, som statsminister Erna Solberg i dag særlig takket for arbeidet med barnevernsreformen.
Likestilling, som tidligere har ligget i samme departement, flyttes over til Kulturdepartementet. Leder Mimmi Kvisvik i Fellesorganisasjonen (FO) er kritisk til denne endringen.
– Vi vet at det ligger mange likestillingsutfordringer i familiepolitikken, og at disse politikkområdene henger uomtvistelig sammen. Kultur er et viktig politikkområde, men jeg er ikke overbevist om at likestilling blir det viktigste i porteføljen til en kultur- og likestillingsminister, sier Kvisvik.
• KrF ble innlemmet i Solbergs historiske flertallsregjering
– Hvordan skille mellom barn og barn?
Barne- og likestillingsdepartementet har hatt ansvar for å koordinere politikken overfor funksjonshemmede. Dette er nå flyttet til kulturminister Trine Skei Grande.
– Dette handler ikke minst om rettighetene til funksjonshemmede barn. Hvordan skal man nå skille mellom barn og barn, sør Kvisvik.
Samme problem mener hun oppstår i politikken overfor mennesker som diskrimineres på grunn av sin seksuelle orientering. Kvisvik minner også om at likestilling mellom kjønnene fortsatt henger sammen med barn og familie.
– Ulikelønn, foreldrepengeordningen, likestilt foreldreskap er noen eksempler.
– Du ser ikke noen fordel i at likestilling løftes vekk fra den private sfæren?
– Man kan selvsagt se en fordel i at den nye statsråden kan konsentrere seg mer om barn, men jeg er først og fremst dette er en ulempe. Det har allerede dukket opp en del utfordringer knyttet til regjeringens politikk på dette området.
• Listhaugs mann blir en av Erna Solbergs nærmeste medarbeidere
– Forventer at han ønsker tett samarbeid
– Hvilke forventninger har du til Ropstad?
– Min primære forventning er at han faktisk ønsker et tett samarbeid med oss, der vi kan bidra med den faglige kunnskapen direkte hentet fra virkelighetens verden. Og så forventer jeg at han lander alle baller som er kastet opp når det gjelder barnevernet, og at han revitaliserer opptrappingsplanen, sier Kvisvik.
I den ferske plattformen lover regjeringen en barnereform. Mange av løftene (se faktaboks) faller i god jord hos FO. Regjeringen vil for eksempel innføre kompetansekrav og autorisasjon for ansatte i barnevernet. Kvisvik er glad for disse punktene, men understreker at det nå trengs handling, ikke flere løfter.
Isolasjon både i fengsel og barnevern
Et mer kontroversielt forslag er at regjeringen åpner for det NTB kaller «barnefengsel». I plattformen heter det at regjeringen vil «vurdere å etablere institusjoner i barnevernet, inkludert bevegelsesrestriksjoner, som kan håndheve reglene for personer under 15 år som begår alvorlig kriminalitet, og som kan utgjøre en fare for seg selv eller andre».
Frps justispolitiske talsperson, Solveig Horne, sier til Vårt Land at hun mener de spesielle barnevernsinstitusjonene er nødvendige. Hun mener barnevernet ikke har verktøy for å forhindre dannelsen av ungdomsgjenger.
– Da må vi ikke være redde for å prøve nye tiltak. Det er viktig med innskrenking av bevegelsesfrihet, sier Horne.
Kvisvik mener det er for tidlig å ta stilling til dette, og vil se nærmere på det. Hun minner om at Norge allerede har to ungdomsenheter underlagt Justisdepartementet.
– I utgangspunktet mente FO at alle barn skal være barnevernets ansvar. Når vi nå har fått to ungdomsenheter under Justis, mener jeg vi må se på hvordan vi best mulig kan bruke disse i stedet for å lage en islolasjonsstruktur a la fengsel både under barnevernet og fengselsvesenet. Jeg tror det er lurt å velge enten-eller, ikke både-og. Dette både med tanke på planlegging, drift og faglighet.
Partiet som oftest snakker om barn
Kjell Ingolf Ropstad er 33 år, kommer fra Arendal og har sittet på Stortinget siden 2009. Han er nestleder i KrF, partiet som oftest snakker om barn på Stortingets talerstol. Ordet «barn» er nevnt i 11,3 prosent av KrFs innlegg, ifølge holderdeord.no, som overvåker politikerne.
Ropstad er omstridt både i og utenfor eget parti. Hans utsagn om at hvis du kan bære fram ett barn, kan du bære fram to skapte storm på sosiale medier. Ropstad har også ved et par anledninger blitt faktasjekket av faktisk.no og kommet dårlig ut av det.
Han har måttet gå tilbake på uttalelser om at kvinner velger abort på grunn av Downs syndrom og hareskår, samt at norske barn og unge er på er på Europatoppen når det gjelder pornobruk.
• Sp-lederen reagerer på at regjeringen eser ut: – En uting
Regjeringens barnepolitikk
• Øke barnetrygden med 7.200 kroner for barn fra 0 til fylte 6 år i løpet av perioden.
• Innføre et «fritidskort» for alle mellom 6 og 18 år som kan dekke deltakeravgift på fritidsaktiviteter.
• Opprettholde kontantstøtten.
• Forenkle adopsjonsprosesser både utenlands og innenlands.
• Styrke det forebyggende arbeidet som kan redusere risikoen for samlivsbrudd og høyt konfliktnivå mellom foreldrene.
• Styrke familievernet, herunder de kirkelige familievernkontorene, og ivareta deres selvstendighet som ideell virksomhet.
• Styrke barnevernsbarns mulighet til medvirkning, og til å klage på tjenestene de mottar.
• Utrede om det skal gjøres opptak av samtaler i barnevernssaker for å styrke rettssikkerheten.
• Gjennomføre barnevernsreformen ved å gi kommunene økt faglig og økonomisk ansvar for det kommunale barnevernet.
• Følge opp Stortingets anmodningsvedtak om å øke andelen ideelle tilbydere av institusjonsplasser i barnevernet til om lag 40 prosent innen 2025.
• Innføre kompetansekrav og autorisasjon i de kommunale barnevernstjenestene.
• Gjennomføre kvalitets- og kompetanseløftet i kommunalt barnevern.
• Gi kommunene rett til fritt å velge barnevernstiltak, etter en vurdering av kvalitet, pris og hva som gir best hjelp til det enkelte barn, uavhengig av hvem som leverer tiltaket.
• Gi barn under barnevernets omsorg en bedre tilpasset skolegang.
• Utvide retten til ettervern for barnevernsbarn fra 23 til 25 år.
• Styrke kompetansen i barnehage og skole for å avdekke og forebygge vold og overgrep.
• Styrke og videreutvikle Statens barnehus.
• Styrke rekruttering av fosterhjem og bedre ettervernet for fosterhjemsbarn.
• Gjennomgå og bedre vilkårene for fosterfamilier.
• Utarbeide en ny handlingsplan mot barne- og ungdomskriminalitet.
• Styrke samarbeidet mellom politi, barnevern og skole.
Regjeringens barnepolitikk
• Øke barnetrygden med 7.200 kroner for barn fra 0 til fylte 6 år i løpet av perioden.
• Innføre et «fritidskort» for alle mellom 6 og 18 år som kan dekke deltakeravgift på fritidsaktiviteter.
• Opprettholde kontantstøtten.
• Forenkle adopsjonsprosesser både utenlands og innenlands.
• Styrke det forebyggende arbeidet som kan redusere risikoen for samlivsbrudd og høyt konfliktnivå mellom foreldrene.
• Styrke familievernet, herunder de kirkelige familievernkontorene, og ivareta deres selvstendighet som ideell virksomhet.
• Styrke barnevernsbarns mulighet til medvirkning, og til å klage på tjenestene de mottar.
• Utrede om det skal gjøres opptak av samtaler i barnevernssaker for å styrke rettssikkerheten.
• Gjennomføre barnevernsreformen ved å gi kommunene økt faglig og økonomisk ansvar for det kommunale barnevernet.
• Følge opp Stortingets anmodningsvedtak om å øke andelen ideelle tilbydere av institusjonsplasser i barnevernet til om lag 40 prosent innen 2025.
• Innføre kompetansekrav og autorisasjon i de kommunale barnevernstjenestene.
• Gjennomføre kvalitets- og kompetanseløftet i kommunalt barnevern.
• Gi kommunene rett til fritt å velge barnevernstiltak, etter en vurdering av kvalitet, pris og hva som gir best hjelp til det enkelte barn, uavhengig av hvem som leverer tiltaket.
• Gi barn under barnevernets omsorg en bedre tilpasset skolegang.
• Utvide retten til ettervern for barnevernsbarn fra 23 til 25 år.
• Styrke kompetansen i barnehage og skole for å avdekke og forebygge vold og overgrep.
• Styrke og videreutvikle Statens barnehus.
• Styrke rekruttering av fosterhjem og bedre ettervernet for fosterhjemsbarn.
• Gjennomgå og bedre vilkårene for fosterfamilier.
• Utarbeide en ny handlingsplan mot barne- og ungdomskriminalitet.
• Styrke samarbeidet mellom politi, barnevern og skole.
Mest lest
BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.
Erlend Angelo
Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt
BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.
Jan-Erik Østlie
Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet
Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.
Eirik Dahl Viggen
Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg
Roy Ervin Solstad
Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav
OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.
Leif Martin Kirknes
Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg
Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.
Leif Martin Kirknes
Økt kokainbruk blant unge elektrikere
Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.
Erlend Angelo
Potetmangel gir permitteringer i Bama
FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.
Colourbox.com
Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke
HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Jørgen (29) overlever på overtidstimer
Sissel M. Rasmussen
Har du fysisk tungt arbeid? Da bør du kanskje ikke trene etter jobben
Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.
Jonas Fagereng Jacobsen
Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler
BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.
Herman Bjørnson Hagen
Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle
MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.
Brian Cliff Olguin
Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben
KAMPKLARE: Pål Fredriksen og Lars Johansen går til sak mot arbeidsgiver.
Eirik Dahl Viggen
Sparetiltak i fengselet gjør at Pål og Lars taper 60.000 kroner i året
Knut Viggen
Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger
Etter en tøff runde med sensorer som skjelte henne ut under fagprøven, har Anny-Elise både skaffet seg fagbrev og fast jobb i forpleininga på sokkelen. Her fra hennes nyligste tur ut på Heidrun-plattformen.
Privat
Anny-Elise ble skjelt ut av sensor. Nå har hun fått drømmejobben
Brian Cliff Olguin
Et orakel og en slags urmoder. Slik beskrives Berit (67) av kollegene
LANGE STREKK: Etter to års dragkamp, er Bergen fengsel omsider i mål med en avtale om 12-timersvakter i helgene.
Eirik Dahl Viggen
Ansatte i Bergen fengsel får 12-timersvakter i helgene
Håvard Sæbø
Høyesteretts ankeutvalg: Sak om innleie må behandles på nytt
Per Backer