Jan-Erik Østlie

jan.erik@lomedia.no

Paradoksalt nok er det i norsk bokproduksjon bare én yrkesgruppe som ikke fullt ut kan leve av sitt arbeid. Det er de som leverer råvarene, forfatterne.

Jobber du i forlag, bokhandel eller bibliotek, har du fast lønn og feriepenger.

Forfatterne har ingen av delene. Mange av dem er avhengige av stipender, pengesterke ektefeller og samboere eller andre jobber ved siden av.

Er landet, og kulturen, tjent med at det er sånn?

Subjektive kvalitetskriterier – nei, takk!

Det var i hvert fall nokså klart for en liten vennegjeng av kriminalforfattere, flere av dem bosatt i området rundt Nordstrand i Oslo, at noe måtte gjøres.

Hvorfor ikke danne en fagforening for skjønnlitterære forfattere?

Riktig nok eksisterte Den norske Forfatterforening (DnF), den var til og med langt over 100 år gammel, men den var ingen fagforening.

DnF var – og er – mer som et laug å regne. Med subjektive kvalitetskriterier for å bli medlem. Langt fra alle forfattere kom gjennom det nåløyet.

Sånt noe hørte ikke hjemme i en fagforening, mente den nevnte krimforfattergjengen, som gjerne samlet seg en gang i halvåret hos hverandre til en felles middag med noe attåt.

Femårsdagen ble markert med paneldiskusjon på Nasjonalbiblioteket. Feiringen ble avsluttet verken med en treretters på Theatercafeen eller Grand, men med pølsefest på forbundskontoret i Henrik Ibsens gate. Fra venstre Agnes Moxnes, Lena Roer, Eystein Hanssen, Dorthe Erichsen, Knut Lind, Asle Skredderberget.

Jan-Erik Østlie

Medlemmene strømmet på

I desember 2017 skrev en rekke av disse forfatterne, pluss noen flere, under et opprop som ble trykket i Aftenposten. Her skulle det dannes fagforening.

28. januar i 2018 var Forfatterforbundet en realitet.

Den ble dannet i Fredrikstad, det ble etablert et interimsstyre og etter hvert et ordentlig styre med Jan Ove Ekeberg som leder og Helle Stensbak som nestleder.

Sistnevnte er ikke bare forfatter, men også samfunnsøkonom og har jobbet flere år i LO.

De dannet raskt en facebookgruppe. Innmeldinger strømmet på. Ikke bare fra krimforfattere, men også fra serieforfattere og andre.

De ble raskt 100 medlemmer. Første landsmøte holdt de i april 2018. Da Kulturdepartementet godkjente at Forfatterforbundet hadde forhandlingsrett til vederlagsordninger som for eksempel bibliotekvederlaget, kunne de dokumentere 245 medlemmer som hadde bøker i norske bibliotek.

I dag er det totale antallet medlemmer i Forfatterforbundet 476.

Forfatterne gikk inn i LO – Nå får Dorthe og kollegaene bedre betalt

Ønsket å bli LO-forbund

– Vi var tidlig enige om at dette skulle være en åpen fagforening for skjønnlitterære forfattere, sier Eystein Hanssen, dagens leder av forbundet.

Og understreker at foreningen jobber for at deres medlemmer skal gjøres i stand til å være forfattere som skal klare å leve av å skrive.

Helt fra starten begynte de diskusjonen om at de måtte knytte seg til en hovedorganisasjon. Valget falt på LO. Det har de aldri angret på.

– Vi er blitt kjempefint tatt imot av LO, sier organisasjonssekretær Lena Roer. Hun jobber på forbundskontoret i Henrik Ibsens gate 28 og har vært med siden starten.

Jan-Erik Østlie

Et stort flertall av medlemmene stemte også på dette da det ble en sak på landsmøte. Bare noen få meldte seg av denne grunn ut.

Forfatterforbundet er et partipolitisk uavhengig forbund, og Hanssen poengterer at valget av LO var bevisst, men likevel 100 prosent pragmatisk.

– Vi er blitt kjempefint tatt imot av LO, sier Lena Roer, som er organisasjonssekretær i Forfatterforbundet. Hun husker ennå den gangen de ble tatt opp på scenen under et representantskapsmøte i LO og presentert til øredøvende applaus fra hele LO-familien.

I fjor kunne Forfatterforbundet for første gang i sin fem år lange historie begynne å dele ut stipender til sine medlemmer. Behovet var, og er, enormt stort. Som i alle kunstnerorganisasjoner som har del i vederlagsordningene på kultursektoren.

Over 500 søknader kom inn.

Normalavtalen er forfatternes tariffavtale

På disse fem årene har det vært noen få uenigheter mellom Forfatterforbundet og Den norske Forfatterforeningen. Dette er nå ryddet av veien.

Flere er for øvrig også dobbeltmedlemmer. Nå er det forhandlinger om normalavtalen som gjelder.

Forfatternes normalavtale, hvor Forleggerforeningen er motpart, er forfatternes tariffavtale. 1. februar skal de ha neste møte. Og de får god hjelp av LOs juridiske og advokat Lars Christian Fjeldstad.

Både Hanssen og Roer nærmest skamroser Fjeldstad.

– LO-juridiske betyr enormt mye for oss, sier Roer.

LO-juridiske har blant annet hjulpet Forfatterforbundet med å lande en lydbokavtale. Når det gjelder normalavtalen, forteller Hanssen at de ønsker å komme i mål før sommeren. Men de bruker den tida det må ta.

– Det viktigste er at avtalen blir bra, sier han.

Den gjeldende normalavtalen er absolutt moden for revisjon. Det fins formuleringer i den som er 50–60 år gamle.

Forfatterforbundet er et litt annerledes fagforbund. For dem er kulturspørsmål og det som angår sjølstendige næringsdrivende, det viktigste. Fra venstre: Eystein Hanssen, Dorthe Erichsen, Knut Lind, Asle Skredderberget.

Jan-Erik Østlie

Jobber for ett forfatterforbund

Forfatterforbundets ledelse forteller samtidig at LO-kultur også er en viktig arena for dem.

I det daglige er det Dramatikerne som står dem nærmest, men de drar også store veksler på Creo som har lang fartstid som fagforbund.

Pensjonsspørsmål, for eksempel, har Forfatterforbundet diskutert mye med Creo.

Forfatterforbundet er klar over at de er et litt annerledes fagforbund, og har ingen planer om å forholde seg til eller ta stilling til alle sakene som rører seg i fagbevegelsen. For dem er kulturspørsmål og det som angår sjølstendige næringsdrivende, det viktigste.

– Hvordan driver dere vervingsarbeidet?

– Litt på sosiale medier. Ellers går det meste av seg sjøl, sier Eystein Hanssen.

I motsetning til Den norske Forfatterforening tar Forfatterforbundet også opp debutanter og nye forfattere – ja, for disse er Forfatterforbundet det eneste alternativet.

Og i handlingsplanen er det nedfelt at de skal jobbe for at det i Norge skal være kun ett forfatterforbund.

Litterær adresse

Enn så lenge må de klare seg aleine.

Forfatterforbundet er den eneste forfatterorganisasjonen med et forbundskontor som har en litterær adresse: Henrik Ibsens gate 28.

Det må i alle fall være en fin fjær i hatten!

Forfatterforbundet oppsto 28. januar 2018 etter et opprop i Aftenposten 15. desember 2017. Følgende signerte: Agnes Matre, Anne Marie Stamnestrø, Arne Svingen, Asle Skredderberget, Birger Baug, Dorthe Erichsen, Eirik H. Sæther, Eirik Wekre, Erling Greftegreff, Espen Selmer-Torgersen, Eystein Hanssen, Frits de Bourg, Gard Sveen, Geir Asbjørn Molland, Geir Tangen, Helle Stensbak, Ingebjørg Berg Holm, Jan B. Stene, Jan Ove Ekeberg, Jarle Sten Olsen, Jeanette Semb, Knut Lindh, Lene Lauritsen Kjølner, Liv Margareth Alver, May Lis Ruus, Merete Junker, Monika Nordland Yndestad, Myriam H. Bjerkli, Øistein Borge, Roar Rastad, Salmund Kyvik, Sonja Holterman, Vidar H. Andersen, Ørjan Nordhus Karlsson, Øystein Soprano Antonsen.

Faksimile: Aftenposten/Forfatterforbundet