Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

Hvem er lavtlønnet i Norge? Og hva kan gjøres?

Et utvalg satt ned av Arbeids- og inkluderingsdepartementet har sett på disse spørsmålene.

I sommer kom svarene.

Utvalget sier at det er noen kjennetegn knyttet til det å være lavtlønnet:

• Å være ung

• Innvandrer

• Ha mindre kompetanse i form av utdanning og erfaring

• Ha deltidsjobb

• Være midlertidig ansatt

Privat sektor

Dette bekrefter fagbevegelsens bilde av situasjonen: Jobber med lave krav til erfaring og utdanning, med mye deltid og midlertidige arbeidsforhold, har mer lavlønn enn andre.

Det er flest lavtlønte i privat sektor og i virksomheter uten tariffavtaler.

Utvalget, som besto av representanter fra de store arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene samt eksperter, ble ledet av forskningsdirektør i SSB, Linda Nøstebakken.

Utvalget mener at et organisert arbeidsliv og god tariffdekning er det viktigste virkemiddelet mot at andelen lavtlønte øker.

Kollektivt gode

LOs sjeføkonom Roger Bjørnstad satt selv i utvalget. Han mener det er viktig at departementet nå følger opp utvalgets innstilling.

– Det er spesielt viktig å styrke arbeidet med å øke organisasjonsgraden og tariffdekningen i bransjene med lavlønn, sier Bjørnstad.

I så måte peker utvalget på at myndighetene og partene i arbeidslivet sammen må styrke vervingen til fagforeningene og informere bedre om fordelen med å være organisert.

– Å bekjempe lavlønn er et viktig samfunnsspørsmål som både arbeidstakere, arbeidsgivere og myndighetene må stå sammen om, mener Bjørnstad.

Noe av årsaken til omfanget av lavlønn, skyldes arbeidsinnvandringen. Den har flatet ut etter at oljekrisen traff norsk økonomi og pandemien nådde landet.

Dermed har også omfanget av lavlønn vært stabilt siden 2015.

Uenige om grensa for lavlønn

Utvalget foreslår at grensa for lavlønn skal ligge på 2/3 av medianlønna.

Median betyr inntekten akkurat på midten når vi sorterer alle inntektene fra lavest til høyest. I 2023 var median månedslønn i Norge 50.660 kroner.

2/3 av medianlønna er en mye brukt grense for lavlønn i andre land.

LO vil det annerledes. De mener lønn under 85 prosent av en industriarbeiderlønn bør være grensa for lavlønn.

LO trekker fram at den tradisjonelle grensen på 85 prosent, og senere 90 prosent, av industriarbeiderlønn har medvirket til at omfanget av lavlønn er mindre i Norge enn de aller fleste andre land.

– Skal vi ha et mål med omfanget av lavlønn etter norske forhold, er 2/3 av medianlønn for lavt. Det er et mer relevant mål internasjonalt, hvor forskjellene er større. Men ikke et relevant mål for Norge, mener Bjørnstad.

Det vises blant annet til at 85 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn utgjorde over 75.000 kroner, eller 20 prosent, mer enn 2/3 av medianlønn med samme data og tidspunkt som utvalget bruker.