Yngvil Mortensen

yngvil@lomedia.no

Hvem skal passe på de 854 milliarder kronene som arbeidsgiverne har betalt i pensjonssparing til oss ansatte? Og som vokser med mange titalls milliarder kroner i året? I dag har finansbransjen oppdraget.

Det bør langt fra være noen selvfølge, mener fagforbundet NTL, EL og IT Forbundet, og de lokale LO-organisasjonene i Oslo, Trøndelag og i Troms og Finnmark.

LO bør utrede mulighetene for at tjenestepensjon som betales inn av bedriftene til forsikringsselskaper heller skal gå inn i Folketrygden. Det mener Norsk Tjenestemannslag, som har rundt 50.000 medlemmer som jobber i staten og statlige foretak.

LO-sekretariatet har avvist forslagene om dette, og har det ikke med i sitt pensjonspolitiske vedtak de legger fram på LO-kongressen om få uker.

LO i Trøndelag vil fremme forslaget sitt igjen på LO-kongressen.

Tankegangen får støtte av professor Trond Døskeland ved Norges Handelshøyskole, som mener forslaget om offentlig forvaltning av tjenestepensjon har flere fordeler.

– Mye penger forsvinner til forsikringsselskapene, sier han til FriFagbevegelse.

Obligatorisk tjenestepensjon: Nå får alle pensjon fra første krone. Hva betyr egentlig det?

854 milliarder kroner

Beløpene som arbeidsgiverne betaler til de private finansinstitusjonene, er enorme: Den samlede pensjonskapitalen for kollektiv pensjon i privat sektor var i fjor på 854 milliarder kroner.

For å skjønne mer av hvor mye det er: mer enn halve statsbudsjettet for 2022.

Det ble innbetalt svimlende 45,8 milliarder kroner til private tjenestepensjonsordninger i fjor, ifølge FinansNorge.

Storebrand forventer at markedet for innskuddspensjon, den vanligste typen tjenestepensjon, vil øke med 3 milliarder kroner i året, ifølge Storebrand Livsforsikrings årsrapport for 2021. Det er som følge av at Støre-regjeringa har fått lovfestet at alle har rett på tjenestepensjon fra første krone.

Hvis forslaget fra LO-forbundene skulle bli en realitet, vil det bety at Storebrand, DNB og andre pensjonstilbydere mister tilgangen til dette enorme og voksende markedet.

Dette innebærer forslaget fra NTL:

• I stedet for å betale tjenestepensjon inn til forsikringsselskapene, kan arbeidsgiverne fylle på pensjonskontoene vi alle har i Folketrygden.

• I dag sparer staten litt over 18 prosent av lønna vår på «Folketrygd-kontoene» våre (av maksimalt rundt 750.000 kroner i året), øremerket alderspensjon. Det betyr ikke at vi trekkes 18 prosent til alderspensjon. Det er ingen direkte sammenheng mellom det vi betaler i skatt og det vi får i pensjon.

• I dag må arbeidsgiverne betale inn minst 2 prosent av lønn til tjenestepensjon, som settes i private forsikringsselskaper og banker.

• Hvis 2 prosent fra tjenestepensjon betales inn til Folketrygden, og legges til dagens over 18 prosent, blir årlig sparing i Folketrygden på over 20 prosent.

• Det ville gitt folk en fetere pensjonskonto enn i dag.

• Det ville også bety at de 2 prosent tjenestepensjon inngår i den livsvarige utbetalingen i alderspensjon fra Folketrygden, påpeker NTL.

• Folketrygdens alderspensjon varer hele livet ut. Mens man med dagens system, bare får utbetalt tjenestepensjonen i ti år, påpeker NTL.

Mye lest: Orker du ikke forholde deg til pensjon? Her er en enkel oversikt

– Mindre risiko for arbeidernes pensjon

Trond Døskeland, professor ved Institutt for foretaksøkonomi ved Norges Handelshøyskole, peker på flere fordeler ved en ordning der Folketrygden forvalter tjenestepensjon fra arbeidsgiverne:

– Den garanterer en viss andel av lønn i pensjon. Det medfører mindre risiko for arbeidernes pensjon. Folketrygden er en enklere ordning som er lettere for folk å forstå. Offentlig forvaltning av kapital er billigere i drift, påpeker han.

Samtidig sier Døskeland:

– Folk vil muligens få mindre pensjon med et slikt forslag.

Han forklarer at det er fordi pensjonssparing er langsiktig, og viser til at kapitalmarkedene går bra på sikt. Dermed kan det gi folk en god avkastning, og kanskje en bedre pensjon til slutt.

– Rimeligere hvis det offentlige gjorde det

Professor Trond Døskeland påpeker at Norge har mye offentlig forvaltning av kapital. For eksempel det statlige Oljefondet, Folketrygden pensjon utland, som investerer penger i aksjer, akkurat som forsikringsselskapene innen pensjon gjør.

– Oljefondet er veldig billig å drive, sier han til FriFagbevegelse.

Oljefondet har årlig 0,05 prosent av sin kapital i utgifter, opplyser han.

Forsikringsselskapene som forvalter tjenestepensjonen vår, tar på sin side mange ganger dette i såkalt forvaltningshonorar. Det dyreste selskapet tar 1,8 prosent i gebyr fra arbeidsgiverne, ifølge norskpensjon.no.

Det aller største selskapet innen privat pensjon, Storebrand, tar 0,6 prosent.  

– Så mye penger forsvinner til dem, fastholder Døskeland.

– Pengene kunne gått til pensjon

NTL-leder Kjersti Barsok påpeker at i dag forvalter private forsikringsselskaper mange små tjenestepensjonsordninger.

«Det er relativt sett dyrere å administrere mange små ordninger enn noen få store. Det betyr at det går bort mye penger til administrasjon og forvaltning som kunne vært brukt på pensjon», skriver NTL-leder Kjersti Barsok i en epost til FriFagbevegelse.

«Ved å flytte disse midlene inn i Folketrygden, vil vi kunne få mer pensjon for pengene», legger hun til.

LO i Trøndelag gir seg ikke

– LO-sekretariatet avviste forslaget deres i sitt pensjonsvedtak, som de la fram forrige uke. Skal dere fremme forslaget igjen på LO-kongressen?

– Ja. Det er et forslag vi vil reise igjen på kongressen, svarer leder for LO i Trondheim, John-Peder Denstad.

John-Peder Denstad er leder for LO i Trondheim.

Petter Pettersen

– Hvorfor mener dere at det er et problem at de private tar seg av tjenestepensjonen?

– En stor del av pensjonskapitalen som opptjenes går ned i lommene til høyt gasjerte folk i forsikringsselskapene. I stedet bør pengene forvaltes av Folketrygden. Det er dessuten en rimeligere løsning.

Han syns lite om at pensjon er et marked, der folk selv må vurdere og velge om pensjonspengene deres skal plassere i fond med høy eller lav risiko, aksjespekulasjon.

– Pensjon skal gi folk en sikker pensjonisttilværelse, sier Denstad til FriFagbevegelse.

Den lovpålagte minstesatsen for tjenestepensjon må opp fra 2 prosent, og den bør fastsettes gjennom tariffoppgjør, foreslår LO i Trøndelag. De mener LO i samarbeid med partene i arbeidslivet og Stortinget må få lovfestet en ordning med at tjenestepensjon skal inn i Folketrygden.

«De spretter champagneflaskene»

Alle fikk rett til tjenestepensjon da det ble lov i 2006. Finansbransjen som levde av å plassere pensjonspenger i aksjer kunne bare glede seg. Aksjekursen i Storebrand føyk opp hele ni prosent da pensjonsforliket ble banket gjennom i Stortinget i 2005, fordi de forventet at det ville åpne seg et nytt milliardmarked.  

«De spretter champagneflaskene i forsikringsselskapene i disse dager», sa leder i daværende Transportarbeiderforbundet, Per Østvold, da pensjonsforliket på Stortinget var et faktum i mai 2005.

– Forsikringsselskapene er de egentlige seierherrene

Men det var ikke bare innlysende den gangen at milliarder av kroner i tjenestepensjon skulle gå inn i private finans- og forsikringsselskaper, og ikke administreres av det offentlige.

LO og Arbeiderpartiet ønsket seg en tjenestepensjonskasse forvaltet av partene i arbeidslivet, lignende KLP i kommunene. Men de innså at det i første omgang måtte bli de eksisterende selskapene som tok seg av tjenestepensjonen, skrev Dagsavisen 28. mai 2005.

NHO ville at forsikringsselskapene fikk et mye større pensjonsmarked.

Slik ble det. Tjenestepensjonen ble helprivatisert. Forsikringsselskapene ble seierherrer, sa tidligere Ap-leder Reiulf Steen til Klassekampen 28. mai 2005.

Steen ville at Folketrygden skulle forvalte pengene fra tjenestepensjonen. Det ville blitt billigere, og ikke skapt en maktforskyvning over til det private, sa Steen.

Nå tar altså krefter i LO til orde for dette igjen.