Aslak Bodahl

aslak@lomedia.no

– De som hadde bygget en buffer tilsvarende en månedslønn eller to før Norge ble rammet av koronakrisen, er sjeleglade nå. Det er nettopp i dårlige tider, eller når du får uventede utgifter, at oppsparte midler kommer godt med, sier forbrukerøkonom Magne Gundersen til FriFagbevegelse.

Mister en tredel av inntekten

Drøyt 304.000 personer er enten helt arbeidsløse, delvis arbeidsløse eller arbeidssøkere på tiltak hos Nav. Koronakrisen har utløst et skred av permitteringer og den høyeste arbeidsledigheten siden depresjonen på 1930-tallet. NHO venter i tillegg at arbeidsledigheten blir høy i mange år framover.

Etterspørselen er lav, og bedrifter har måttet stenge som en konsekvens av pandemien. Situasjonen for mange er dramatisk.

Mia-Helen i Alta har solgt bilen, og resepsjonist Torill Evensen måtte til slutt hente mat hos Frelsesarmeen etter å ha ventet forgjeves på lønn i permitteringsperioden.

– Det skjer det samme nå som i andre kriser. Byrden blir til størst besvær for et mindretall av befolkningen. Det kan være en stor utfordring å gå fra full lønn til en vanlig dagpengesats på 62,4 prosent. Da blir inntekten din redusert med en tredel over natta, sier Gundersen i Sparebank 1.

Forbrukerøkonomens tips

Hva bør du i så fall foreta deg? Dagpengesatsen er ikke synonymt med høyt forbruk. Det kan være at du ennå ikke har fått utbetalinger fra Nav, eller må leve på sparepenger i påvente av utbetalinger.

Gundersen, som også er kjent fra TV-programmet «Luksusfellen», har i hvert fall noen tips i ermet:

• Ikke ta opp forbrukslån eller bruk kredittkortet for å hjelpe

• Sjekk om banken din kan tilby deg avdragsfrihet på boliglånet

• Kutt i unødvendige utgifter som kan utgjøre tusenlapper i måneden – det være seg strømmetjenester, medlemskap på helsestudio, avisabonnement eller kaffe på vei til og fra jobb

• Ha en matplan og ta en storhandel én gang i uken. Da unngår du unødvendige impulskjøp

• Det kan være tøft å omstille seg, men forbruket må harmonere med inntektene

• Rester fra middagen dagen etter er bra for lommeboka, miljøet og tiden din

• Oppussing eller større innkjøp av hvitevarer eller møbler bør du utsette til neste sommer

– Vær nøye med måten du bruker penger på. Mange synes dette er vanskelig, men det finnes utgifter som du knapt tenker over. I sum kan det bli beløp av betydning hver måned, sier Gundersen.

Saken fortsetter under bildet.

Magne Gundersen er forbrukerøkonom i Sparebank 1.

Pressebilde

Unngå for mye skatt

Forbrukerøkonom Cecilie Tvetenstrand i Danske Bank anbefaler aller først å besøke skatteetatens sider for å se om inntektsgrunnlaget i skattekortet ditt er justert ned. I motsatt fall betaler du for mye skatt.

Les også: Er du blitt arbeidsledig? Her er noen tips om hva du bør gjøre

Har du boliglån, bør du også sette inn et nytt beløp for hvor mye du vil betale i gjeldsrenter. Etter Norges Banks rentekutt har bankene senket rentene på boliglån.

– Skaff deg en oversikt over ny inntekt og utgifter. Hvilke utgifter kan du påvirke? Ta grep om disse. Kutt strømmetjenester du ikke bruker, planlegg matinnkjøp, sjekk strømleverandører og forsikringsselskap og se etter at du har riktig dekning og pris, sier Tvetenstrand til FriFagbevegelse.

– Det at boliglånsrenta er satt ned, vil hjelpe for mange, men det er også mulig å be om avdragsutsettelse en periode. Du kan også be om betalingsutsettelse på studielån, sier hun.

Saken fortsetter under bildet.

Cecilie Tvetenstrand er forbrukerøkonom i Danske Bank.

Pressefoto, Danske Bank

Roser myndighetene

Både Tvetenstrand og Gundersen nevner hva myndighetene har gjort for å lette på situasjonen. Det gjelder særlig tiltak som kompensasjonsordningen og høyere dagpengebeløp.

Den økte dagpengesatsen, som har ligget på 80 prosent for inntektsgrunnlag opp mot 300.000 kroner, har vært bra for lavtlønte. I mai satte også Norges Bank ned styringsrenten til rekordlave 0 prosent.

– Lavere renteutgifter vil også for mange være en kjærkommen og positiv effekt midt oppi all uroen med koronaepidemien, mener Gundersen.

Å spørre om betalingsutsettelse kan være lurt, påpeker han. Det kan være alt fra strømselskapet, SFO og barnehagen til kommunale avgifter eller eiendomsskatt.

– Er det fremdeles regninger du ikke klarer å betale etter å ha tatt grep, kan du kontakt de du skylder penger og høre om det er mulig å finne en løsning. Fortell hvor mye du kan betale og spør om det er mulig å dele opp beløpet, sier Tvetenstrand, som også stiller seg bak Gundersens anbefaling om ikke å ta opp dyre kreditter og forbrukslån. Dette vil bare forskyve og i verste fall øke problemene.

Les også: Tillitsvalgte reagerer sterkt på kutt i dagpenger: – De aller svakeste betaler prisen for noe de ikke er skyld i