Tillitsvalgte reagerer sterkt på kutt i dagpenger: – De aller svakeste betaler prisen for noe de ikke er skyld i

Regjeringen går inn for å skrote den forhøyede dagpengesatsen på 80 prosent innen 1. november.

En forhøyet sats skulle sikre lavtlønte gjennom krisa. I høst skal den ned igjen til 62,4 prosent for alle dagpengemottakere.

Kuttene skaper reaksjoner i bransjer som rammes hardt av koronakrisa.

– Jeg blir kjempeirritert, for å si det mildt. De aller aller svakeste i vårt samfunn skal betale prisen for noe de ikke er skyldige i i det hele tatt.

Det sier Djevat Hisenaj, som er leder av hotell- og restaurantarbeiderforbundet i vest i Fellesforbundet.

Så mye mindre får du i dagpenger fra november

– Behold dagpengene på 80 prosent, det er store penger for dem å miste nesten 20 prosent, sier Hisenaj til FriFagbevegelse.

Under fattigdomsgrensa

– Dette gjelder spesielt de som har en inntjening på under 300.000 kroner i året. De er det mange av i hotellbransjen. Går de ned til 62 prosent, så lever de under fattigdomsgrensa, sier Hisenaj.

Han legger til:

– Jeg kjenner veldig mange nå som har fått sosialpenger for å hente ut mat. Krisen kom i mars, og de fleste har ikke klart å få utbetalt dagpengene sine. Regjeringen trenger ikke gjøre det vondt verre.

– Norge er ikke det landet som ikke har penger til å støtte. Det er snakk om 4–5 måneder ekstra fra november, legger han til.

Regjeringen vil også vrake flere utvidelser i den midlertidige dagpengeordningen. Dette gjelder blant annet krav til inntjening, som med de nye reglene ble nedskalert til 75.000 kroner for å ha rett til dagpenger.

1. november skal inntjeningskravet tilbake til 150.000 kroner, slik det sto før koronakrisa.

Hisenaj forklarer at mange i reiselivsbransjen jobber mye deltid. De fleste frykter han ikke kan komme tilbake før til våren igjen, i mangel på arbeid.

– Mange vil miste retten til dagpenger helt, fordi de ligger under 150.000 kroner. Dette er mennesker som sliter fra før, og de kommer ofte sist tilbake på arbeidsplassen.

Mia-Helen får ikke Nav-pengene hun har krav på – måtte selge bilen

Bør vare ut mars

Han mener regjeringen bør holde på de midlertidige dagpengereglene fram til mars neste år.

– Hvis ikke næringen vår kommer på beina igjen før til våren, slik det ser ut nå, så har ikke disse menneskene et alternativ.

I tillegg må perioden for permittering utvides til 52 uker, oppfordrer Hisenaj.

– Vi har en mulighet til hjelpe disse nå hvis vi utvider 52 uker til mars neste år, og at de samtidig kan beholde inntekten.

– Skremmende

I Tromsø reagerer også hovedtillitsvalgt i Hurtigruten, Jørn Henning Lorentzen, som også sitter i forbundsstyret til Norsk Sjømannsforbund.

– Umiddelbart er dette skremmende. Jeg er kjempebekymret for våre ansatte som nå går ytterligere ned i lønn. Det er ikke riktig å skalere ned disse ordningene nå, absolutt ikke.

1.300 sjøfolk er satt på land etter myndighetstiltak som følge av koronakrisa. Nylig ble det også klart at Hurtigruten ikke får krisehjelp av regjeringen.

– Vi har ansatte i Hurtigruta som ringer og er bekymret for både hus og hjem med dagpengene de får allerede.

Kommer ikke i gang i år

– Det kommer til å ta lang tid å rette opp i dette, og jeg tror flere bedrifter kommer til å gå konkurs. Og da samtidig ta fra permitterte rettigheter i en allerede vanskelig situasjon, tenker jeg er uforståelig, sier Lorentzen.

Han er enig i at den midlertidige utvidelsen for dagpengene bør holde ut mars, i tillegg til å utvide permitteringstiden til 52 uker. Til tross for at perioden ble utvidet til ut oktober for dem som nærmer seg 26 uker, mener Lorentzen det ikke er nok.

– Alle disse sesongbaserte bedriftene kommer ikke i gang i år, i verste fall til neste år. Og da har det allerede gått 52 uker mars neste år.

Permitterte bruker tiden med dagpenger til å utdanne seg. Det vil statsråden se mer av

Han legger til:

– Nå etter 30 uker, som er ut oktober, så har du nærmest fratatt den normale arbeidstaker alle rettigheter – de får ikke like mye dagpenger, og de er heller ikke sikret en arbeidsplass å vende tilbake til når de har gått ut permitteringstida.

Opp til Stortinget

Regjeringen har uttrykt at de frykter ordningene for de permitterte blir for gode på sikt. i Revidert nasjonalbudsjett, hvor det først ble varslet at ordningene kunne reverseres, skriver regjeringen at en høy dagpengesats kan gjøre permitterte mindre motiverte til å søke jobb.

«Samtidig kan høy kompensasjonsgrad gi permitterte svake insentiver til å søke annet arbeid.»

Regjeringens forslag om å skrote den midlertidige dagpengeordningen innen oktober, må behandles av Stortinget.

Djevat Hisenaj i Bergen er tydelig på sitt ønske til opposisjonspartiet på Stortinget:

– Håpet mitt, på vegne av ansatte i reiselivet, er at Stortinget setter foten ned, og viderefører ordningen i alle fall ut mars neste år.

– Nå eksisterer det ikke jobber. Haddet det gjort det, så ja, greit. Men her, i en krisesituasjon som dette, så er det stor arbeidsledighet over alt.