Koronakrisa:
Tillitsvalgte reagerer sterkt på kutt i dagpenger: – De aller svakeste betaler prisen for noe de ikke er skyld i
Det er absolutt ikke riktig tidspunkt for å kutte i dagpengene, mener representanter fra reiseliv og transport – to bransjer som er hardt rammet av koronakrisa.
Djevat Hisenaj er leder av hotell- og restaurantarbeiderforbundet i vest i Fellesforbundet.
Erlend Angelo
ida.bing@lomedia.no
Regjeringen går inn for å skrote den forhøyede dagpengesatsen på 80 prosent innen 1. november.
En forhøyet sats skulle sikre lavtlønte gjennom krisa. I høst skal den ned igjen til 62,4 prosent for alle dagpengemottakere.
Kuttene skaper reaksjoner i bransjer som rammes hardt av koronakrisa.
– Jeg blir kjempeirritert, for å si det mildt. De aller aller svakeste i vårt samfunn skal betale prisen for noe de ikke er skyldige i i det hele tatt.
Det sier Djevat Hisenaj, som er leder av hotell- og restaurantarbeiderforbundet i vest i Fellesforbundet.
Så mye mindre får du i dagpenger fra november
– Behold dagpengene på 80 prosent, det er store penger for dem å miste nesten 20 prosent, sier Hisenaj til FriFagbevegelse.
Under fattigdomsgrensa
– Dette gjelder spesielt de som har en inntjening på under 300.000 kroner i året. De er det mange av i hotellbransjen. Går de ned til 62 prosent, så lever de under fattigdomsgrensa, sier Hisenaj.
Han legger til:
– Jeg kjenner veldig mange nå som har fått sosialpenger for å hente ut mat. Krisen kom i mars, og de fleste har ikke klart å få utbetalt dagpengene sine. Regjeringen trenger ikke gjøre det vondt verre.
– Norge er ikke det landet som ikke har penger til å støtte. Det er snakk om 4–5 måneder ekstra fra november, legger han til.
Regjeringen vil også vrake flere utvidelser i den midlertidige dagpengeordningen. Dette gjelder blant annet krav til inntjening, som med de nye reglene ble nedskalert til 75.000 kroner for å ha rett til dagpenger.
1. november skal inntjeningskravet tilbake til 150.000 kroner, slik det sto før koronakrisa.
Hisenaj forklarer at mange i reiselivsbransjen jobber mye deltid. De fleste frykter han ikke kan komme tilbake før til våren igjen, i mangel på arbeid.
– Mange vil miste retten til dagpenger helt, fordi de ligger under 150.000 kroner. Dette er mennesker som sliter fra før, og de kommer ofte sist tilbake på arbeidsplassen.
Mia-Helen får ikke Nav-pengene hun har krav på – måtte selge bilen
Bør vare ut mars
Han mener regjeringen bør holde på de midlertidige dagpengereglene fram til mars neste år.
– Hvis ikke næringen vår kommer på beina igjen før til våren, slik det ser ut nå, så har ikke disse menneskene et alternativ.
I tillegg må perioden for permittering utvides til 52 uker, oppfordrer Hisenaj.
– Vi har en mulighet til hjelpe disse nå hvis vi utvider 52 uker til mars neste år, og at de samtidig kan beholde inntekten.
– Skremmende
I Tromsø reagerer også hovedtillitsvalgt i Hurtigruten, Jørn Henning Lorentzen, som også sitter i forbundsstyret til Norsk Sjømannsforbund.
– Umiddelbart er dette skremmende. Jeg er kjempebekymret for våre ansatte som nå går ytterligere ned i lønn. Det er ikke riktig å skalere ned disse ordningene nå, absolutt ikke.
Jørn Henning Lorentzen er hovedtillitsvalgt i Hurtigruten.
Tri Nguyen Dinh
1.300 sjøfolk er satt på land etter myndighetstiltak som følge av koronakrisa. Nylig ble det også klart at Hurtigruten ikke får krisehjelp av regjeringen.
– Vi har ansatte i Hurtigruta som ringer og er bekymret for både hus og hjem med dagpengene de får allerede.
Kommer ikke i gang i år
– Det kommer til å ta lang tid å rette opp i dette, og jeg tror flere bedrifter kommer til å gå konkurs. Og da samtidig ta fra permitterte rettigheter i en allerede vanskelig situasjon, tenker jeg er uforståelig, sier Lorentzen.
Han er enig i at den midlertidige utvidelsen for dagpengene bør holde ut mars, i tillegg til å utvide permitteringstiden til 52 uker. Til tross for at perioden ble utvidet til ut oktober for dem som nærmer seg 26 uker, mener Lorentzen det ikke er nok.
– Alle disse sesongbaserte bedriftene kommer ikke i gang i år, i verste fall til neste år. Og da har det allerede gått 52 uker mars neste år.
Permitterte bruker tiden med dagpenger til å utdanne seg. Det vil statsråden se mer av
Han legger til:
– Nå etter 30 uker, som er ut oktober, så har du nærmest fratatt den normale arbeidstaker alle rettigheter – de får ikke like mye dagpenger, og de er heller ikke sikret en arbeidsplass å vende tilbake til når de har gått ut permitteringstida.
Opp til Stortinget
Regjeringen har uttrykt at de frykter ordningene for de permitterte blir for gode på sikt. i Revidert nasjonalbudsjett, hvor det først ble varslet at ordningene kunne reverseres, skriver regjeringen at en høy dagpengesats kan gjøre permitterte mindre motiverte til å søke jobb.
«Samtidig kan høy kompensasjonsgrad gi permitterte svake insentiver til å søke annet arbeid.»
Regjeringens forslag om å skrote den midlertidige dagpengeordningen innen oktober, må behandles av Stortinget.
Djevat Hisenaj i Bergen er tydelig på sitt ønske til opposisjonspartiet på Stortinget:
– Håpet mitt, på vegne av ansatte i reiselivet, er at Stortinget setter foten ned, og viderefører ordningen i alle fall ut mars neste år.
– Nå eksisterer det ikke jobber. Haddet det gjort det, så ja, greit. Men her, i en krisesituasjon som dette, så er det stor arbeidsledighet over alt.