Partimåling
Første måling etter valget: KrF-velgere er mest i tvil
Kun uker etter at KrF gjorde sitt dårligste valg siden krigen, har partiet mange usikre velgere. Det betyr krise for partiet som er midt i en prosess med valg av ny leder.
Olaug Bollestad får mest sannsynlig oppgaven med å reise KrF opp fra asken.
Jan-Erik Østlie
helge@lomedia.no
Samtidig som Olaug Bollestad (fungerende leder) og Dag Inge Ulstein pakker seg ut av hver sine departement, sliter KrF på meningsmålingene.
Partiet kom ikke over den magiske sperregrensen, og fikk ved høstens valg en tilbakegang på 0,4 prosentpoeng fra det foreløpige bunnpunktet i 2017.
Oktobermålingen til FriFagbevegelse, Dagsavisen og Avisenes Nyhetsbyrå (ANB) gir ingen ytterligere tilbakegang.
Partibarometer oktober 2021
Men sifrene bak resultatet på 3,8 prosent bør bekymre mer: Hver fjerde velger som ga sin stemme til KrF, tviler nå på at de ville gjort det samme om det var valg i morgen. Mens de andre partiene har en velgerlojalitet på opp mot 90 prosent, sier bare 76 prosent av de som stemte KrF ved høstens valg at de ville gjort det samme hvis det var valg i morgen.
Ny regjering: Her er 40 viktige punkter fra Hurdalsplattformen
Valgforsker ved Institutt for samfunnsforskning, Johannes Bergh, vil ikke være med på at det er høydramatisk for partiet, men innrømmer at det uansett er et dårlig tegn.
– KrF er et parti som til vanlig er kjent for å ha høy velgerlojalitet. Selv om partiet gjorde et dårlig valg, er mange velgere usikre om de vil holde fast ved partiet. I tillegg er trenden motsatt hos alle andre partier. Velgerne har i hovedsak ikke ombestemt seg. I all hovedsak står de derimot fast på valget de tok for en måned siden, sier Johannes Bergh til FriFagbevegelse.
Som kjent måtte Kjell Ingolf Ropstad gå av, både som barne- og familieminister og leder, rett etter valget. Olaug Bollestad er konstituert som ny leder for KrF. Etter at Dag-Inge Ulstein onsdag meddelte at han ikke stiller i noen kamp om ledervervet, er det nettopp Olaug Bollestad som kommer til å få oppgaven med å reise partiet opp fra asken.
Mye lest: Nattevakt og sykepleier Peter (31) opplever daglig vold og trusler på jobb
Ingen Ap/Sp-effekt
Regjeringskameratene Arbeiderpartiet (minus 0,5 til 25,8 prosent) og Senterpartiet (minus 0,4 til 13,1 prosent), går litt tilbake på Opinions første måling etter valget.
Høstens valg ga en ny regjering med god margin, men det ble ikke det foretrukne alternativet til Ap-leder Jonas Gahr Støre. Arbeiderpartiet og Senterpartiet er avhengig av støtte fra minst SV for å få gjennomslag for sin politikk i Stortinget.
Denne målingen er tatt opp etter at SV forlot forhandlingsbordet på Hurdalsjøen hotell, og før regjeringen la fram sitt forslag til statsbudsjett tirsdag. Målingen gir en framgang på 0,9 til 8,5 prosent for SV.
– Vi har fått flere gode målinger etter at vi forlot sonderingene på Hurdal, og vi har fått flere positive tilbakemeldinger både fra egne velgere og Ap velgere, som ønsker en kraftig politikk for å få ned ulikhetene og for miljø, sier SV-leder Audun Lysbakken til FriFagbevegelse.
– Nå skal Ap/Sp-regjeringen legge fram sin plattform, og da vil vi lese med interesse hva de legger fram. Dessverre frykter jeg at plattformen ikke blir god nok verken på skatt, profitt i velferden eller klima og natur. Og vi vil jobbe for å få en bedre politikk på disse områdene, legger han til.
Det er likevel ingen stor endring i styrkeforholdene i norsk politikk. Og rangeringen av partiene etter oppslutning er også fortsatt den samme som under høstens stortingsvalg. Det samme gjelder styrkeforholdet mellom rødgrønn og borgerlig side. Og det er fortsatt et klart rødgrønt flertall når vi ser de to hovedblokkene mot hverandre (99 mot 70 mandater).
Men Erna Solberg kan trøste seg med en framgang på 1,1 prosentpoeng og en oppslutning på 21,5 prosent mens hun avslutter ryddejobben i statsministerboligen.
Grensehandel: Statsbudsjettet er en gavepakke til svensk handel og matindustri, mener NNN-lederen
Rødt-velgere mest lojale
KrF sliter altså med velgerlojaliteten og MDG (3,8 prosent) er fortsatt under sperregrensa. De to partiene som ble regnet som taperne ved valget, har heller ikke klart å mobilisere etter et dårlig valgresultat.
– Det virker som de to partiene har kommet i skyggen av norsk politikk, mener Johannes Bergh.
Samtidig opplever Rødt at de har den største velgerlojaliteten av alle partier. Partiet får en oppslutning på 5,3 prosent og mister altså færrest velgere til andre partier, selv om de lekker noe til SV.
Rødt-leder Bjørnar Moxnes synes det er veldig gode tall.
– Jeg tror folk har merket seg at vi er godt i gang med å fremme forslag på Stortinget; om å forby profitt for velferd, forby bemanningsbyråene og stanse oljeleting. At vi vil sikre at også barn i familier som mottar sosialhjelp får beholde barnetrygden. Dette er vår rolle. Vi skal være en utålmodig pådriver for forandring. Det trengs når vi nå får en sentrumsregjering. Vi skal samarbeide, men også legge press på regjeringen, sier Bjørnar Moxnes til FriFagbevegelse.
Fremskrittspartiet ligger stabilt. Partiet har fortsatt mindre oppslutning enn Sp, og ligger på 11 prosent. Venstre ligger også stabilt, på 4,7 mens andre partier får en oppslutning på 2,6 prosent.
Fakta om målingen
Opinions barometer for oktober er basert på 977 telefonintervjuer i perioden 5. til 11. oktober. Feilmarginen ligger på 1–3 prosent avhengig av størrelse.
Flere saker
Fakta om målingen
Opinions barometer for oktober er basert på 977 telefonintervjuer i perioden 5. til 11. oktober. Feilmarginen ligger på 1–3 prosent avhengig av størrelse.