Jens Marius Sæther / Dagsavisen

Nav har dykket ned i tallene som viser hvordan arbeidsledigheten har utviklet seg etter at koronapandemien traff landet, og de har sett spesielt på ledigheten blant innvandrere.

Ved utgangen av oktober var 15,8 prosent av arbeidsstyrken blant innvandrere arbeidssøkere. Tallet er 75 prosent høyere enn før koronakrisen, og ledigheten er tre ganger så høy som blant ikke-innvandrere, skriver Nav i en artikkel som skal publiseres i Nav-magasinet MEMU.

På det verste under koronakrisen var andelen arbeidssøkere totalt på 14,9 prosent i Norge. Ledigheten blant innvandrere ved utgangen av oktober, er derfor fortsatt høyere enn ledighetstoppen i april.

– Da ledigheten var på det høyeste, var mer enn hver fjerde person i arbeidsstyrken med innvandrerbakgrunn registrert som arbeidssøker hos Nav. Selv om dette er klart redusert, er ledighetsnivået fremdeles svært høyt. Når arbeidsmarkedet er vanskelig, er det noen utsatte grupper som har ekstra stor risiko for å bli gående lenge uten jobb, sier Ulf Andersen, statistikksjef i Nav.

AAP-forlengelse løper ut: – Mange vil havne på sosialhjelp eller ingenting, sier Nav-forsker

Store variasjoner

Overfor Dagsavisen understreker Andersen at det var høy ledighet blant innvandrere også før koronakrisen, men Nav beskriver likevel oktober-tallene som «urovekkende».

Det er imidlertid store variasjoner i ledighetsutviklingen.

– Blant innvandrerne var det svenskene som hadde både størst økning og størst nedgang i ledighet. Fra februar, altså før koronakrisen, til ledighetstoppen i april ble antallet arbeidssøkere blant svenske innvandrere femdoblet. I etterkant har antallet sunket med 60 prosent, noe som er om lag det samme som nedgangen blant ikke-innvandrere i samme periode. Antallet arbeidssøkende svensker har gått ned fra 5.600 til 2.300, sier Andersen.

Nav skriver at ledighetsutviklingen blant somaliske innvandrere har vært en helt annen:

«Svært få av de somaliske innvandrerne som ble ledige i starten av koronakrisen er tilbake i arbeid: Av de 4.500 som var registrert som arbeidssøkere i april, har bare 600 forlatt statistikken.»

Nav mener de store forskjellene i ledighetsutviklingen blant innvandrere fra ulike landbakgrunner, har en klar sammenheng med utdanning, yrkesvalg og næringer ulike innvandrere jobber i:

«Personer fra Somalia, Syria og Eritrea jobber i mindre grad i de utsatte næringene som ble mest påvirket av koronapandemien. Derimot er de i stor grad berørt av langtidseffektene av redusert økonomisk aktivitet i samfunnet. En av de langvarige effektene handler om mindre tilstedeværelse på kontor, som fører til mindre behov for transport, kantinetjenester og renhold», skriver Nav.

Aktuelt: Ferietillegget for dagpenger blir ikke gjeninnført – regjeringen og Frp sier nei

Bekymret for utviklingen

Nav-sjef Hans Christian Holte er bekymret for den høye ledigheten.

– Mange innvandrere, og da særlig fra land utenfor EØS, har svake norskferdigheter og lite formell kompetanse. Det gjør også at de har en dårligere tilknytning til arbeidsmarkedet. I et mer krevende arbeidsmarked med mange ledige, er vi derfor bekymret for at innvandrere havner enda lenger bak i jobbsøkerkøen og blir stående lenge utenfor arbeidsmarkedet, sier han til Dagsavisen.

– Har Nav iverksatt spesifikke tiltak overfor denne gruppen arbeidssøkere?

– Innvandrere fra land utenfor EØS, er en av Navs prioriterte målgrupper. Det vil si at de skal prioriteres både når det gjelder oppfølging og tildeling av arbeidsmarkedstiltak.

Han sier at Nav har et særskilt ansvar for å følge opp disse gruppene og at de jobber langs to spor.

– Vi skal sørge for at flest mulig kommer ut i jobb og gi gode tiltak og sikre kvalifikasjoner til de som nå står utenfor. Selv om arbeidsmarkedet er vanskeligere og smittevernhensyn gjør at mye kommunikasjon foregår digitalt, jobber vi så godt vi kan for å inkludere flest mulig i jobb.

Holte understreker at inkluderingsdugnaden fortsetter og at regjeringen har varslet økt satsing på dette neste år. Han sier at Nav har en stor verktøykasse, men at de er avhengige av å ha et godt samarbeid med arbeidsgivere, partene i arbeidslivet, helsevesenet og utdanningssystemet for å lykkes med få ledigheten ned.

– Det er arbeidsgiverne som har jobbene, og vi vet at det som hindrer mange arbeidsgivere fra å ansette personer som står langt unna arbeidsmarkedet, er den opplevde risikoen med en slik ansettelse. Nav jobber derfor for å redusere risikoen ved å tilby veiledning, økonomisk støtte, oppfølging og hjelp til å finne de riktige kandidatene.

Nav-sjefen oppfordrer nå arbeidsgivere til å inkludere personer fra utsatte grupper.

– Vi ser at det er mulig også under koronakrisen. I Nav har vi opplevd at nedstengningen og økt behov for arbeidskraft i noen næringer, har gitt en mulighet til innvandrere som tidligere har slitt med å få innpass på arbeidsmarkedet. Eksempler på dette er innen dagligvarebransjen og helsesektoren, sier Holte.

Les også: Permitterte Magne (55) jubler over regjeringens snuoperasjon: – Betyr mye for meg og familien