Barnevernssaker i Høyesterett:
Fosterforeldre må innstille seg på at fosterbarna skal tilbake til foreldrene, tror barnevernsleder etter dommene i Høyesterett
Dommene fra Høyesterett vil endre hvordan barnevernet rekrutterer og jobber med fosterhjem, mener barnevernsleder Bjarte Gangeskar.
Bjarte Gangeskar er barnevernsleder i Stad kommune og leser dommene fra Høyesterett med stor interesse.
Privat
anne@lomedia.no
Det kan bli mer krevende å være fosterhjem. Det er en av tingene barnevernsleder Bjarte Gangeskar leser ut av avgjørelsene i tre barnevernssaker i Høyesterett, som ble kunngjort fredag 27. mars.
Dom i de tre sakene kan leses her.
Gangeskar holder nå på å lese dommene i de tre sakene i sin helhet.
– Jeg leser dette med stor interesse. Det er overkommelig, tross tungt juridisk språk, sier Gangeskar, som leder barnevernet i Stad kommune.
Han var spent på utfallet, men synes ikke begrunnelsene er overraskende.
p
– Dommene forteller oss at vi må ha økt fokus og bevissthet om at omsorgsovertakelser etter loven er midlertidige. Dette må skjerpe oss i vurderingen av samvær og ikke minst hvordan vi jobber med både foreldrene og fosterforeldre ved en plassering, sier han.
Dom i tre saker
De tre sakene ble behandlet på likt, og dette ble utfallet i Høyesterett:
• Én sak, som gjaldt Borgartings ankenektelse i en sak om tvangsadopsjon, førte fram.
• Én sak, som gjaldt spørsmål om omsorgsovertakelse og samvær, ble forkastet.
• Én sak, som gjaldt spørsmål om omsorgsovertakelse og samvær, ble delvis forkastet, ved at omsorgsovertakelsen ble opprettholdt, mens samværene ble doblet fra fire til åtte ganger i året.
23 barn i fosterhjem
Barnevernstjenesten i Stad har i dag ansvar for 23 barn i fosterhjem.
Gangeskar ser for seg at de må jobbe mer med fosterhjem enn de har gjort til nå. Her har både barnevernstjenesten og Bufetat en vei å gå, mener han.
– Vi må hjelpe fosterforeldre til å reflektere rundt oppdraget de har påtatt seg. De må være delaktige i å jobbe for at barnet kan flytte tilbake til foreldrene. At denne målsettingen blir tydeligere, kan skape rekrutteringsproblemer og gjøre jobben som fosterhjem mer krevende.
– Krevende fordi fosterforeldre må involvere barnets foreldre mer?
– Fosterforeldre blir stående i en krevende spagat: De knytter seg til barna og må samtidig være forberedt på å gi dem fra seg. Intellektuelt kan vi forholde oss til dette, men emosjonelt er det krevende, sier han.
Sarah har lov å se døtrene bare 18 timer i året, men fosterforeldrene gir henne mye mer
Venter ikke et ras av tilbakeføringer
– Er det realistisk å jobbe for at flere barn skal tilbakeføres?
– Avgjørelsene i Høyesterett og EMD (Den europeiske menneskerettsdomstol) går ikke inn i den debatten, men jeg vet selv at vi har lukket denne muligheten for tidlig i noen saker, sier han og legger til:
– Jeg venter ikke et ras av tilbakeføringer, men vi må jobbe for å få til flere og bedre samvær. Vi må se på foreldrene på en ny måte og lete etter ressursene. Det blir den største endringen.
p
Gangeskar er ærlig på at barnevernstjenesten i dag vier liten tid til foreldrene når barna er blitt plassert i fosterhjem.
– Når en sak har gått gjennom fylkesnemnda og eventuelt tingretten, og barnet er plassert i fosterhjem, begrenser barnevernets aktivitet seg til barnet. Nå må vi bli mer proaktive overfor foreldrene og gjøre fortløpende vurderinger. Vi må spørre oss om det er noe som gjør at vi bør øke samværet? Vi kan ikke lenger forholde oss passivt til fylkesnemndas utmåling av samvær og vente på et eventuelt krav fra foreldre om mer. Denne kritikken må vi ta inn over oss, sier Gangeskar.
p
Barn skal vernes
Gangeskar opplever ikke at dommene senker terskelen for når det offentlige skal gå til omsorgsovertakelse, barn skal fortsatt ha vern.
– Dommene innskrenker ikke handlingsrommet vårt. Barn skal vernes. Vi er ikke nødt til å godta omsorgssvikt, det er ikke det dette handler om!
– Vil dommene bidra til at vi får et bedre barnevern?
– Hvis vi klarer å snu oss rundt og få dette til, så ja! Men det stiller større krav til tilsette. Vi må bruke mer tid på ting vi i dag ikke bruker tid på.
– Kan familievernet avlaste dere i oppfølgingen av foreldre som er fratatt omsorgen?
– Både ja og nei. For å jobbe godt med tilbakeføring må barnevernstjenesten selv ha et godt samarbeid med foreldre. Vi kan ikke bare skyve ansvaret fra oss. Min erfaring er også at familievernet fungerer i varierende grad når det kommer til oppfølging av foreldre. Noen foreldre får også en forventning om at familievernet skal bli deres advokater i kampen mot oss, sier Gangeskar.
Må bli bedre på forvaltning
– Er du optimistisk med tanke på hva dommene vil føre til?
– Dommene i Høyesterett og Menneskerettsdomstolen krever at vi justerer oss. Nå må vi vise at vi er villige til å endre måter å tenke og jobbe på. Hvis ikke vi gjør det, har vi tapt. Det er ingen grunn til å «gå i kjelleren» og si at dette klarer vi ikke, sier han.
Han mener flere forbedringspunkter er blitt tydelige. Blant annet at den kommunale barnevernstjenesten er et forvaltningsorgan, og at dette er en del av fagfeltet som flere kommuner er for svake på i dag. Han viser blant annet til Fjeld-rapporten, som er en gjennomgang av ti særlig konfliktfylte barnevernssaker i Bergen kommune.
– Det er en del gjenkjennelige ting i den rapporten som også dommene i Høyesterett og EMD viser oss. Vi som jobber i det kommunale barnevernet tar hjelperollen, og er ikke like gode på forvaltning.
Han mener de som søker seg til utdanning i barnevern og sosialt arbeid må være klar over at forvaltning er en viktig del av faget.
– Kompetanse i jus og forvaltning må strammes opp, sier han.
Avgjørelsene i Høyesterett ble først omtalt i Rett24.
Sammendrag av de tre sakene kan du lese her:
Barnevern: Adopsjon og forholdet til EMK artikkel 8
Tre barnevernssaker er avgjort i Høyesterett
Dette er utdrag fra sammendragene som Høyesterett har skrevet:
Saken om adopsjon gjaldt fratakelse av foreldreansvar og samtykke til adopsjon av et barn som nå er tre år og ni måneder. Foreldrene, som hadde flyttet fra hverandre før barnet ble født, var fratatt omsorgen, og barnet var i fosterhjem. Tingretten stadfestet under dissens fylkesnemndas adopsjonsvedtak. Lagmannsretten ga ikke samtykke til at foreldrenes anker til lagmannsretten skulle fremmes. Begge foreldre anket til Høyesterett.
Etter Høyesteretts syn forelå det vesentlige svakheter ved tingrettens avgjørelse og saksbehandling, slik at lagmannsrettens beslutning om ikke å gi samtykke til ankebehandling, måtte oppheves. Det forelå svakheter ved tingrettens beslutningsgrunnlag, særlig knyttet til at det var skjedd positive endringer i mors situasjon. Videre inneholdt begrunnelsen ikke tilstrekkelig konkrete avveininger av verdien av kontakt mellom barn og foreldre på lengre sikt, veid opp mot behovet for adopsjon nå. Lagmannsretten skulle dermed ha gitt samtykke til ankebehandling, og dens beslutning er opphevet.
I saken om omsorgsovertakelse og samvær kom Høyesterett til at vilkårene for omsorgsovertakelsen var oppfylt. Det ble vist til at barnet var særlig sårbart, og til at mor og far – verken hver for seg eller i fellesskap – evnet å gi det forsvarlig omsorg. Vilkårene for omsorgsovertakelse i barnevernloven var oppfylt, og omsorgsovertakelsen oppfylte de krav EMK og konvensjonspraksis stiller for slike inngrep.
Foreldre og barn har rett til samvær, og fastsettelsen av omfang må ta utgangspunkt i at omsorgsovertakelsen skal anses som midlertidig – enten den er helt kortvarig eller må påregnes å bli mer langvarig. Samværet må være slik at båndene mellom foreldre og barn kan styrkes og utvikles, og at det derved legges til rette for at foreldre og barn kan gjenforenes. Myndighetene kan imidlertid ikke fastsette et samvær som utsetter barnet for urimelig belastning. Med jevne mellomrom må det undersøkes om samværet bør endres.
I sak om omsorgsovertakelse og samvær var spørsmålet for Høyesterett om lagmannsretten skulle ha gitt samtykke til behandling av mors anke over tingrettens dom om omsorgsovertakelse og samvær og fars anke over tingrettens dom om å nekte samvær. Hovedspørsmålet var om det på bakgrunn av Den europeiske menneskerettsdomstols (EMDs) praksis, særlig storkammerdom 10. september 2019 Strand Lobben mot Norge, kunne foreligge en krenkelse av Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) artikkel 8 om retten til familieliv dersom tingrettens dommer ble stående. Høyesterett forkastet begge anker.
Høyesterett kom til at det ikke var vesentlige mangler ved tingrettens avgjørelser eller saksbehandling som gjorde at lagmannsretten skulle ha behandlet ankene. Det ble ikke konstatert krenkelse av EMK artikkel 8.
Høyesterett er kommet til at det ikke hefter vesentlige svakheter ved tingrettens avgjørelse eller saksbehandling om samvær. Tingrettens beslutningsgrunnlag, den samlede begrunnelse og avveining var ikke i strid med de krav som stilles etter intern norsk rett og EMK artikkel 8.
Kilde: Høyesterett
