NTB

Utvalget leverte nylig sin innstilling til Frps programkomité som skal legge fram forslag til et nytt partiprogram på neste års landsmøte.

Dagens ordning er urettferdig, mener Erlend Wiborg, som er leder av arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget.

Trekkes hele dager

I dag gis sykelønn i ett år, uavhengig av om du er delvis sykmeldt og jobber halve dager, eller er helt borte. Det betyr at om man jobber en halv dag, teller dette som en hel dag i sykelønnsperioden.

– For meg gir det lite mening at en halv dag skal regnes som en hel dag. Det er både en dårlig og urettferdig løsning å trekke halve dager som hele dager fra sykepengeperioden og i realiteten forkorte retten til full sykelønn for dem som jobber delvis under sykeperioden, sier Wiborg til NTB.

Frp-utvalget vil derfor erstatte dagens ordning med en tidskontoordning. Det kan legge til rette for at flere kan stå noe i jobb i lengre tid, mener utvalget.

– Med en mer fleksibel sykelønnsordning, beregnet på det faktiske fraværet, vil man kunne «strekke» full sykelønn over to år og jobbe seg tilbake i sitt eget tempo. Vi vet at kontakt med arbeidsplassen under sykdom bidrar til å redusere risikoen for langvarig fravær og på sikt uførhet, slår Wiborg fast.

– En som eksempelvis har hatt kreft og sliter med fatigue som ettervirkning av behandlingen, vil kanskje ha behov for å jobbe noe redusert lenger enn ett år, påpeker han.

• Eksperten svarer: Kan Nav nekte meg sykepenger?

Må over på AAP

I dag må disse pasientene over på arbeidsavklaringspenger (AAP) etter ett år dersom arbeidsevnen er redusert med mer enn 50 prosent.

– De som har over 50 prosents arbeidsevne, kan føle seg presset til å gå tilbake til full jobb for tidlig eller å søke seg mot AAP, sier Wiborg.

Graderte sykefravær utgjør i dag rundt 21 prosent av alle sykemeldinger, ifølge tall fra Nav. For langtidssykemeldte over 12 uker har andelen med gradert sykemelding økt fra 33 prosent i 2010 til 45 prosent i 2018.

• Lest denne? Vi må kutte i sjukeløna, krev dei borgarlege ungdomspartia