Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

Konsekvensen av at Norge ikke slutter seg til EUs karbontoll er å bli utkonkurrert av land med industri som slipper ut langt mer CO₂ enn vi gjør i Europa, hevder LO-sekretær Are Tomasgard og næringspolitiker på Stortinget for Arbeiderpartiet, Sverre Myrli.

Etter det FriFagbevegelse erfarer, har Arbeiderpartiets gruppemøte sagt ja til karbontoll. En intern strid i Senterpartiet skal ha ført til en utsettelse om dette spørsmålet i regjeringen.

Ikke EØS-relevant

Karbontollen inngår i EUs klimapakke og ble vedtatt sommeren 2023. Den skal gjelde for import av sement, jern og stål, aluminium, kunstgjødsel, elektrisitet og hydrogen fra land utenfor EU.

I praksis vil det bli lagt en avgift på import av disse varene fra land med en slappere klimapolitikk enn EU- og EØS-landene.

Målet er å stimulere andre land til å redusere sine utslipp.

Blant annet er dette et middel til å hindre at for eksempel Kina kan dumpe slike varer på det europeiske markedet eller at europeisk industri flagger ut til land der man slipper å betale for utslipp.

EU har startet en innkjøringsfase for CBAM allerede i høst, og mekanismen skal fases gradvis inn fram til 2026.

Etter en årelang dragkamp mellom departementene, Senterpartiet og Arbeiderpartiet i regjering, ble det bestemt at Norge skulle gå i samtaler med Europakommisjonen om å innføre EUs karbontoll, CBAM (Carbon Border Adjustment Mechanism) også i Norge.

– Det haster

Ifølge Tomasgard er industrien i Norge positive til CBAM, og ønsker at Norge skal innføre regelverket så raskt som mulig.

Hvis ikke, kan det bli langt vanskeligere å eksportere norske varer til kontinentet frykter både LO og NHO.

Næringspolitiker for Ap på Stortinget, Sverre Myrli, mener Norges interesser er best tjent med at Norge frivillig slutter seg til karbontollen.

– Da vil norsk næringsliv få like konkurransevilkår som sine konkurrenter i EU. Da blir de også mer konkurransedyktige på sitt viktigste marked, enn om vi står utenfor og vil ha større muligheter til å påvirke detaljutformingen, sier Sverre Myrli til FriFagbevegelse.

Are Tomasgard hevder at det motsatte – at vi ikke innlemmer oss – kan få store konsekvenser.

– Vår industri leverer metaller og kjemiske varer til industri i Europa. Om karbonlekkasjen får fortsette å herje, kan vi glemme arbeidsplasser i distriktene. Da kan vi få et rustbelte her hjemme på linje med det vi ser i USA. Det må vi for all del unngå, sier Tomasgard til FriFagbevegelse.

Follobanen, om den hadde vært omfattet av EUs karbontoll, fått godt over en milliard kroner i merkostnader kun på bruken av sement.

Felles posisjon

Både LO, NHO, Fellesforbundet, Styrke, Norsk Industri og Fornybar Norge er klare på at regjeringen så raskt som mulig må bekrefte at karbontollen skal innføres i Norge.

De viser til at regjeringen har vedtatt at ordningen ligger utenfor EØS-avtalens virkeområde. Derfor har heller ikke Norge deltatt i en prøveperiode for ordningen. Disse organisasjonene frykter at Norge av den grunn får en stor mangel på erfaring kan bli en konkurranseulempe for norsk næringsliv.

1. januar 2026 slutter prøveperioden. Da vil EU begynne å innkreve karbontoll på importvarer fra tredje land. Det er uklart hvilke konsekvenser dette vil få for norske eksportvarer.

En av de som har uttrykt sin skepsis til at Norge skal slutte seg til dette, er stortingsrepresentant Sigbjørn Gjelsvik. Han har argumentert med at dette kan påvirke norsk industri negativt ved å gjøre det dyrere å eksportere varer til EU hvis de er produsert med høyere karbonutslipp sammenlignet med EUs standarder.

Et annet argument mot karbontoll er at mange u-land kan ha begrensede ressurser til å tilpasse seg nye krav, noe som kan hindre deres utvikling.

Samtidig er det mange som hevder at Norge ikke har noe annet valg enn å si ja til karbontoll, blant annet fordi det vil en sette stopper for CO₂-kompensasjonen.