Stian Fyen, ANB

– Vi har flere ganger sagt at vi burde få sitte ved bordet når det forhandles om en ny IA-avtale. Og vi har flere ganger sagt at når det gjelder å få flere med nedsatt arbeidsevne inn i arbeidslivet, burde vi hatt et firepartssamarbeid i stedet for et trepartssamarbeid. Vi har ikke blitt hørt.

Det sier generalsekretær i Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO), Lilly Ann Elvestad, til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

I disse dager forhandles det om en ny avtale om inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen). Avtalen, som utløper ved nyttår, har hatt tre hovedmål: Få ned sykefraværet med 20 prosent, få eldre arbeidstakere til å stå lengre i arbeid og få flere med nedsatt arbeidsevne inn i jobb.

• – Ingen IA-avtale uten at sykelønnen garanteres, sier LO-lederen

Ikke flere i jobb

På de to første punktene har man kommet langt på vei, selv om sykefraværet samlet sett ikke har gått ned så mye som man ønsket.

Men på det siste punktet har man ikke kommet et eneste skritt på veien siden IA-avtalen ble inngått i 2001. Det er omtrent nøyaktig like mange med nedsatt funksjonsevne i arbeid nå som for 17 år siden.

I 2002 var 46 prosent av folk med nedsatt funksjonsevne i jobb. I dag er det tilsvarende tallet 43,9 prosent.

Til tross for dette er ingen av organisasjonene for funksjonshemmede invitert inn i forhandlingene, verken som en forhandlingspart eller på andre måter.

– Vi har ikke blitt spurt om å komme med innspill til IA-forhandlingene, verken av regjeringen eller av partene i arbeidslivet. Vi mener det hadde vært naturlig at vi hadde vært involvert i prosessen. Om ikke som en del av forhandlingene så i det minste med noen innspill, sier Arne Lein, generalsekretær i Handikapforbundet.

(Saken fortsetter under bildet.)

Partene i arbeidslivet innledet forhandlingene om en ny avtale forrige uke. De funksjonshemmedes organisasjoner er ikke representert.

HÅKON MOSVOLD LARSEN / NTB scanpix

Konkrete målsettinger

Dersom organisasjonene hadde blitt invitert, hadde de hatt flere konkrete ideer å komme med.

– Det er ikke overraskende at ikke flere har kommet i arbeid som følge av IA-avtalen. Den er svært lite konkret. I punktet om sykefravær har det vært en klar målsetting om hva man ønsker å oppnå, men jeg opplever teksten i målet om folk med funksjonsnedsettelse som ganske uforpliktende. Skal det skje noe må dette tallfestes med en forpliktende målsetting, sier Elvenes i FFO.

– Regjeringen har satt et mål om 5 prosent ansatte med nedsatt arbeidsevne i staten. Hadde vi vært en del av forhandlingene, kunne vi sett på hvordan vi kunne bygd noe lignende inn i IA-avtalen. Vi ville også sett på hvordan vi kunne brukt statens innkjøpspraksis til å øke sysselsettingen blant funksjonshemmede, sier Lein i Handikapforbundet.

• Følg oss på Facebook!

Inkluderingsdugnaden

Det er statssekretær Christl Kvam i Arbeids- og sosialdepartementet som leder forhandlingene. Hun forsvarer at de funksjonshemmedes organisasjoner ikke er en del av forhandlingene.

– En eventuell ny IA-avtale forhandles nå av de partene som har vært med i den IA-avtalen som går ut ved årsskiftet. De organisasjonene som sier de ønsker å være med i forhandlingene, er for øvrig involvert i regjeringens arbeid med inkluderingsdugnaden, sier hun. (ANB)

Les også: Etter 17 år med «inkluderende arbeidsliv» henger IA-avtalen i en tynn tråd