Herman Bjørnson Hagen

herman@lomedia.no

Støre-regjeringa har fjerna det omdiskuterte avbyråkratiserings- og effektiviseringskuttet - eller ABE-kuttet - som Solberg-regjeringa innførte i 2015.

Nå vil Høyre ha kuttet tilbake - i dobbel kraft. De vil at alle offentlige virksomheter skal kutte driftsutgiftene sine med ett prosent i 2023.

ABE-kuttene skaper forutsigbarhet for det offentlige, sier Høyre-nestleder og medlem av Arbeids- og sosialkomiteen, Henrik Asheim.

– Det treffer godt i den forstand at man har tillit til at de ulike instansene selv klarer å finne ut hvor de kan effektivisere best mulig, sier Asheim til FriFagbevegelse.

– Det regjeringa har gjort er å gå for voldsomme kutt på noen områder, i stedet for å gi forutsigbarhet, fortsetter han.

NTL-leder Kjersti Barsok er svært kritisk til å gjeninnføre ABE-reformen, slik Høyre foreslår.

Her kan du lese Høyres alternative statsbudsjett for 2023.

• Høyre vil gjeninnføre året uten penger for folk på arbeidsavklaringspenger

Dobbelt kutt

Før Arbeiderpartiet og Senterpartiet tok over nøkkelkortene til regjeringskvartalet, lå det årlige ABE-kuttet på mellom 0,5 og 0,8 prosent.

Asheim understreker at hvis Høyre fortsatt hadde styrt landet, ville de offentlige virksomhetene kunnet budsjettert for faste kutt.

– Nå er det mye mer usikkert, og ingen veit hvor nye kutt spretter opp før budsjettet kommer i oktober, sier han.

Høyre forslår et vanlig ABE-kutt på 0,5 prosent i tillegg til 0,5 et engangsuttak på 0,5 prosent. I praksis betyr det ABE-kutt på 1 prosent i 2023. Høyre vil ha kuttene ned til 0,5 prosent igjen i 2024.

Det skal til sammen kunne hente inn fire milliarder kroner, som blir brukt på eksempelvis mer penger til forsvaret. Nå skal det sies at Forsvaret også må kutte på grunn av ABE-reformen.

Høyre har også foreslått å fjerne økningen i arbeidsgiveravgifta og formueskatten som regjeringa foreslo i sitt budsjett. Det vil gi staten nesten 13 milliarder mindre inntekter enn det regjeringa har foreslått.

– Hva er egentlig engangsuttaket dere foreslår?

– Sånn som lønns- og prisveksten er nå, mener vi at staten burde kunne dekke det innafor gjeldende budsjett. Det er egentlig bare en annen måte å si at vi dobler ABE-kuttet i 2023, sier Asheim.

Tirsdag la nestleder Henrik Asheim og Høyre fram sitt alternative statsbudsjett

Herman Bjørnson Hagen

– Ansvarsfraskrivelse

Å gjeninnføre ABE-kuttet ville fått dramatiske konsekvenser for offentlige virksomheter, understreker NTL-leder Kjersti Barsok.

– De umiddelbare reaksjonene fra tillitsvalgte jeg har prata med er også nettopp det, det ville fått dramatiske konsekvenser for deres arbeidsplass, sier Barsok.

– I åtte år har man kutta i budsjettene til offentlige virksomheter uten å gjøre ordentlige politiske prioriteringer. Det mener jeg er en ansvarsfraskrivelse fra Høyre.

NTL-lederen er tydelig på at man ikke kan kutte ett prosent av driftsbudsjettene til offentlige virksomheter uten å tro at det vil gå ut over tjenestene og tilbudet de skal levere til innbyggerne.

– Når koronapandemien brøyt ut savna våre folk i Nav de flere hundre kollegene de kunne hatt hvis ikke dette kuttet hadde blitt innført.

– Mitt spørsmål tilbake til Høyre er hvordan skal vi være beredt på neste krise hvis de fortsetter med disse kuttene hvis de kommer til makta, sier Barsok.

At det nå er et stortingsflertall og en regjering som fører en annen politikk, er Barsok godt fornøyd med.

– Det statsbudsjettforslaget som regjeringa la fram i høst rant ikke over av melk og honning, men det hadde en helt annen retning enn det forslaget Høyre nå kommer med.

Nå er NTL spente på hvor budsjettforhandlingene mellom regjeringa og SV vil lande.

Høyre-nestleder Asheim kan forsikre oss om at de lytter til fagbevegelsen, selv om de er uenige om ABE-reformen.

– Vi har veldig god dialog med fagbevegelsen. Faktisk med hele fagbevegelsen, sier Asheim.

• Høyre vil halvere fagforeningsfradraget 

Dårligere tilbud

Asheim er tydelig på at kuttene ikke skal føre til dårligere tilbud og kvalitet. Men ABE-kuttene fungerte ikke sånn Høyre ønsker, viser en Fafo-rapport fra 2019.

ABE-reformen har ifølge rapporten både ført til lavere aktivitetsnivå og tilbud, i tillegg til dårligere kvalitet på tjenestene. 75 prosent av tillitsvalgte og ledere Fafo spurte sa at aktivitetsnivået og tjenestetilbudet hadde blitt redusert. Over 60 prosent svarte at ABE-reformen har hatt negativ effekt på tjenestekvaliteten.

– Det er rett og slett helt feil håndtert. ABE-kuttet handler om å avbyråkratisere og effektivisere drifta, ikke kutte i det man skal tilby, svarer Asheim når han får presentert tall fra rapporten.

Asheim trekker også fram at virksomhetene selv skal gå fram på den måten som er mest skånsom for de ansatte når de kutter, noe som ikke nødvendigvis skal føre til nedbemanninger. Det handler om tillit, sier han.

Ja til detaljstyring

– Dere sier det ikke skal være sånn, men samtidig skal man gi tillitt til virksomhetene. Hvorfor ikke gå inn med instrukser for hvordan det skal kuttes?

– Vi kan godt gi dem klarere linjer på hvordan de skal gjøre det, det er helt greit for meg, sier Asheim.

– Mitt poeng er at hvis man mener at offentlig sektor ikke har én prosent å gå på ved at man driver smartere og sørger for at man får mer ut av pengene, mens familier og bedrifter rundt om i landet prioriterer på budsjettene som aldri før, er jeg uenig i det.

Nestlederen understreker at ABE-kuttet bidrar til at Høyre for eksempel kan foreslå økt barnetrygd i sitt alternative budsjett.

• Kommentar: «Husk baksiden av Høyres medalje»