Lønnsoppgjøret
Glede ble til skuffelse sist. Nå er kravet at lønna MÅ stige mer enn prisene
Fellesforbundets Jørn Eggum er lei av at prishoppet spiser opp lønnsøkningen. Det skjedde også forrige gang han ledet et lønnsoppgjør.
Jørn Eggum strålte etter å ha kommet til enighet med Stein Lier-Hansen (t.h.) og Norsk Industri i 2022.
Håvard Sæbø
aslak@lomedia.no
18. mars startet årets lønnsoppgjør med at Fellesforbundet og Norsk Industri gikk i bresjen. Det er to år siden sist. (innkassere en viktig seier for norske lønnsmottakere)
I fjor var det et mellomoppgjør. Da dreide forhandlingene seg kun om lønn.
Årets lønnsoppgjør er et hovedoppgjør. Det vil si at det både forhandles om lønn og andre rettigheter.
Dette ble resultatet
31. mars 2022: Forrige hovedoppgjør er i havn. Leder Jørn Eggum i Fellesforbundet stråler. Årsaken er at forbundet vant fram med hovedkravet om økt kjøpekraft til medlemmene.
Norsk Industri og Fellesforbundet unngikk dermed storstreik.
Partene ble enige om følgende:
• Fire kroner mer i timen til alle
• Ytterligere to kroner timen til lavtlønte
• En økonomisk ramme for hele oppgjøret på 3,7 prosent
Enkelt sagt er ramma summen av alle utgifter arbeidsgiverne får av oppgjøret.
Glede og skuffelse
Ekspertutvalget for lønnsoppgjørene (TBU) hadde på forhånd beregnet at prisene ville øke med 3,3 prosent.
Dermed sørget Fellesforbundet for at medlemmene fikk økt kjøpekraften med 0,4 prosent.
For arbeidsfolk er det gode nyheter når lønningene øker mer enn prisveksten, men gleden over lønnstillegget for to år siden ble imidlertid kortvarig.
Årsaken var en prisøkning på 5,8 prosent. Prisene steig mer enn lønna i alle forhandlingsområdene fra 2021 til 2022 og gjorde «alle» til lønnstapere.
Fasiten ble dermed en kraftig reallønnsnedgang, ifølge tallene fra Teknisk beregningsutvalg (TBU).
– Basert på anslaget for prisvekst i 2022, skulle resultatet i lønnsoppgjøret ha gitt økt kjøpekraft, sa en skuffet Jørn Eggum.
– På grunn av prisveksten har industriarbeiderne mindre å rutte med nå enn de hadde i 2020, la han til.
Ingen økning siden 2015
Hvis arbeidstakerne skal få reallønnsvekst, må de altså få en økning i lønna som er større enn prisveksten.
Faktum de siste årene er at arbeidstakerne har hatt en reallønnsnedgang. Det har vært en gjenganger siden 2015 at prisene har steget mer enn lønningene.
LO-leder Peggy Hessen Følsvik har understreket at LO vil ha en reallønnsøkning i år. Ikke bare på papiret, men også når fasiten er klar.
– Våre folk er forbanna. Årene med reallønnsnedgang forsterker kravene inn i et nytt oppgjør, sier LO-lederen.
I det større bildet har arbeidstakerne knapt har hatt reallønnsøkning siden 2015. Det er også blitt bekreftet av leder Geir Axelsen i TBU.
Årsaken er at den samlede reallønnsveksten fra 2015 til 2022 ikke har vært høyere enn rundt en halv prosent.
Forbundsvist oppgjør
Oppgjøret som Fellesforbundet og Norsk Industri nå er i gang med, er forbundsvist. Det er også den vanligste oppgjørsformen.
Det enkelte forbundet forhandler med sin motpart på arbeidsgiversiden om én og én tariffavtale for seg.
Oppgjøret for ansatte i privat sektor startet med kravoverrekkelsen mellom Fellesforbundets Jørn Eggum og Knut E. Sunde i Norsk Industri 18. mars.
Forbundsvise tariffoppgjør gjelder i privat sektor, ikke i offentlig sektor. I offentlig sektor er forhandlingene alltid samordnet.
I LO skjer samordningen gjennom LO Kommune og LO Stat. Dette er fellesorganer for alle LO-forbund med medlemmer som jobber i kommunene og staten. Motpartene på arbeidsgiversiden er Staten, Spekter og KS.
Mye delt: Ektemannens lønn irriterer Hanne: – Jeg fortjener like mye
