JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Folketrygden

Helga ble ekskludert og slutta. Nå tar regjeringen grep

Helga Bårdsdatter Kristiansen og mange av hennes kolleger måtte slutte å jobbe for Hurtigruten fordi de er ekskludert fra folketrygden.
Helga Bårdsdatter Kristiansen måtte slutte på sjøen da hun fant ut at hun ikke hadde rett på norsk folketrygd.

Helga Bårdsdatter Kristiansen måtte slutte på sjøen da hun fant ut at hun ikke hadde rett på norsk folketrygd.

Privat

tri@lomedia.no

Helga Bårdsdatter Kristiansen er norsk statsborger, bor i Norge, skatter til Norge og jobbet i det norske rederiet Hurtigruten.

Likevel ble hun nektet medlemskap i folketrygden, fellesordningen som sikrer norske statsborgere økonomisk stønad ved sykdom, svangerskap, fødsel, arbeidsløshet og uførhet.

Folketrygden har også pensjonsordning og dekker utgifter til helsetjenester og andre nødvendige goder.

En særskilt bestemmelse i folketrygdloven gjør at sjøfolk som er ansatt i hotell- og restaurantvirksomhet om bord på turistskip, registrert i norsk internasjonalt skipsregister (NIS), ikke har rett på medlemskap i folketrygden (se faktaboks).

Ekskludert fra felles goder

Mens hotell- og restaurantansatte ekskluderes, er de andre ansatte i de samme skipene: matroser, maskinister og styrmenn inkludert, slik som resten av den norske befolkningen.  

– Jeg kan ikke få sagt hvor urettferdig det er. Vi var stolte, norske sjøfolk som seilte på norske skip, som også seilte på norsk sokkel deler av tiden. Likevel fikk vi ikke ta del i de felles godene landet vårt har, har Kristiansen sagt i en tidligere reportasje i FriFagbevegelse.

Uten medlemskap i folketrygden hadde ikke Kristiansen noen annen mulighet enn å bytte jobb, selv om hun stortrivdes hos Hurtigruten.

Vil likestille

Nå har regjeringen sendt et lovforslag til Stortinget der de vil inkludere denne gruppen ansatte.

Dette har sjøfolkene ventet lenge på. Allerede i 2022 lovet regjeringen å fikse opp i denne urettferdigheten.

Siden har det vært stille, og frustrasjonen til sjøfolk har bygd seg opp. Men nå har regjeringen kommet med et forslag som vil gjøre at norske sjøfolk igjen kan ta jobb i dette segmentet.

Men først skal Stortinget vedta eller forkaste regjeringens forslag.

– Dette er gledens dag. En sak som var varslet å komme for over to år siden, er endelig på plass, sier Sjømannsforbundets leder Kurt Inge Angell.

– Endelig begynner regjeringen å produsere konkrete resultater for norske sjøfolk. Det er veldig bra, men jeg benytter også anledningen til å minne om at det er mye annet som gjenstår. En konkurransedyktig tilskuddsordning og krav til norske lønns- og arbeidsvilkår på kyst og sokkel, for å nevne noe, føyer han til.

Målbevisst jobbing

Han påpeker at denne saken ikke har kommet gratis. Jørn Lorentzen, som både er forbundsstyremedlem og hovedtillitsvalgt i Hurtigruten for Norsk Sjømannsforbund, har jobbet målbevisst med denne saken over lang tid.

– Det er fantastisk at det nå blir slutt på forskjellsbehandling av norske statsborgere på NIS-flaggede skip. Det betyr at norske hotell- og restaurantarbeidere igjen kan jobbe på disse skipene. Det er mange hundre arbeidsplasser som igjen blir tilgjengelig for nordmenn, slår Lorentzen fast.

Regjeringen forslag vil åpne opp for hundrevis av norske arbeidsplasser, slår Jørn Lorentzen fast.

Regjeringen forslag vil åpne opp for hundrevis av norske arbeidsplasser, slår Jørn Lorentzen fast.

Tri Nguyen Dinh

Særskilt bestemmelse for en gruppe sjøfolk

* Bestemmelsen kom inn i lovverket i 1994, som følge av EØS-avtalen. 

* Tidligere hadde arbeidstakere på norskregistrerte skip vært medlemmer av folketrygden, men bare dersom de var norske statsborgere eller bosatt i Norge. 

* I henhold til trygdeordningen, som er en del av EØS-avtalen, ville det ikke lenger være mulig med slik forskjellsbehandling på bakgrunn av statsborgerskap eller bosted. Følgelig måtte man enten utvide folketrygdens virkeområde til å omfatte alle EØS-borgere på norske skip, eller en måtte unnta også norske borgere, samt andre personer med bosted i Norge, fra folketrygden. 

* Det endte med unntakelse av denne gruppen fordi man var redd at rederiene ville rømme norske flagg hvis de måtte betale inn til folketrygden for denne gruppen arbeidere.

Kilde: Arbeidsdepartementet og Norsk Sjømannsforbund

Warning
Annonse
Annonse