Rønnaug Jarlsbo

ronnaug.jarlsbo@fagbladet.no

I august 2017 fikk en helsefagarbeider ved universitetssykehuset i Stavanger vite av kjæresten at ekskona var syk og innlagt på sykehuset. Forholdet til ekskona var anstrengt, og helsefagarbeideren har forklart at hun ikke ønsket å møte den andre kvinnen mens hun var på jobb. Derfor gikk hun inn i sykehusets datasystemer for å finne ut hvor pasienten befant seg. 

Skjebneminutter

De fire minuttene i sykehusets datasystem denne sensommerkvelden skulle bli et yrkesmessig være eller ikke være for helsefagarbeideren. Nå har saken vært til topps i rettssystemet.

– Utfallet i Høyesterett blir avgjørende for om jeg får fortsette i jobben min. Derfor betyr dette alt for meg, sier helsefagarbeideren, som i tre og et halvt år har måttet leve med frykten for konsekvensene av de ulovlige minuttene i pasientregisteret.

I de årene saken har versert i rettssystemet, har helsefagarbeideren i tråd med arbeidsmiljølovens bestemmelser hele tida stått i stillingen sin ved sykehuset.

– Muligheten til å gå på jobb har gitt meg styrke. Uansett hva utfallet blir, håper jeg at mine erfaringer kan redde andre fra å gjøre de samme dumhetene som meg. Hvis jeg i tillegg kan bidra til bedre opplæring i regelverket rundt søk i elektroniske registre og større fokus på konsekvensene, har jeg oppnådd noe, sier kvinnen.

Arbeidsplassen: Da helsefagarbeideren ved Universitetssjukehuset i Stavanger fikk vite at kjærestens ekskone var innlagt, fikk hun ifølge eget utsagn panikk - og gikk inn i datasystemet for å sjekke hvor kvinnen befant seg.

Foto: Svein Lunde/Helse Stavanger

– Hva er det viktigste du har lært av denne prosessen?

– Jeg har lært hvor viktig det er med god opplæring i lovverket og ikke minst hva man IKKE bør gjøre for å unngå slike hendelser. Men jeg har også lært at man ikke må være redd for å gå til sjefen og fortelle om det, hvis man har gjort noe dumt.

Pasientkontroll

I vår tid journalføres alle pasientopplysninger elektronisk. Av sikkerhetsmessige årsaker logges alle oppslag og innsyn. Urettmessig «snoking» i en pasientjournal oppdages som regel ved stikkprøver, etter tips eller ved at pasienten selv ser at uvedkommende har vært inne. I dette tilfellet var det nettopp dét som skjedde: Pasienten oppdaget at eksmannens kjæreste hadde sett på fem dokumenter i journalen hennes. Riktignok var eksens nye kjæreste helsefagarbeider og jobbet på en avdeling hvor pasienten hadde vært innlagt, men det fantes ingen helsefaglige grunner til søkene. Å søke i pasientjournaler uten at det er nødvendig for pasientbehandlingen, er ifølge helsepersonelloven ulovlig.

Pasienten meldte derfor saken til pasient- og brukerombudet, som meldte videre til Fylkesmannen. Fylkesmannen sendte saken til Statens helsetilsyn. Høsten 2018 fikk helsefagarbeideren en advarsel fra Helsetilsynet. Da hadde arbeidsgiveren allerede sagt henne opp.

Fagforbundet gikk samme høst til sak for å få kjent oppsigelsen ugyldig.

– Vi er enig i at forseelsen er alvorlig, noe advarselen fra helsetilsynet også er et uttrykk for, men vi mener at arbeidsgiver burde gjort som helsetilsynet og gitt en advarsel eller omplassert henne, i stedet for en så alvorlig reaksjon som oppsigelse, sier advokat Anne-Gry Rønning-Aaby i Fagforbundet.

Avgjørende tillit

Stavanger tingrett var enig i Fagforbundets vurdering, og kjente oppsigelsen ugyldig en dom i november 2019. Helse Stavanger HF anket avgjørelsen. I rettssaken i Gulating påpekte helseforetaket at pasienter og arbeidsgivers tillit til at helseopplysninger ikke blir lest av andre, i likhet med taushetsplikten, står helt sentralt i driften av et sykehus. Denne forseelsen mente helseforetaket at var så grov at for eksempel en advarsel, ikke ville være tilstrekkelig. Helseforetaket påpekte også at en arbeidsrettslig vurdering må være uavhengig av helsetilsynets reaksjoner, fordi «dette er et tosporet system».

Denne gangen var det helseforetaket som fikk medhold. Mens kvinnen i tingretten ble trodd på at det dreide seg om et enkeltstående, situasjonsbetinget oppslag, mente lagmannsretten at tillitsbruddet var så grovt at det kvalifiserte for oppsigelse uansett hvilket motiv kvinnen hadde for å gå inn i dokumentene.

Lagmannsretten understreket samtidig at helsefagarbeideren hadde god grunn til å få prøvd saken sin, «fordi det er lite rettspraksis om arbeidsrettslige konsekvenser av brudd på helsepersonelloven».

For ordens skyld: Pasienten har ikke vært en del av arbeidsrettssakene, men har tidligere latt seg intervjue av NRK om hvordan hun opplevde de ulovlige innsynene i sin journal.

Dobbeltsporet

Denne uka møttes partene i Høyesterett. Det sentrale var om og i hvor stor grad en arbeidsgiver må eller bør ta hensyn til Helsetilsynets avgjørelser.

– Forholdet mellom helseretten og arbeidsretten er i utgangspunktet et tosporet system. Samtidig har det offentlige valgt å ha et helsetilsyn som skal sikre like trygge og forsvarlige tjenester over hele landet, uavhengig av om det er offentlig eller privat helsetjeneste. Når Statens helsetilsyn har vurdert at en helsearbeider fortsatt er egnet for jobben sin, er spørsmålet om det skal ha noen betydning for arbeidsgivers reaksjon, sier advokat Anne-Gry Rønning-Aaby.

Fagforbundet mener saken er prinsipiell og vil avklare terskelen for oppsigelse i helse- og omsorgstjenesten, og hvilke hensyn som skal vektlegges ved vurdering av om en oppsigelse er saklig. 

Rønning-Aaby understreker at en advarsel fra Statens helsetilsyn er svært alvorlig for en helsearbeider:

– En advarsel går ut til alle arbeidsgivere i Norden. Den får konsekvenser både for den enkelte arbeidstakers mulighet til å finne nytt arbeid, men vil også virke preventivt overfor andre helsearbeidere som vurderer å gjøre ulovlige oppslag i pasientjournaler. En advarsel er et «gult kort», som signaliserer at dette er uakseptabelt, og adferd må korrigeres. 

Bedriftens styringsrett

Helseforetakets advokat, Tarjei Thorkildsen i Advokatfirmaet BAHR, hevdet på sin side at en arbeidsgiver gjør sin egen vurdering om reaksjoner overfor arbeidstakere, uavhengig av hvilken reaksjon Helsetilsynet eventuelt kommer med:

– Terskelen for oppsigelse er høy, men en virksomhet kan selv definere sitt «sikkerhetsnivå» og dermed hvilke krav som gjelder sine ansatte. Denne overtredelsen var et alvorlig tillitsbrudd overfor pasienten og sykehuset. Selv om Helse Stavanger er en stor virksomhet, hadde sykehuset ingen annen stilling for arbeidstakeren der grunnen til oppsigelse ikke vil gjøre seg gjeldende.

På spørsmål fra retten svarte advokat Thorkildsen at eventuelle preventive konsekvenser av helsetilsynets advarsler ikke var tilstrekkelig. Han viste til at helsefagarbeideren i denne saken «tilegnet seg pasientopplysninger, selv om hun var vel vitende om at det var ulovlig.»

Bevisstgjørende

Lagmannsretten skriver i sin dom at helsefagarbeideren hadde flere «lovlige, alternative muligheter som hun ikke benyttet for å få informasjon om hvor pasienten var innlagt. Hun kunne kontaktet sentralbordet, brukt andre søkefunksjoner i MEONA og DIPS, eller hun kunne ha kontaktet nærmeste leder.» Hvorfor i all verden gjorde hun ikke det?

– Hadde jeg visst det jeg vet i dag, hadde jeg helt klart gjort dette på en annen måte. Jeg var rett og slett litt i panikk da jeg gjorde dette, men jeg skulle ikke inn og snoke, jeg skulle se på utskrivninger, sier helsefagarbeideren, og legger til:

– Jeg har beklaget oppslagene og lagt alle kort på bordet. På det tidspunktet skjønte jeg ikke konsekvensene av handlingene mine og var svært ubetenksom. I ettertid har jeg lært og blitt veldig bevisst på dette.

Advokat Rønning-Aaby er ikke enig med lagmannsretten i at det fins andre lovlige måter kvinnen kunne ha funnet ut hvor pasienten var innlagt.

– Taushetsplikten etter helsepersonelloven paragraf 21 omhandler også hvor en pasient er innlagt eller flyttet, og gjelder også mellom helsepersonell, hevder Rønning-Aaby.

– Det var derfor etter vår mening ikke et alternativ å ringe sentralbordet eller snakke med kollega om en pasient man ikke har tjenstlig grunn til å vite noe om. Når det er sagt: Hun skulle uansett ikke ha gått inn i pasientjournalen. 

Jobbmuligheter

Helsefagarbeideren har stått i sin stilling under hele rettsprosessen, men med redusert tilgang til pasientregistrene. Hun har ifølge de tidligere dommene fått gode skussmål fra ledere og kolleger, og skal ikke ha gjort tilsvarende overtredelser, verken før eller senere.

– Det skulle bare mangle i en periode hennes sak er til behandling, sa advokat Thorkildsen til Høyesterett.

– Helseforetaket er opptatt av at arbeidsforholdet bringes til opphør. Saken handler om tillit til kjernen i helseforetakenes oppdrag. Hvis ikke forholdene som er beskrevet her, gir grunnlag for oppsigelse, sender det et alvorlig signal til samfunnet.

I en e-post til Fagbladet utdyper han hvorfor saken er viktig for Helseforetaket:

– Helse Stavanger anser at det har skjedd alvorlige brudd på helt sentrale plikter i arbeidsforholdet. Pasienter og samfunnet skal være trygge på at sykehuset tar vern av pasientopplysninger på største alvor. Her var det slike skjerpende omstendigheter at Helse Stavanger ikke ser det mulig med en mindre streng reaksjon, skriver advokat Thorkildsen.

Arbeidstakerens personlige forhold, omsorgsplikter og muligheter på arbeidsmarkedet, har også vært et element i saken. Til tross for at hun er uaktuell for andre jobber i Helse Stavanger, burde det ifølge advokat Thorkildsen ikke by på problemer for helsefagarbeideren å finne nytt arbeid. Han viste til et nylig nyhetsoppslag i Dagsrevyen om «skrikende mangel på helsefagarbeidere».

Høyesteretts avgjørelse er ventet om tre–fire uker.