Marie De Rosa, Dagsavisen

Én av dem som merker konsekvensene av lærermangelen er Kaia Borrebæk (14). Hun går i niende klasse på Vetland skole på Oppsal i Oslo, som er den siste gjenværende spesialskolen for hørselshemmede i landet. Selv der sliter rektor med å få tak i nok lærere som kan tegnspråk. Kaia, som utelukkende er tegnspråklig, har derfor fått undervisning med tolk i fire skolefag det siste året. Det opplever hun som strevsomt.

– Det er slitsomt når det blir en forsinkelse mellom læreren og tolken. Hvis jeg vil stille spørsmål, for eksempel, er jeg den siste som rekker opp hånda, sier Kaia og fortsetter:

– Jeg blir også sliten fordi det er så mye jeg må få med meg. Hvis læreren bruker power point i undervisningen, må jeg følge med på læreren og tolken samtidig. Det er anstrengende.

• Bayan måtte flykte fra Syria. Moren hans trodde han kom til å bli skutt siden han var døv

Får ikke tak i lærere

Rektor Toini Rysstad ved Vetland skole og ressurssenter for hørselshemmede forklarer situasjonen på skolen med at det er vanskelig å få tak i kvalifiserte pedagoger som både kan tegnspråk og tilfredsstiller de nye kompetansekravene til faglærere.

– Vi har, i likhet med alle skoler, til enhver tid pedagoger som tar videreutdanning i ulike fag og har problemer med å få tak i vikarer med den ønskede kompetansen. Derfor har vi i høst, for første gang, en midlertidig løsning med en tegnspråktolk i undervisningen på ett trinn, sier Rysstad.

Moren til Kaia, Hilde Holtsmark, sier at hun har forståelse for skolens situasjon, men er samtidig klar på at dette ikke er en varig løsning for datteren. Hun mener det er et paradoks at en skole for hørselshemmede sliter med å tilpasse undervisningen.

– Dette er landets største og eneste selvstendige skole for hørselshemmede, i hovedstaden Oslo, men likevel er situasjonen så prekær. Hva da med barna som går i en integrert klasse i Utkant-Norge? sier Holtsmark, som også er nestleder i interesseorganisasjonen Hørselshemmede barns organisasjon (HHBO).

• Følg oss på Facebook

Blir hengende etter

Kaia Borrebæk er langt fra alene om å få et mangelfullt skoletilbud, skal vi tro språkforsker og professor Arnfinn Muruvik Vonen ved Oslo Met.

Ifølge Vonen er det stor avstand mellom det hørselshemmede barn og unge har krav på etter loven og tilbudet de faktisk får.

– Det finnes egne læreplaner i tegnspråk, og på papiret er alt veldig ordnet, men det følges ikke godt nok opp, sier Vonen.

Han mener det har to forklaringer:

• For det første at det ikke utdannes nok lærere med kompetanse i tegnspråk.

• For det andre at beslutningstakere rundt om i landets kommuner ikke forstår betydningen av tegnspråk.

– Når eleven ikke får et fullverdig opplæringstilbud i og på tegnspråk, bryter du ikke bare loven, men du fratar også eleven muligheten til personlig utvikling på lik linje med andre barn. De blir også hengende etter i tegnspråkutviklingen, sier Vonen.

• Meld deg på nyhetsbrevet vårt

Vil satse – får nei

Rektor Curt Rice ved Oslo Met kjenner godt til problemstillingen Vonen beskriver. Han har derfor bedt regjeringen bli med på en nasjonal satsing på tegnspråk. Satsingen vil ifølge Oslo Mets beregninger koste rundt 20 millioner kroner over tre år, med oppstart i 2020. I statsbudsjettet for neste år er det imidlertid ikke satt av en krone til dette.

– Jeg er skuffet fordi jeg mener dette er en vinnersak for alle, sier Rice.

Oslo Met ønsker blant annet å utvikle tegnspråk som et masterfag i grunnskolelærerutdanningen, videreutvikle det som et skolefag i lærerutdanningen og å kunne tilby det til flere profesjonsgrupper.

– Det er behov for å legge til rette for at tegnspråkbrukere kan navigere i det offentlige Norge – i skoler, i helsevesenet og så videre. Situasjonen i dag er ikke tilfredsstillende, sier Rice.

Han får full tilslutning fra generalsekretær Petter Noddeland i Norges Døveforbund (NDF). Han er svært kritisk til at det ikke kreves mer enn 30 til 60 studiepoeng i tegnspråk for å kunne undervise i det.

– Det er veldig kritikkverdig at barn som har tegnspråk som førstespråk har lærere med minimal kompetanse i tegnspråk, skriver Noddeland i en SMS til Dagsavisen.

Noddeland mener tegnspråkløftet er et skritt i riktig retning, men etterlyser også flere tiltak.

– Det neste nødvendige tiltaket vil være å styrke tegnspråkarenaer, skriver han.