NTB

Fremskrittspartiet og SV tok forrige uke de andre partiene på senga da de annonserte at de i hemmelighet hadde funnet sammen på tvers av de politiske blokkene for å endre dagens pensjonsordning.

Resten av venstresiden varslet samme dag støtte til forliket, men Frp-leder Siv Jensen sier hun håpet også regjeringspartiene vil slutte opp om endringene for å få et mest mulig varig forlik.

– Kan føre galt av sted

I Høyre er imidlertid skepsisen stor til endringene som foreslås.

– Det er bekymringsfullt at man i en så langsiktig reform som pensjonsreformen vil reforhandle én av bærebjelkene uten å se hele reformen i sammenheng. Jeg er redd dette kan føre galt av sted, sier Heidi Nordby Lunde, arbeids- og sosialpolitisk talsperson for Høyre til NTB.

SV og Frp ønsker å gå bort fra dagens beregningsmodell der pensjonene blir underregulert med 0,75 prosent av lønnsveksten til arbeidstakere, og heller la pensjonene beregnes ut fra et gjennomsnitt av lønn- og prisvekst.

Lunde sier dagens beregningsnøkkel ble innført av Stoltenberg-regjeringen, og at den ble valgt fordi man mente den ville gi bedre forutsigbarhet på sikt.

• Minstepensjonister får 130 kroner mer i måneden. Her er alle de nye satsene

Fra nedside til nedside

Hun peker på at med dagens ordning så følger pensjonene den gjennomsnittlige lønnsutviklingen i Norge. I gode år, får pensjonistene mer, i dårlige år, får de mindre. Etter oljekrisen i 2015 har det ført til flere år med negativ kjøpekraft for pensjonistene.

– Jeg kan forstå frustrasjonen. Men hvis man velger modellen SV og Frp går for, så vil det fremdeles bli en form for underregulering, men pensjonistene vil få dårligere oppgjør i andre år enn i dag, nemlig de årene oppgjørene blir bra, sier Lunde.

Lunde sier hun frykter at pensjonistene nå har tatt flere år med nedsiden av den ene modellen uten å få oppsiden av den, før de bytter modell og dermed kan oppleve nedsiden av den.

– Vi tror faktisk pensjonistene kan tape mer på sikt hvis vi gjør endringer nå, sier hun.

Kritisk til forhandlingsrett

Høyre er også svært skeptisk til forslagene om å gi pensjonistorganisasjonene forhandlingsrett og gi Pensjonistforbundet rett til å sitte i Teknisk beregningsutvalg (TBU) som beregner tallgrunnlaget partene bruker i lønnsforhandlingene.

Også flere av arbeidslivsorganisasjonene er skeptiske til å la pensjonistene forhandle. Både YS-leder Erik Kollerud og Unio-leder Ragnhild Lied sier til NRK at de er redde for at det er de som er i jobb i dag som må betale for økende pensjon til dagens pensjonister.

Heidi Nordby Lunde peker på at generasjonskontrakten som ble inngått i pensjonsreformen, var at pensjonistene fikk underregulert sine pensjoner mot at barna og barnebarna må stå mange år lenger i arbeid for å få det samme i pensjon som dagens pensjonister.

– Frp og Sv vil bryte generasjonskontrakten, og det er i så fall våre barn og barnebarn som vil betale regningen, sier hun.

Vil vente på kommisjon

Hun mener partiene bør vente med å gjøre endringer til den regjeringsoppnevnte pensjonskommisjonen kommer med sin innstilling i 2022.

– Men vi aksepterer at vi har et mulig flertall mot oss, og vil sette oss ned og snakke for å se hvordan vi kan ramme inn dette her best mulig, sier Lunde.

Også KrFs arbeids- og sosialpolitisk talsperson Torill Selsvold Nyborg sier KrF ønsker å vente på pensjonskommisjonen innstilling før de inngår et nytt forlik.

Venstres parlamentariske leder Terje Breivik skriver i en SMS at Venstre «selvsagt takker ja» til invitasjonen.

– Å snakke sammen på tvers av partiene om noe så viktig som pensjon hilser vi velkommen. Derfor støtter vi pensjonsforliket og er opptatt av å ha et pensjonssystem som er både rettferdig og bærekraftig med størst mulig enighet bak, sier han.

• Pensjonistleder: – Et brød koster like mye for oss pensjonister som for andre. Likevel får vi mindre å rutte med

Fakta om SV og Frps pensjonsforlik

Fremskrittspartiet, SV og Pensjonistforbundet har gått sammen om et nytt pensjonsforlik og inviterer de andre partiene til et bredt forlik.

Dette er hovedpunktene i forliket, som ber om midlertidige løsninger i påvente av Pensjonsutvalgets eventuelle forslag til varige endringer. Utvalget skal legge fram sin innstilling i 2022.

* Endre dagens reguleringsmodell for å hindre at pensjonistene taper kjøpekraft så lenge lønnsmottakerne ikke gjør det.

* Erstatte dagens ordning der pensjonistene underreguleres med 0,75 prosent sammenlignet med lønnsveksten til arbeidstakere med en modell der pensjonene skal beregnes ut fra et gjennomsnitt av lønn- og prisvekst. Ordningen bør få virkning fra 2020.

* Opprette en plan for årlig opptrapping av minste pensjonsnivå opp mot EUs fattigdomsgrense på 60 prosent av medianinntekt, hvor første steg skal gjennomføres i 2020.

* Gjeninnføre forhandlingsrett for pensjonistenes organisasjoner i trygdeoppgjørene. Pensjonistforbundet/SAKO (Samarbeidskomiteen for offentlige pensjonister) skal stå for forhandlingene på vegne av pensjonistenes organisasjoner.

* Pensjonistforbundet skal få plass i Teknisk Beregningsutvalg (TBU) på vegne av pensjonistenes organisasjoner.

* Det skal etableres kvartalsvise møter mellom pensjonistenes organisasjoner og regjeringen, der både pensjon og øvrige saker av interesse for pensjonistene kan løftes og drøftes.

* Stortinget skal få egen sak om trygdeoppgjøret og pensjonistenes inntektsforhold til behandling i vårsesjonen og ikke i høstsesjonen som i dag.

Fakta om pensjonsreformen

* Pensjonsreformen er en reform av det norske pensjonssystemet.

* Det ble påbegynt i 2001 da Stoltenberg I-regjeringen nedsatte Pensjonskommisjonen.

* Bakgrunnen var å var å tilpasse systemet en stadig økende andelen eldre i befolkningen og gjøre det bærekraftig for fremtidige generasjoner.

* Hovedprinsippene ble vedtatt av Stortinget våren 2005. Bare SV og Frp var mot reformen.

* Trådte i kraft for privat sektor og deler av offentlig sektor i 2011. Ny offentlig tjenestepensjon ble først vedtatt i 2018, men fremdeles gjenstår noen spørsmål knyttet til bl.a. yrkesgrupper med særaldersgrenser.

* Reformen innebærer et helt nytt system for opptjening av pensjon som delvis vil gjelde for personer født mellom 1954 og 1962 og som full ut vil gjelde for personer født i 1963 eller senere.

* Reformen innførte blant annet nye måter å regulere pensjonene på og den ble levealdersjustert: I takt med at befolkningen ble stadig eldre, må man jobbe mer for å unngå kutt i pensjonen.

* Regjeringen har nedsatt en ny pensjonskommisjon som skal evaluere reformen og komme med eventuelle forslag til endringer i 2022.

* Frp og SV har tatt initiativ til ett nytt midlertidig pensjonsforlik i påvente av kommisjonen og har invitert alle partiene på Stortinget til et bredt forlik.

(Kilder: Regjeringen , Store Norske leksikon, Wikipedia, NTB)