Heidi Nordby Lunde
Jan-Erik Østlie
Høyre frykter pensjonistene kan tape mer med Frp og SVs pensjonsforlik
Høyre mener pensjonistene risikere å tape mer i pensjon med Frp og SVs modell og frykter en økt pensjonsregning til de unge.
Fremskrittspartiet og SV tok forrige uke de andre partiene på senga da de annonserte at de i hemmelighet hadde funnet sammen på tvers av de politiske blokkene for å endre dagens pensjonsordning.
Resten av venstresiden varslet samme dag støtte til forliket, men Frp-leder Siv Jensen sier hun håpet også regjeringspartiene vil slutte opp om endringene for å få et mest mulig varig forlik.
– Kan føre galt av sted
I Høyre er imidlertid skepsisen stor til endringene som foreslås.
– Det er bekymringsfullt at man i en så langsiktig reform som pensjonsreformen vil reforhandle én av bærebjelkene uten å se hele reformen i sammenheng. Jeg er redd dette kan føre galt av sted, sier Heidi Nordby Lunde, arbeids- og sosialpolitisk talsperson for Høyre til NTB.
SV og Frp ønsker å gå bort fra dagens beregningsmodell der pensjonene blir underregulert med 0,75 prosent av lønnsveksten til arbeidstakere, og heller la pensjonene beregnes ut fra et gjennomsnitt av lønn- og prisvekst.
Lunde sier dagens beregningsnøkkel ble innført av Stoltenberg-regjeringen, og at den ble valgt fordi man mente den ville gi bedre forutsigbarhet på sikt.
• Minstepensjonister får 130 kroner mer i måneden. Her er alle de nye satsene
Fra nedside til nedside
Hun peker på at med dagens ordning så følger pensjonene den gjennomsnittlige lønnsutviklingen i Norge. I gode år, får pensjonistene mer, i dårlige år, får de mindre. Etter oljekrisen i 2015 har det ført til flere år med negativ kjøpekraft for pensjonistene.
– Jeg kan forstå frustrasjonen. Men hvis man velger modellen SV og Frp går for, så vil det fremdeles bli en form for underregulering, men pensjonistene vil få dårligere oppgjør i andre år enn i dag, nemlig de årene oppgjørene blir bra, sier Lunde.
Lunde sier hun frykter at pensjonistene nå har tatt flere år med nedsiden av den ene modellen uten å få oppsiden av den, før de bytter modell og dermed kan oppleve nedsiden av den.
– Vi tror faktisk pensjonistene kan tape mer på sikt hvis vi gjør endringer nå, sier hun.
Kritisk til forhandlingsrett
Høyre er også svært skeptisk til forslagene om å gi pensjonistorganisasjonene forhandlingsrett og gi Pensjonistforbundet rett til å sitte i Teknisk beregningsutvalg (TBU) som beregner tallgrunnlaget partene bruker i lønnsforhandlingene.
Også flere av arbeidslivsorganisasjonene er skeptiske til å la pensjonistene forhandle. Både YS-leder Erik Kollerud og Unio-leder Ragnhild Lied sier til NRK at de er redde for at det er de som er i jobb i dag som må betale for økende pensjon til dagens pensjonister.
Heidi Nordby Lunde peker på at generasjonskontrakten som ble inngått i pensjonsreformen, var at pensjonistene fikk underregulert sine pensjoner mot at barna og barnebarna må stå mange år lenger i arbeid for å få det samme i pensjon som dagens pensjonister.
– Frp og Sv vil bryte generasjonskontrakten, og det er i så fall våre barn og barnebarn som vil betale regningen, sier hun.
Vil vente på kommisjon
Hun mener partiene bør vente med å gjøre endringer til den regjeringsoppnevnte pensjonskommisjonen kommer med sin innstilling i 2022.
– Men vi aksepterer at vi har et mulig flertall mot oss, og vil sette oss ned og snakke for å se hvordan vi kan ramme inn dette her best mulig, sier Lunde.
Også KrFs arbeids- og sosialpolitisk talsperson Torill Selsvold Nyborg sier KrF ønsker å vente på pensjonskommisjonen innstilling før de inngår et nytt forlik.
Venstres parlamentariske leder Terje Breivik skriver i en SMS at Venstre «selvsagt takker ja» til invitasjonen.
– Å snakke sammen på tvers av partiene om noe så viktig som pensjon hilser vi velkommen. Derfor støtter vi pensjonsforliket og er opptatt av å ha et pensjonssystem som er både rettferdig og bærekraftig med størst mulig enighet bak, sier han.
Fakta om SV og Frps pensjonsforlik
Fremskrittspartiet, SV og Pensjonistforbundet har gått sammen om et nytt pensjonsforlik og inviterer de andre partiene til et bredt forlik.
Dette er hovedpunktene i forliket, som ber om midlertidige løsninger i påvente av Pensjonsutvalgets eventuelle forslag til varige endringer. Utvalget skal legge fram sin innstilling i 2022.
* Endre dagens reguleringsmodell for å hindre at pensjonistene taper kjøpekraft så lenge lønnsmottakerne ikke gjør det.
* Erstatte dagens ordning der pensjonistene underreguleres med 0,75 prosent sammenlignet med lønnsveksten til arbeidstakere med en modell der pensjonene skal beregnes ut fra et gjennomsnitt av lønn- og prisvekst. Ordningen bør få virkning fra 2020.
* Opprette en plan for årlig opptrapping av minste pensjonsnivå opp mot EUs fattigdomsgrense på 60 prosent av medianinntekt, hvor første steg skal gjennomføres i 2020.
* Gjeninnføre forhandlingsrett for pensjonistenes organisasjoner i trygdeoppgjørene. Pensjonistforbundet/SAKO (Samarbeidskomiteen for offentlige pensjonister) skal stå for forhandlingene på vegne av pensjonistenes organisasjoner.
* Pensjonistforbundet skal få plass i Teknisk Beregningsutvalg (TBU) på vegne av pensjonistenes organisasjoner.
* Det skal etableres kvartalsvise møter mellom pensjonistenes organisasjoner og regjeringen, der både pensjon og øvrige saker av interesse for pensjonistene kan løftes og drøftes.
* Stortinget skal få egen sak om trygdeoppgjøret og pensjonistenes inntektsforhold til behandling i vårsesjonen og ikke i høstsesjonen som i dag.
Fakta om pensjonsreformen
* Pensjonsreformen er en reform av det norske pensjonssystemet.
* Det ble påbegynt i 2001 da Stoltenberg I-regjeringen nedsatte Pensjonskommisjonen.
* Bakgrunnen var å var å tilpasse systemet en stadig økende andelen eldre i befolkningen og gjøre det bærekraftig for fremtidige generasjoner.
* Hovedprinsippene ble vedtatt av Stortinget våren 2005. Bare SV og Frp var mot reformen.
* Trådte i kraft for privat sektor og deler av offentlig sektor i 2011. Ny offentlig tjenestepensjon ble først vedtatt i 2018, men fremdeles gjenstår noen spørsmål knyttet til bl.a. yrkesgrupper med særaldersgrenser.
* Reformen innebærer et helt nytt system for opptjening av pensjon som delvis vil gjelde for personer født mellom 1954 og 1962 og som full ut vil gjelde for personer født i 1963 eller senere.
* Reformen innførte blant annet nye måter å regulere pensjonene på og den ble levealdersjustert: I takt med at befolkningen ble stadig eldre, må man jobbe mer for å unngå kutt i pensjonen.
* Regjeringen har nedsatt en ny pensjonskommisjon som skal evaluere reformen og komme med eventuelle forslag til endringer i 2022.
* Frp og SV har tatt initiativ til ett nytt midlertidig pensjonsforlik i påvente av kommisjonen og har invitert alle partiene på Stortinget til et bredt forlik.
(Kilder: Regjeringen , Store Norske leksikon, Wikipedia, NTB)
Mest lest
Ole Martin Kolberg, FOs hovedtillitsvalgt i Fredrikstad kommune, og Kine Kvamme Andersen er bekymret for hvordan kommunen skal klare å rekruttere nye vernepleiere.
Simen Aker Grimsrud
60 ansatte i kommunen må begynne i turnus: – Veldig mange søker seg bort
– Jeg er trist. Det er vondt å gå rundt på min arbeidsplass nå, forteller operatør Inger Hilde Bårdsen.
Jan-Erik Østlie
Strømprisen kan koste Inger Hilde og 200 kollegaer jobben: – Har blitt noen søvnløse netter
Berit Roald / NTB
Ukjent antall Skeidar-ansatte mister jobben: – Har gått fort og brutalt
Martin Guttormsen Slørdal
Engelskmenn med jobb og familie trenger gratis mat for å overleve
Gerd-Liv Valla blir 75 år, men opplever en ny politisk vår som strømpolitiker. – Det er ingen strømkrise, det er en strømpriskrise, slår hun fast.
Knut Viggen
Gerd-Liv Valla skjønner ikke hvorfor arbeidslinja har blitt et skjellsord
Hjemmetjeneste (illustrasjonsfoto).
Anita Arntzen
Dette yrket har Norges høyeste sykefravær
Aslak Bodahl
Nå får Hamza skattelette for å bo i brakke på jobb
Gjestearbeiderne i Ölands dyrepark jobbet seks dager i uka og fikk utbetalt mellom seks og sju tusen kroner i måneden.
Colourbox
Svensk dyrepark serverte ansatte samme mat som dyra
Tøffe tider: Olga Leach-Walters er fagforeningsrepresentant for 22 000 helsearbeidere i Royal College of Nursing. 6000 av dem jobber som sykepleiere på Birminghams største sykehus. Onsdag og torsdag denne uka streiket de. Det er andre gang på en måned.
Anita Arntzen
I England sover sykepleiere med 100 prosent stilling i bilen. Her er Olgas råd til Norge
Naujasis minimalus darbo užmokestis devyniose ūkio šakose.
Brian Cliff Olguin
Naujasis minimalus darbo užmokestis Norvegijoje
Andrew Kelly Reuters/Ritzau Scanpix
Danskene kan miste fridag. Skammelig, mener fagbevegelsen
Matbutikken UMS Halden har holdt åpent alle dager hele uka.
Leif Martin Kirknes
Matbutikken er politianmeldt to ganger: Nå stenger UMS Halden om søndagene
BEKYMRET: – Vi er bekymra for at bedriften for raskt tar ut synergier etter en omorganisering, sier hovedtillitsvalgt for EL og IT Forbundet i Telenor Norge, Kenneth Pettersen.
Leif Martin Kirknes
200 mister jobben i Telenor: – Usaklig å sparke faste ansatte når man har så mange innleide
– Nå har arbeidstakersiden helt andre rettigheter under forhandlinger, sier tillitsvalgt Arvid.
Privat
Arvid jubler for egen tariffavtale. Nå håper han på et statusløft
Den amerikanske storsatsingen på fornybar industri kan ramme europeisk industri hardt på sikt, mener utenriksminister Anniken Huitfeldt.
Adam Schultz (whitehouse.gov) via Wikimedia Commons / Jan-Erik Østlie
Bidens fornybar-satsning får EU og Norge til å skjelve
Brian Cliff Olguin
Butikkansatte stusser over matprisene: – Lurer på hvor pengene blir av
Anita Arntzen
500 unødvendige dødsfall hver uke: Sykepleier Ida står midt i en helsestorm
Kine Mariana Soma har drømt om å bli frisør helt siden hun var liten. Nå håper hun at hun holder seg skadefri og kan være lenge i drømmeyrket.
Eilin Lindvoll / Dagsavisen
Kine bør jobbe i 50 år til for å få en god pensjon: – Urealistisk
– Erna bommer bevisst, skaper frykt og usikkerhet ved å spre feilinformasjon, mener Peggy Hessen Følsvik.
Jan-Erik Østlie
LO-lederen: Erna Solberg sprer bevisst feilinformasjon om innleie
– Løgn og uredelighet er et dårlig utgangspunkt for samarbeid, sier Eystein Garberg (til høyre). – Påstandene får stå for hans regning, svarer Geir Ove Kulseth. Begge er kandidater til ledervervet i EL og IT Forbundet.
Knut Viggen