Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

Første nestleder, Peggy Hessen Følsvik, er ikke imponert over at Høyre drar «delvis uanhengig stilling» opp av hatten.

Det er stortingsrepresentant Margret Hagerup som har fremmet forslaget som programkomiteen i Høyre også støtter. Dermed drar partiet fram et forlag som opprinnelig stammer fra «Arbeidstidsutvalget» fra 2016, og deres offentlige utredning (NOU 2016/1).

• Les også: Høyre vil gi arbeidstakere større frihet til å styre arbeidstiden

Vil rydde opp

Målet med forslaget til Margret Hagerup er å rydde i regelverket og tydeliggjøre hvem som kan unntas fra hva i arbeidstidsbestemmelsene. Høyre-politikeren mener det i dag er arbeidstakere ulovlig ansatt i en særlig uavhengig stilling eller arbeidsgivere som forsøker å omgå regelverket.

– Gjennom å få en delvis uavhengig stilling kan vi få noe av dette inn i ordnede former tilpasset dagens arbeidsliv, sier Margret Hagerup til FriFagbevegelse.

Hun mener det må skje gjennom individuelle avtaler og en klar veileder.

– Det skal selvsagt være grenser for arbeidstiden, for eksempel gjennom en gjennomsnittsberegning. Det må også være klare regler for hviletid. Dagens regelverk blir i en altfor stor grad misbrukt. Det er mange «særlig uavhengige stillinger» som i dag ikke er det. Målet er å stramme inn dette, sier hun.

Forskjellen på «særlig uavhengig stilling» og «delvis uavhengig stilling» vil være hvor mye du er unntatt arbeidsmiljøloven.

Hagerup mener situasjonen rundt covid-19 har aktualisert dette, blant annet i forhold til den utstrakte bruken av hjemmekontor.

– Vi vil sørge for bedre og oppdaterte regler for arbeidstakere som i dag har fleksibilitet til å styre sin arbeidstid, hvordan og hvor arbeidet utføres. Vi ønsker klare og eksplisitte bestemmelser på maksimal arbeidstid, hviletid og så videre, sier Hagerup, som er medlem av arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget.

LO vil bruke alle midler

– Forslaget er gammelt nytt. Og en fryktelig dårlig idé. Den fleksibiliteten som Høyre snakker om på vegne av arbeidstakeren finnes allerede gjennom tariffavtalen. Det Høyre er ute etter her, er å spare arbeidsgiveren for overtidsbetaling og betaling for ubekvem arbeidstid, sier Peggy Hessen Følsvik til FriFagbevegelse.

– Høyre mener dette kan løftes fram som et lovforslag?

– Det må de gjerne forsøke seg på. Jeg er ikke enig i det. Vi vil bruke alle midler for å stoppe en slik tilnærming. I tillegg er det mange tariffavtaler som regulerer dette. Derfor ser vi på dette som nok et angrep på ansattes rettigheter, sier Peggy Hessen Følsvik.

– Høyre mener dette gir bedre rettigheter for ansatte?

– Der er jeg helt uenig. De eneste som får fordelene ved et slikt forslag er arbeidsgiveren som slipper å betale for overtid og ubekvem arbeidstid. Høyre burde heller rydde opp i det som er uavhengige stillinger i dag enn å opprette en helt ny gruppe, sier Peggy Hessen Følsvik.

• Les også: Arbeidstid: Minst 290 ansatte i LO og forbundene har unntak fra arbeidsmiljøloven

Ikke nødvendig

Arbeiderpartiets fraksjonsleder i arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget, Rigmor Aasrud, er helt på linje med Følsvik.

– Det er fullt mulig i forhold til dagens avtaleverk å avtale andre arbeidstider og arbeidssteder gjennom tillitsvalgte. Det som er viktig for oss er at arbeidsmiljøloven er en vernelov, som skal hindre at man skal jobbe mer enn det som er avtalt og godtgjort. Derfor dekker dagens avtaleverk både mer fleksibilitet og muligheten for hjemmekontor, sier Aasrud.

– Det er fornuftig å ha deler av arbeidstiden på hjemmekontor, slik mange benytter seg av nå. Men jeg er nok mer opptatt av et større skille mellom arbeid og fritid, slik andre Høyre-politikere har snakket om. Og jeg har vanskelig for å skjønne hva Høyre vil oppnå med et slikt forslag, mener Aasrud.

Med det siste viser hun til Henrik Asheim, også medlem i programkomiteen til Høyre, som gjennom et utspill tok til orde for et større skille mellom arbeid og fritid.

• FAKTA: Hvem kan unntas lovens regler om arbeidstid?

Dissens i utvalget

Et eget arbeidstidsutvalg drøftet nettopp uavhengige stillinger i sin offentlige utredning i 2016. Arbeidstakere som har en ledende stilling, er unntatt fra store deler av arbeidstidsbestemmelsene.

Utvalget påpekte at unntaket benyttes i større grad enn det loven åpner for. Flertallet i utvalget mente at det kan være behov for unntak fra en del av bestemmelsene i arbeidstidskapitlet for en større gruppe av arbeidstakere enn i dag.

Begrunnelsen var at det i dagens arbeidsliv kan synes som om det er flere arbeidstakere enn før som har arbeidsoppgaver og stillinger med stor grad av fleksibilitet og større kontroll over egen arbeidstid. Dette innebærer at de har vesentlig innflytelse på når og hvor arbeidet utføres. Kombinasjonen av arbeidstakernes kunnskap og arbeidsoppgaver gir en atskillig selvstendighet i utførelsen av arbeidet, menet flertallet.

– Dagens regulering innebærer dermed en enten-eller-løsning som neppe er egnet for et stadig mer heterogent arbeidsliv. Spennet i selvstendighet i organiseringen av arbeidet har blitt større over tid, hevdet flertallet i utvalget.

Utvalgets mindretall viste til at innføring av en ny gruppe arbeidstakere i delvis uavhengig stilling innebærer at flere arbeidstakere enn i dag i all hovedsak vil kunne unntas fra lovens arbeidstidsbestemmelser. Og at flere arbeidstakere kommer til å arbeide svært lange arbeidsdager over tid, og med arbeidsfrie perioder som er langt kortere enn det som er lovens hovedregel.

– Ikke alle vil ha reelle muligheter til å ivareta eget behov for hvile og vern på en tilstrekkelig måte. Dette vil gjøre det enda mer krevende enn i dag å fastslå hvilke stillinger som faller inn under de ulike kategorier, het det i mindretallsinnstillingen.

• Les også: Ole Erik (61) styrer sin egen arbeidstid i «særlig uavhengig stilling»: – Jeg er privilegert