NTB

Barnefattigdommen øker, og 58,8 prosent av alle barn i husholdninger med vedvarende lav inntekt har innvandrerbakgrunn, viser en ny rapport som SSB publiserte mandag.

Denne gruppen har økt mest i omfang de siste årene.

Tallene viser at fattigdommen har sammenheng med at barna har foreldre som ikke er i arbeid eller har svak tilknytning til arbeidslivet, sier leder Kristin Ørmen Johnsen i Stortingets familie- og kulturkomité.

– Vi må jobbe enda hardere for å motvirke fattigdom hos familier med innvandrerbakgrunn. Vi må sette krav og ha målrettede gode tiltak, skriver Johnsen i en epost til NTB.

• Uføretrygd: Hege hadde ikke råd til å være innlagt

Peker på norskferdigheter

Johnsen påpeker at ny lov om integrering gjennom opplæring, utdanning og arbeid trådte i kraft 1. januar 2021. Den skal dekke gapet i dagens introduksjonsprogram mellom den kompetansen flyktningene har med seg, og hva som kreves i det norske arbeidslivet.

– Det er også mange som ikke oppnår de norskferdigheter som anses som et minimum blant mange arbeidsgivere, sier Johnsen.

Hun mener det er viktig at språkproblemer ikke står i veien når en person skal søke ny jobb.

– Språk er nøkkelen til å bli godt integrert. Derfor er kravet om et visst antall timer norskopplæring, erstattet med et krav om at den enkelte skal oppnå et minimumsnivå i norsk.

SV: – Vi har en fattigdomskrise

Redd Barna går på sin side hardt ut mot norske politikere etter lanseringen av rapporten.

– Utviklingen er alvorlig, men vi er på ingen måte overrasket. Dette har gjennom mange år vært et tema som politikere snakker mye om, men i liten grad gjør noe med, sier Monica Sydgård, som leder Redd Barnas Norges-program.

SV går på sin side i strupen på regjeringen over fattigdomsøkningen som har skjedd på deres vakt.

– Vi har en fattigdomskrise i Norge. Under Erna Solberg har antallet unger som vokser opp i fattige familier, økt fra 83.400 til 115.000 barn. Det er helt uholdbart, sier SVs finanspolitiske talsperson Kari Elisabeth Kaski.

– Utjevnende tiltak er satt i verk

Til NTB forteller barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF) at flere utjevnende tiltak er satt i verk.

– Mange av tiltakene bedrer situasjonen for mange barnefamilier med lav inntekt, men slår ikke direkte ut på statistikken fordi de ikke øker inntekten, sier han og peker på rimeligere barnehage og SFO og en betydelig styrking av Nasjonal tilskuddsordning for å inkludere barn og unge i ferie- og fritidsaktiviteter.

– Selv om dette ikke påvirker lavinntektsstatistikken nå, vil det styrke mulighetene til barna og på den måten forebygge at gruppen faller utenfor arbeidslivet og samfunnet som voksne, sier han.

– Vi har ikke sett effekten av for eksempel den sterke økningen i barnetrygden på 8.200 kroner for barn under 6 år, legger han til.

• Jorun (62) holdt på å miste pensjonen verdt 1,1 millioner kroner