Anne Siri Renå

anne.siri@lomedia.no

– Krigen gjør det nesten umulig å finne felles grunn mellom partene i arbeidslivet, sier den ukrainske arbeidsrettsjuristen Vitalii Dudin til LO-Aktuelt.

Han sier at fagbevegelsen og arbeidstakersiden med krigen har mistet sin kraft, og at dette er politikernes perfekte øyeblikk for å presse gjennom et mer brutalt arbeidsmarked. 

En ny arbeidslovgivning har stått på agendaen til ukrainske presidenter siden starten av 2000-tallet. De vil modernisere lovverket fra den kommunistiske sovjettiden og markedstilpasse lovverket.

Flere utkast har vært debattert og stoppet, men nå ligger det til rette for at parlamentet kan stemme gjennom et lovforslag. 

Mens folk er opptatt med noe annet

Samtidig kjemper fagforeningsfolk ved frontlinjen og millioner har flyktet fra krigen.

Selv er Dudin fritatt fra militærtjeneste fordi han har en sønn under 18 år med store omsorgsbehov.

– Det er total asymmetri mellom arbeidere og arbeidsgivere. Streikeretten er sterkt innskrenket under gjeldende krigslov.

– Når folk flest er opptatt av om de selv og familien overlever krigen, er det ikke lett å mobilisere mot en ny arbeidslovgivning, fortsetter Vitalii Dudin.  

Dudin er også med i sosialistorganisasjonen Sotsialnyi Rukh.

Nylig var han i Norge i forbindelse med et forskersamarbeid med universitetet OsloMet.

Vitalii Dudin er arbeidsrettsjursit fra Ukraina. Han var nylig på besøk i Oslo.

Anne Siri Renå

– Uforsvarlig

Dudin mener det er uforsvarlig å endre lovverket nå som Ukraina er i en så ekstrem situasjon. 

Han mener at en arbeidslivsreform som også skal regulere gjenreisningen, må være tilpasset framtidens arbeidsliv og ikke dagens unntakstilstand.

– Presidenten sier vi må forberede oss på krig i to–tre år til. Vi aner ikke nå hvordan økonomien ser ut ved krigens slutt, sier Dudin. 

Hvis dagens forslag stemmes gjennom i parlamentet, får Ukraina en arbeidslivsreform som totalt vil snu maktforholdet mellom arbeidsgivere og arbeidstakere, hevder Dudin.  

– Det blir opp til business å definere hva som er bra for arbeidsfolk. Politikerne snakker om fleksibilitet, men i praksis vil risikoen flyttes over på arbeidstakerne, sier han.

Dudin er særlig bekymret for tre ting: svekket oppsigelsesvern, økt overvåking og fagbevegelsens framtidige rolle. 

Arbeidsgiver vil få mer styring over ansattes arbeidstid og nytt lovverk åpner for bruk av mer midlertidige kontrakter.  

– Det vi trenger, er et sterkere vern mot diskriminering, et reelt arbeidstilsyn, et uavhengig arbeidsdepartement og lovgivning som beskytter de mest utsatte, sier Dudin.

Drømmen om EU

Ukraina har denne uka offisielt startet forhandlinger om et EU-medlemskap.

EU-kommisjonens leder Ursula von der Leyen kaller det et enormt steg framover etter at Ungarns tidligere statsminister, Viktor Orban, har blokkert prosessen i to år.

Men om Ukraina skal bli med i EU, må de først rydde grundig i arbeidslivets lover og regler. Og det kan ta lang tid.

– Et framtidig ukrainsk EU-medlemskap vil kreve et helt annet lovverk enn det som foreligger nå, kommenterer generalsekretær Atle Høie i IndustriAll Global Union.

Høie har fortalt at han ikke vet «hvor mange brev han har skrevet til EU-kommisjonen og FNs arbeidsorganisasjon ILO for å få dem til presse Ukraina til å forstå at de må forholde seg til internasjonalt regelverk».

Reformen hadde ikke fått skje om det ikke var krig, mener han. Landet er under enormt press fra amerikanske næringslivsinteresser som vil inn i landet når krigen er over.

Nylig møtte Høie fagbevegelsens eneste representant i det ukrainske parlamentet, og fikk siste nytt om saken. 

– Fagbevegelsen må fortsatt kjempe for å få tilgang til oppdaterte dokumenter. EU og ILO hjelper oss med å følge opp dette, forteller Høie via e-post. 

Han har lite tro på at landet blir EU-medlem med det første.

– Snakket om EU-medlemskap handler nok mest om å gi mest mulig positive signaler til Ukraina som er i en fryktelig vanskelig situasjon og trenger framtidsutsikter, skriver Høie.

Bruker alt på å overleve

Endringer i arbeidslovgivningen har allerede blitt gjort siden Russland invaderte Ukraina, til store protester fra europeisk fagbevegelse. 

I 2022 ble det blant annet vedtatt en lov som sier at arbeidere i bedrifter med færre enn 250 ansatte mister lovbeskyttelse og at disse bedriftene kan se bort fra eksisterende tariffavtaler.

Vitalii Dudin understreker at dagens arbeidslovgivning fra 1971, med sine sovjetiske røtter, har svakheter. Han mener endringen likevel må skje gradvis og via dialog, ikke ved å velte hele systemet i krigstid.

– Vi ber ikke om at alt skrotes, men om at prosessen settes på vent til krigen er over. Vi må ha en bred dialog om hvilke regler som trengs for å beskytte arbeidere i et land som skal bygges opp igjen. Den samtalen har ikke begynt, nå bruker vi alle ressursene våre på å overleve, sier Dudin.