Øystein Windstad

oystein.windstad@fagbladet.no

Ufrivillig deltid har blitt en del av årets valgkamp. Men hvordan vil de ulike politiske partiene egentlig løse dette problemet som har vært der i årevis? Fagbladet satte seg ned med Line Spiten som nå jobber som rådgiver for Høyre på Stortinget og i tillegg er stortingskandidat.

– Ap foreslår å både lovfeste retten til heltid og i tillegg styrke kommuneøkonomien. Hva tenker du om det?

– Det er klart at kommuneøkonomien har noe å si. Jeg har ingen tro på at man kan vedta heltid gjennom å lovfeste det. Jeg mener det er bare en politisk lovnad uten rot i virkeligheten. Det skjer ikke. Du får det ikke til på den måten. Det er bakgrunnen for at jeg mener lov-forslaget er å holde velgerne for narr. Man har prøvd å få til dette i 30 år og ikke funnet en god løsning, sier Spiten.

ALLE VIL: Alle partiene seier de vil ha mer heltid. Samtidig er det stor uenighet i hvordan en skal få slutt på ufrivillig deltid. 40.000 av Fagforbundets medlemmer innen helse og omsorg jobber ufrivillig deltid.

Rawpixel/Unsplash

Har ikke troen på mer penger

Spiten er utdannet sykepleier og har vært tillitsvalgt i 10 år. Blant annet som foretakstillitsvalgt for Sykepleierforbundet ved sykehuset i Drammen.

– Tenker du at det kan komme en lovfestet rett, samtidig som det ikke vil komme penger til å følge opp?

– Det er mer enn penger og en styrket kommuneøkonomi som skal til. Du må få tak i disse folkene. De som er ansatt i deltid man vil ha tak i til å jobbe fulle stillinger. Det er allerede en reserve der, sier sykepleieren.

En av valgkampens store snakkiser: Slik vil partiene sørge for at flere får heltidsjobb

Stemte ned Stortingsforslag

Ap har lovet at de skal starte arbeidet med å lovfeste retten til heltid i løpet av 100 dager, om de vinner valget. Tidligere i år stemte Ap, Sp, Rødt og MDG for et SV-forslag om å lovfeste retten til heltid. Høyre, KrF, Venstre og Frp har flertall og stemte ned forslaget. Fagforbundets leder Mette Nord er enig i noe av tankene til Spiten og Høyre. Andre deler av forslagene til Spiten blir beskrevet som harselering. Les svaret til Fagforbundet-lederen mot slutten av artikkelen.

Fikk du med deg denne? Ap vil lovfeste retten til hel stilling i løpet av sine første 100 dager i regjering

Mener nøkkelen er tettere samarbeid

I tillegg til jobben som stortingsrådgiver er hun leder av Kongsberg Høyre og sitter i kommunestyret. Tidligere jobbet hun som rådgiver i forhandlingsavdelingen til Sykepleierforbundet. Spiten tror på partssamarbeid:

– Det viktigste er at arbeidsgivere og tillitsvalgte ute i virksomhetene setter seg ned sammen. Og ser på hvordan vi skal få til dette her. Det er ikke bare å vedta en lovendring og så vil dette falle på plass. Det er mange ting som trengs for å få til dette. Man må bestemme seg for at en vil ha en heltidskultur i kommunen og gå inn for det. En må gå inn for å lyse ut hele stillinger, sier hun og legger til:

– De er de tillitsvalgte som er best på å organisere arbeidet, det er de som kan dette. Det er ikke politikerne. Tillitsvalgte har jobba med turnus over lang tid og ser hva som må til for at kabalen skal gå. Om arbeidet må organiseres på en annen måte.

SKIFTE: Fagforbundets leder Mette Nord vil ha ny regjeringe: -Høyre-regjeringa har hatt åtte år på å gjøre noe med deltidskrisa, men de har ikke løftet en finger. Nå må vi få ei regjering som tar deltidskrisa på alvor og gjør noe med den. Derfor må vi få ei rødgrønn regjering med Ap, SV og Sp, ledet av Jonas Gahr Støre.

Øystein Windstad

Vil ha alternative turnuser

Spiten som selv er lokalpolitiker, etterlyser at kommunestyrene kommer med tydeligere signal til administrasjonen om mer heltid. Den tidligere tillitsvalgte sier at det også må satses på andre typer turnuser:

– En må tørre å se på alternative arbeidstidsordninger. Det siste kan være bra med tanke på å skape større fleksibilitet. Man er i forskjellige livssituasjoner.

– Hva er alternative turnuser?

– Alternative turnuser er eksempelvis at en jobber langvakter i helg. Noen gjør det hver tredje helg. Noen gjør det hver fjerde helg. De som gjør det, får kabalen oftere til å gå opp med full stilling. Det kan være noen som kanskje vil jobbe oftere helg fordi de kanskje er alene med barn. De trenger litt mer fri i uka. Det er type alternative turnuser, sier Spiten som står på 5. plass på stortingslista til Buskerud Høyre.

Sjekk din kommune: Tre av fire utlyste jobber for helsefagarbeidere er deltidsstillinger

Fagforbundet: – Harselering med forslag

Mette Nord reagerer slik på utspillet om å at lovfestet rett til heltid er å holde velgerne for narr:

– Høyre og Line Spiten harselerer nå med Fagforbundets krav om å lovfeste retten til heltid. Det er riktig at ei slik lovfesting aleine ikke vil sikre alle som ønsker hel og fast stilling, men det vil være et viktig skritt på veien. Det vet vi av erfaring: Den rødgrønne regjeringa endra arbeidsmiljølova for å styrke retten til heltid. Den nye Paragraf 14-4a førte til at våre medlemmer kunne kreve økt, fast stilling, dersom de har jobbet mer enn sin faste stillingsprosent de siste 12 månedene.

Les også: De to har tilsammen fem jobber, men ble avvist av banken

Tror lovendring må til

– Vi vet at lovendring virker, for den nye lovparagrafen har blitt et verktøy som våre tillitsvalgte har brukt for å sikre mange av våre medlemmer større stillingsprosent. Nå må vi lovfeste retten til heltid, på en slik måte at arbeidsgiver må dokumentere det dersom de ikke har behov for heltidsstilling. Vi vet at dette virker, og derfor er vi glad for at Ap og SV støtter ei slik lovendring, sier lederen av Fagforbundet.

– De med bachelor jobber minst helg

Nord har også troen på partssamarbeid. Samtidig mener hun det må bli en annen fordeling på hvem som har helgevakter:

– Det er riktig at det må etableres et partssamarbeid som også ser på arbeidstid og turnusordninger. Lange vakter kan være bra, og Fagforbundet har godkjent mange hundre slike vaktordninger. Vi mener at vi kan få en heltidskultur, samtidig som turnusene går opp, hvis alle ansatte deler likt på de ubekvemme vaktene. I dag er det slik at de med bachelorutdanning må jobbe minst kveld og helg, mens det er helsefagarbeidere og dem uten formell utdannelse som må ta de mest ubekvemme vaktene. Dette må et partssammensatt utvalg få endret.