JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Frontfagsmodellen forklart:

Hva er egentlig frontfagsmodellen? Du får svarene her

Resultatet av frontfagsforhandlingene bestemmer lønna di. Derfor er det også viktig å vite hva modellen betyr.
Lønnsoppgjøret i helga var forhandlinger mellom LO og NHO i privat sektor, her ved LO-leder Peggy Hessen Følsvik og NHO-leder Ole Erik Almlid. Frontfaget utgjør cirka en tredjedel av dette oppgjøret, og rammen får betydning for de øvrige oppgjørene.

Lønnsoppgjøret i helga var forhandlinger mellom LO og NHO i privat sektor, her ved LO-leder Peggy Hessen Følsvik og NHO-leder Ole Erik Almlid. Frontfaget utgjør cirka en tredjedel av dette oppgjøret, og rammen får betydning for de øvrige oppgjørene.

Håvard Sæbø

aslak@lomedia.no

Oppgjøret om Industrioverenskomsten mellom Fellesforbundet og LO på den ene siden og Norsk Industri og NHO på den andre blir kalt frontfaget. Dette oppgjøret setter de økonomiske rammene for lønnsutviklingen i arbeidslivet. Derfor følges det med stor interesse fra alle deler av arbeidslivet.

Hvor kommer begrepet frontfaget fra?

Det er tradisjon for at industrien går i front og forhandler først. På den måten legges malen for de øvrige lønnsoppgjørene. Av dette følger begrepet frontfaget, grunnplanken i den norske modellen for lønnsforhandlinger. Modellen har tjent Norge godt helt siden 1960-årene.

Frontfaget består av følgende parter: Norsk Industri og NHO og Fellesforbundet og LO.

Industrioverenskomsten mellom NHO/Norsk Industri og LO/Fellesforbundet utgjør frontfaget. I mellomoppgjøret i 2020, da NHO og LO forhandlet på vegne av alle bransjer, utgjorde dette resultatet også frontfaget.

Hensikten med frontfaget er at lønnsoppgjørene skal ta utgangspunkt i industribedriftenes tåleevne overfor utenlandske bedrifter. Dersom andre sektorer blir lønnsledende, vil også lønningene i industrien bli presset mer opp enn forsvarlig.

Da blir det en lønnsspiral som fører til at norske industriarbeidsplasser konkurreres bort. En slik utvikling kan svekke den norske økonomien. I neste omgang kan det redusere grunnlaget for en solid velferdsstat.

Hvorfor mener LO det er viktig å være lojal mot frontfaget?

Den avdøde LO-lederen Hans-Christian Gabrielsen har sagt følgende:

«Frontfagsmodellen er helt sentral i den norske lønnsdannelsen, og en grunnpilar i den norske modellen. Derfor er det avgjørende å slå ring om den når situasjonen både nasjonalt og ellers i verden er så utfordrende som nå.»

Gabrielsen var opptatt av at frontfagsoppgjør gir økt sikkerhet for arbeidsplasser og sysselsetting.

Hvordan oppsto frontfagsmodellen?

Det har vært brei politisk enighet og en suksess at lønnsdannelsen i Norge skal skje gjennom frontfag. Frontfagsmodellen så dagens lys i 1966.

Daværende forskningsdirektør i Statistisk sentralbyrå (SSB), Odd Aukrust, slo fast at norsk økonomi er avhengig av at lønnsveksten holdes innenfor rammene av hva industrien tåler.

Aukrust har fortalt om hvordan tanken kom til ham om å skille mellom industri som eksporterer varer og næringer som produserer for hjemmemarkedet. Det skulle gi bedre oversikt over lønnsvekst og inflasjon.

Hva er egentlig tanken bak modellen?

Resultatet i lønnsforhandlingene er normgivende i de tariffområdene som følger etter. Derfor er hensynet til frontfaget helt sentralt i den norske lønnsdannelsen.

Hvis andre bransjer får øke sine lønnstillegg mer enn frontfaget, vil det legge press på konkurranseutsatte næringer og drive opp lønnsnivået der. Da vil norske virksomheter tape i konkurransen mot virksomheter i andre land, og Norge kan risikere industridød.

Hvilken innvirkning har frontfaget på årets lønnsoppgjør?

I år er det et hovedoppgjør. Det betyr at man skal bli enige om mye. Ikke bare kroner og øre, men også andre bestemmelser som arbeidstid, velferdspermisjoner og ulike tillegg.

Samtidig er dette oppgjøret et frontfagsoppgjør. Frontfaget er den konkurranseutsatte industrien hvor lønningene må tilpasses den internasjonale konkurransesituasjonen. Det er opplest og vedtatt at det er frontfaget som skal bestemme lønnsutviklingen.

Lønnsoppgjøret i 2022 er forbundsvist. Det er også den vanligste oppgjørsformen i hovedoppgjørene i privat sektor. I forbundsvise lønnsoppgjør forhandler det enkelte LO-forbundet med sin motpart på arbeidsgiversiden om én og én tariffavtale for seg.

Hvilket forhold har LO og NHO til frontfagsmodellen?

Ifølge LO skal prioritering av lavlønn og likelønn i tariffoppgjørene skjer innenfor en samordnet lønnsdannelse og frontfagsmodellen. Gjennom frontfagsmodellen blir derfor lønnsveksten i konkurranseutsatt industri norm for lønnsveksten ellers i økonomien. Denne samordningen bygger opp om en jevn lønns- og inntektsfordeling, mener LO.

Den sammenpressede lønnsstrukturen, med relativt liten forskjell mellom bunn og topp, er viktig for hele den norske modellen. En vill lønnskonkurranse ville ødelagt hele den norske modellen.

LO har fastslått i sitt handlingsprogram at frontfagsmodellen ikke skal være til hinder for at det kan gis kompensasjon til grupper som systematisk over tid har blitt hengende etter i lønnsutviklingen.

NHO er en forkjemper for at frontfagsmodellen fortsatt skal være styrende for den samlede lønnsutviklingen i privat og offentlig sektor.

Hvorfor har frontfaget blitt utsatt for kritikk?

Den viktigste kritikken mot frontfaget er at den sementerer lønnsforskjellene. Den første tydelige kritikken mot dette kom fra Likelønnskommisjonen som var ledet av Anne Enger. Siden har alle utdanningsgruppene med mange kvinner som sykepleiere og sosionomer, litt fra og til stilt seg bak denne kritikken.

Det har vært et markant skille i volumet i denne kritikken etter at Lill Sverresdatter Larsen overtok som leder i Sykepleierforbundet, men også Mimmi Kvisvik, forbundsleder i Fellesorganisasjonen (FO), slutter seg til kritikken, på en litt mer lavmælt måte.

Da tidligere Frp-leder Siv Jensen blandet seg inn, tok hun til orde for at lærere og helsepersonell burde få ekstra lønn for å ha stått i front gjennom hele pandemien. Derfor gikk hun inn for at partene i lønnsoppgjøret ikke burde legge frontfagsmodellen til grunn.

Utdanningsforbundet og Sykepleierforbundet har også hisset seg opp. Det skyldes at offentlig sektor kom dårlig ut av lønnsoppgjøret i 2020. Forbundene i staten og kommunene var lojale mot den økonomiske rammen på 1,7 prosent, mens mange grupper i privat sektor stakk ifra.

Modellen med frontfaget åpner riktig nok opp for at det kan gis ekstra tillegg for å rette opp skjevheter, men over tid skal rammen være normen. Dessuten er lønnsoppgjøret partenes ansvar.

Har frontfagsmodellen gått ut på dato?

Leder i Sykepleierforbundet, Lill Sverresdatter Larsen, har tatt til orde for å se på frontfagsmodellen på nytt. Hun minner om at det er over 50 år siden modellen ble lansert.

På den tida var det ingenting i den modellen som så utfordringene med å beholde og rekruttere den kompetansen som sykepleierne har, ifølge forbundslederen. Hun stiller derfor spørsmål ved frontfagets legitimitet.

Sverresdatter Larsen har gitt klart uttrykk for at forhandlingene de har ikke skal dikteres av hva partene i ett lønnsoppgjør oppnår av lønnstillegg.

Et av motargumentene er at frontfaget ikke må bli erstattet av en alles kamp mot alle. Dersom andre sektorer blir lønnsledende, vil også lønningene i industrien bli presset mer opp enn forsvarlig.

Hva mener de sentrale partene i arbeidslivet om frontfaget?

Holden III-utvalget konkluderte i 2013 med at lønnsveksten i industrien for arbeidere og funksjonærer samlet fortsatt bør være normgivende for lønnsveksten i andre områder. I dette utvalget deltok alle de sentrale parter i arbeidslivet.

Frontfagsmodellen innebærer at lønnsveksten i ulike forhandlingsområder skal være om lag den samme over tid. Siden utfallet av de lokale forhandlingene ikke er avklart, konkluderte Holden III-utvalget med at LO og NHO burde angi en troverdig ramme for den samlede årslønnsveksten i industrien når det er oppnådd enighet i frontfagsoppgjøret.

Den er et anslag for hele årslønnsveksten i industrien uttrykt i prosent av fjorårets lønnsnivå. Etter 2013 har LO og NHO fulgt opp denne anbefalingen.

Annonse

Flere saker

Annonse