Torgny Hasås

torgny@lomedia.no

Sympatistreik er når ansatte går til streik, ikke for egne krav, men til støtte for andre arbeidere som er i streik.

For at en sympatiaksjon skal være lovlig, gjelder to viktige forutsetninger:

• Hovedkonflikten må være lovlig

• De som går ut i streik, må ikke selv tjene direkte på utfallet av hovedkonflikten.

Streikebrytere

Sympatistreik kan være virksomt. Ofte holder det med trussel om en sympatistreik for å løse hovedkonflikten.

Et eksempel er da de ansatte på fiskeforedlingsbedriften Sekkingstad gikk til streik for å få tariffavtale. Da møtte de en steil arbeidsgiver.

Produksjonen ble holdt i gang med streikebrytere, og arbeidsformenn overtok jobben til arbeiderne.

Løsningen kom etter at LO-forbundet Industri Energi varslet sympatiaksjon hos produsenten av fiskekasser Jackon.

Da bedriftslederne hos Sekkingstad så at de måtte stoppe produksjonen fordi de gikk tom for emballasje, hjalp det på motivasjonen for å skrive under på en tariffavtale.

Bakgrunn: Utvider oljestreik med 75 nye arbeidere

Ubetinget sympatistreik

En sympatistreik kan være betinget eller ubetinget.

Ved en betinget sympatiaksjon legger arbeiderne i sympatiaksjonen ned bare den delen av arbeidet som rammer arbeidsgiveren i hovedkonflikten.

I eksempelet med Jackon og Sekkingstad, ville de ansatte ved Jackon lagt ned arbeidet for hele produksjonen. De ville da ha gått til en ubetinget sympatistreik.

Men samtidig varslet Industri Energi at resten av bransjen ville ha gått til betinget sympatistreik, det vil si nekte å produsere kasser som gikk til Sekkingstad.

Boikottloven

Betinget sympatiaksjon ligner veldig på det som kalles boikott. Arbeidernes leksikon som kom ut i 1936, forklarer det slik:

«Boikottloven gjør en betydelig innskrenkning i denne alminnelig regel (om sympatistreik red.anm.) i forbindelse med den såkalte betingede sympatistreik, som oppfattes som en form for boikott.»

Den første boikottloven kom i 1933, og Handel og kontor ble dømt til å betale 5000 kroner etter at de hadde oppfordret til boikott av firmaet Rasmussen og Rasine som nektet å opprette tariffavtale.

Lovlig boikott

Dagens boikottlov er fra 1948. Den setter strenge krav til varsling av den som er rammet av boikotten. Loven sier at «boikott er rettsstridig […] når den vil […] virke utilbørlig».

Hva som er utilbørlig, er det opp til retten å avgjøre. Den som er rammet av boikott kan kreve «at retten ved midlertidig forføyning sette forbud mot boikotten til det er avgjort om den er lovlig».

Dette gjør at det er nesten umulig å gjennomføre en lovlig boikott i Norge.

Viktig verktøy

Ubetinget sympatistreik er ikke rammet av boikottloven.

For å sette i verk en sympatiaksjon, må motparten varsles to uker i forveien. Men hvis bedriften som sympatistreiken er rettet mot ikke er organisert i NHO, er varslingsfristen én uke lenger, heter det i hovedavtalen mellom LO og NHO.

I arbeiderbevegelsens barndom var sympatistreiker et viktig våpen. Leder av Fagopposisjon i Trondheim, Martin Tranmæl, var en forkjemper for å bruke sympatistreiker, og i alle de store arbeidskonfliktene i første halvdel av 1900-tallet var sympatistreik et viktig middel for å forsvare arbeidernes rettigheter.