Torgny Hasås

torgny@lomedia.no

Arbeiderne ved fiskeforedlingsbedriften Norse production krever tariffavtale, som også gir skifttillegg på 2500 kroner i måneden.

Norse avvise kravet i dag, og da blir det streik fra fredag.

Tillitsvalgt Krzysztof Jedlikowski opplyser at de fleste ansatte taper 30.000 kroner i skifttillegg fordi de ikke har tariffavtale og bedriften bryter lov om allmenngjøring.

Det store flertallet av de 120 ansatte er polakker, ti er norske og noen baltiske.

Brudd

Partene var samlet i dag for å forhandle om ny tariffavtale, men det ble brudd i meklingen mellom LO-forbundet NNN og bedriften Norse production etter et meklingsmøte hos kretsmekleren i Bergen.

Forbundet krevde tariffavtale, men Norse production avslo kravet.

Det er ikke første gang det blåser rundt ørene på dette selskapet som har ansatt produksjonsarbeiderne i fiskeforedlingsbedriften Sekkingstad på Skaganeset på Sotra vest for Bergen.

Totalt har Norse production 120 ansatte, inkludert administrasjonen – de fleste polske statsborgere og medlemmer i NNN.

Solgt til Polen

Saken har en lang og interessant forhistorie:

En liten uke før julaften i 2012 mottok de ansatte i produksjonen ved fiskeforedlingsbedriften Sekkingstad AS sin oppsigelse. Sammen med oppsigelsen ble de tilbudt en ny arbeidsavtale med Norse Production Sp z.o.o. De kunne fortsette å gjøre samme jobben, men i et annet selskap.

Norse Production, som er et polsk firma, hadde overtatt driften av produksjonsprosessen hos Sekkingstad.

Sekkingstad AS er en frittstående familiebedrift som kjøper, selger og produserer fisk og annen sjømat. De holder til på Skaganeset i Sund kommune nord for Bergen. I 2015 hadde selskapet en omsetning på over to milliarder kroner og et resultat før skatt på 30 millioner.

Sekkingstad er en av verdens største selvstendige leverandører av laks, sier bedriften på sine hjemmesider. Produksjonsarbeiderne er ansatt i Norse Production som ikke vil gi de ansatte tariffavtale. (Bildet er et illustrasjonsbilde og er ikke tatt hos Sekkingstad).

Håvard Sæbø

Merkelig avgjørelse

Bakgrunnen for den tilsynelatende merkelige avgjørelsen om å overføre hele driften til et polsk selskap var vikarbyrådirektivet. Sekkingstad hadde i flere år benyttet seg av polske vikarer som fikk dårligere betalt enn de norske kollegene. Da vikarbyrådirektivet ble norsk rett fra 1. januar 2013, ble dette ulovlig. Likebehandlingsprinsippet i vikarbyrådirektivet krevde at vikarer og fast ansatte skulle få den samme lønna.

Men det er lov å forskjellsbehandle ansatte i samme bedrift. Så når de ansatte ble overført til Norse Production, beholdt de ansatte samme lønns- og arbeidsvilkår som de hadde, norsk tarifflønn, mens polakkene fikk fortsette på den lave polske vikarlønna. De polske arbeiderne tjente rundt 90 kroner timen, mens de norske hadde rundt 170 kroner timen. Men det polske driftsselskapet ville ikke videreføre AFP-ordningen.

Stolt Sekkingstad

Eieren av fiskeforedlingsbedriften, Bård Sekkingstad, var stolt av måten han hadde løst situasjonen på. Til Bergens Tidende sa han at det ikke ville bli bærekraftig med det omfanget av innleide vikarer som de hadde.

– Eg er stolt av at vi har funne ei løysing som gjer at vi held arbeidsplassane her på Skaganeset, sa Sekkingstad til avisa. Han hadde ikke mye til overs for kritikken fra fagbevegelsen.

– Eg oppfattar det som eit slag under beltestaden, for det er eigentleg på tvers av interessene til eigne medlemmer i bedrifta, uttalte han.

Konsulentfirmaet PwC

Nå var utskillingen av driften ingen tilfeldig idé Sekkingstad fikk. Vinteren 2012 henvendte selskapet seg til det internasjonale konsulentfirmaet PwC for å slippe unna kravet om lik betaling av arbeiderne i produksjonen. Våren 2012 lanserte PwC løsningen som ble gjennomført, med et driftsselskap i Polen. De viste også hvordan de kunne bli kvitt tariffavtalen. Det var denne løsningen som ble gjennomført ved årsskiftet 2012/2013.

PwC dukket også opp i NHO-foreningen Sjømat Norge for å reklamere for løsningen på «problemene» som oppsto med innføringen av vikarbyrådirektivet.

Fagbevegelsen reagerte med én gang. De mente at virksomhetsoverdragelsen hadde skjedd ulovlig. Sekkingstads framgangsmåte ble også trukket fram som et skrekkeksempel på landsmøtet til Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund (NNN).

Bedriften nektet

Men selv om de polske arbeiderne var ansatt i Norse Production, hadde de på ingen måte trygge jobber. De fikk korttidskontrakter, og arbeidsgiveren brukte jobb i Norge som pressmiddel overfor sine ansatte. NNN hadde tariffavtale med Sekkingstad, men naturligvis ikke med Norse Production. Da alle ansatte ble overført, krevde de tariffavtale også med den nye arbeidsgiveren. Norse Production nektet. 7. november 2013 ble det avholdt et meklingsmøte mellom NNN og Norse Production hos kretsmekleren i Bergen. Bedriften nektet fortsatt.

Rett etter meklingsmøtet innkalte daglig leder i Norse Production, Tom Eivind Lerberg, alle de polske arbeiderne én etter én. Han spurte om de var fagorganisert. Han ville vite hvem som var medlem av NNN og hvem som ikke var det. På dette møtet sa Dawid Jania klart fra om at han var medlem av NNN. I begynnelsen av desember fikk han beskjed om at kontrakten hans ikke ble fornyet.

Allmenngjøring av tariffavtalen

Løsningen som Reidar Sekkingstad var så fornøyd med, ble brukt i den grundige dokumentasjonen som ble forelagt Tariffnemnda da NNN krevde at tariffavtalen for fiskeindustribedrifter skulle allmenngjøres. Allmenngjøringen gjorde det ulovlig å betale de ansatte under satsene i tariffavtalen for fiskeriindustrien.

Sekkingstad klarte heller ikke da å dy seg. Han fikk sin advokat til å sende inn høringssvar. Der skrev han: «Det anføres også at allmenngjøring vil ha så negative virkninger for de gruppene NNN representerer at allmenngjøring ikke kan være i deres interesse.»

Det er ikke sikkert at Dawid Jania og de ansatte som mistet AFP-ordningen, er like enige i Sekkingstads omsorg.

Beskrivelsen av hendelsene i 2012 og 2013 er fra boka «Det mørke arbeidslivet»