Ida Bing

ida.bing@lomedia.no

Mange permitterte er bekymret for om de beholder pensjonen sin. Under finner du en oversikt over noen viktige rettigheter knyttet til pensjon ved permittering – samt i forbindelse med koronakrisa.

1. Fortsetter den individuelle pensjonssparingen mens jeg er permittert?

Ved permittering er hovedregelen i pensjonslovene at arbeidstakeren meldes ut av tjenestepensjonsordningen. Alle må derfor sjekke regelverket​ for pensjonsordningen, oppfordrer LO på sine informasjonssider.

Stortinget har likevel, grunnet koronakrisen, åpnet for at man skal kunne stå i bedriftens tjenestepensjonsordning, selv om man er permittert. Stortinget la forrige uke frem krisepakken for bedrifter, og i denne pakken ligger det også lovendringer som tilrettelegger for at permitterte kan stå i ordningen, men det er fortsatt opp til arbeidsgiveren om det gjøres.

Både LO og NHO har vært pådrivere for at permitterte kan beholde pensjonsordningen sin. Organisasjonene ønsket å unngå at permitterte fikk en såkalt dobbelt økonomisk smell ved at de også mistet pensjonspenger, i tillegg til inntektsgrunnlag ved permittering.

P

Regjeringen skriver dette i sitt forslag til en lovendring, som Stortinget enstemmig sluttet seg til før påske:

• Regjeringen foreslår midlertidige lovendringer slik at arbeidsgivere kan beslutte at permitterte ansatte skal kunne fortsette som medlemmer i pensjonsordningen.

• Adgangen til å beslutte dette skal gjelde for arbeidsgivere i privat sektor som i dag har ordninger hvor ansatte skal meldes ut av pensjonsordningen dersom de permitteres som følge av driftsinnskrenkninger mv.

• Arbeidsgiver kan velge om de permitterte ansatte fortsatt skal være omfattet av pensjonsordningens forsikringsdekninger..»

2. Jeg har mistet avtalen min, hva må jeg gjøre?

Regjeringens midlertidige forslag går videre ut på at permitterte som likevel mister avtalen sin, får rett til å lage en egen individuell avtale - såkalt fortsettelsesforsikring.

Det er en ordning som arbeidsgiver er pliktig til å informere om.

Regjeringen skriver videre at «permitterte som ikke får videreført sine forsikringsdekninger, får rett til å tegne en egen individuell forsikring (fortsettelsesforsikring). De ansatte får i alle tilfelle fordelen av at arbeidsgiver betaler for administrasjon og forvaltning av de ansattes pensjonsmidler så lenge de er medlemmer i ordningen.»

– Løsningen er bra for den permitterte, da det ikke utstedes pensjonskapitalbevis. Arbeidstakeren behøver dermed ikke dekke kostnader til dette. Når permitteringen opphører, og den ansatte er tilbake i arbeid, vil sparing og risikodekninger gjenopptas, skriver LO og NHO i en pressemelding, som kom ut i forbindelse med regjeringens forslag.

3. Gir dagpenger pensjonsopptjening i folketrygden?

Alle som blir oppsagt eller permittert har rett til dagpenger, med unntak av de over 67 år. I henhold til folketrygdloven bortfaller retten til dagpenger når medlemmet (folketrygdens medlem) fyller 67 år.

Stortingets krisepakke sikrer full lønn opp mot en inntjening på 600.000 kroner i 20 dager for den som permitteres - etter dette kan den enkelte søke om dagpenger hos Nav.

Som dagpengemottaker får du pensjonsopptjening, ifølge Nav.

Det er fordi grunnlaget for dagpengene også utgjør grunnlaget for pensjonsopptjeningen.

Dagpengene igjen er basert på lønnen din fra i fjor – eller et gjennomsnitt av de siste tre årene.

Ifølge Nav får du samme pensjonsopptjening som du hadde forrige år, til tross for at dagpengene har et maksgrunnlag på 600.000 kroner.

Med andre ord taper du ikke pensjonsopptjening i folketrygden så lenge du har dagpenger.

4. Jeg er permittert. Hva skjer med AFP-rettighetene mine?

Ifølge fellesordningen for AFP, så påvirker ikke endringene i permitteringsreglene som følge av koronaviruset den enkeltes mulighet til å søke AFP.

Om du er permittert innen rammene av permitteringslønnsloven, vil du opparbeide deg ansiennitet i AFP-ordningen på lik måte som du ville gjort i ordinær jobb - altså om du ikke var permittert.

Verftsarbeider Carl Petter har vært permittert i fem måneder. Nå krever han at perioden utvides

Dette gjelder dersom du er permittert på uttakstidspunktet, de tre siste år før uttak, eller i ansiennitetsperioden.

Det vil si at permitterte har rett til AFP og at man ikke mister ansiennitet dersom man er permittert i en periode.

Under permitteringen anses du som en reell arbeidstaker, og kan derfor både søke om og starte uttak av AFP, ifølge fellesordningen for AFP.

5. Hva er kravene for å få AFP, da?

For å beholde retten, må en del vilkår knyttet til ansiennitet være oppfylt:

• Du må ha vært ansatt i en eller flere AFP-bedrifter i mer enn syv av de siste ni årene før fylte 62, for deg født i 1955 eller senere

• For deg født tidligere, er kravet redusert med ett år for hvert år (er du født i 1954, må du ha vært ansatt i en AFP-bedrift i mer enn seks av de siste åtte årene)

• Du må ha jobbet sammenhengende i minst 20-prosent stilling i en AFP-bedrift de siste tre årene før uttak av AFP.

I tillegg knyttes en rekke uttaksregler opp mot AFP i privat sektor.

Du kan lese mer om privat AFP på sidene til Fellesordningen for AFP.

Hva gjør du som tillitsvalgt, når ledelsen vil permittere ansatte med 2 dagers varsel? Se dette rådet

6. Jeg er pensjonert, men skal tilbake i jobb under koronakrisen. Blir jeg trukket i pensjon?

Nei. Koronakrisen har ført til endringer på pensjonsbestemmelsene.

For å sikre nok helsepersonell, er det åpnet for at pensjonister mellom 62 og 70 år kan hentes tilbake i arbeidslivet.

Disse skal ikke trekkes i pensjon, ifølge endringer som nå er gjort i Lov om Statens pensjonskasse, Lov pensjonsordning for sykepleiere og AFP-forskriften.

Flere fagforeningen krever nå at de samme bør gjelde for tidligere ansatte i barnevern og Nav.

Saken oppdateres med mer informasjon om problemstillinger knyttet til pensjon.