Torgny Hasås

torgny@lomedia.no

Streiken i staten fortsetter. Men det er bare streiken for Unios medlemmer som fortsetter.

Akademikernes streik ble avsluttet søndag etter at regjeringa grep inn med tvungen lønnsnemnd.

Hva er tvungen lønnsnemnd?

Tvungen lønnsnemnd betyr at regjeringen griper inn i en streik.

Regjeringen fremmer et lovforslag overfor Stortinget om at det er forbudt å streike fordi det setter liv og helse eller store samfunnsmessige verdier på spill. 

Det finnes ingen vedtatte regler for når regjeringen vil gripe inn. Det er regjeringen som i hver enkelt konflikt må vurdere hvilke verdier som står på spill, opp mot streikeretten.

Les mer: Hva er egentlig «tvungen lønnsnemnd»?

Hvorfor ble det tvungen lønnsnemnd?

Mandag 3. juni var Akademikerne klare til å ta ut 224 medlemmer i Nasjonal Sikkerhetsmyndighet i streik. Dette er over halvparten av de ansatte i etaten.

NSM har blant annet ansvaret for Norges cybersikkerhet. I dagens internasjonale sikkerhetssituasjon mente regjeringen at den ikke kunne sitte stille og se på at denne institusjonen ville blitt lammet.

– Med bakgrunn i den rapporten som NSM har kommet med, har jeg av nasjonale sikkerhetsgrunner ikke noe annet valg enn å gripe inn og stoppe streiken i konflikten mellom Akademikerne og staten, uttalte arbeidsminister Tonje Brenna i en pressemelding.

Hvorfor fortsetter Unio streiken?

Men hva med Unios medlemmer i streik? Unio fortsetter streiken til tross for at Unio og Akademikerne har identiske tariffavtaler.

Akademiker-streiken og Unio-streiken er formelt to ulike konflikter. De skal derfor også behandles separat.

I 2021 var det to parallelle streiker på samme tariffavtale i barnevernsinstitusjoner. Da Parat utvidet streiken, grep regjeringen inn med tvungen lønnsnemnd, også overfor Fagforbundet.

Et utvalg ledet av Ådne Cappelen understreket at dette var feil. Regjeringen har tatt lærdom av dette og avslutter nå bare den streiken hvor det er fare for nasjonens sikkerhet, Akademiker-streiken.

Les også: Bred oppslutning om tvungen lønnsnemnd

Hvem streiker nå?

Unio Stat består i hovedsak av to forbund, Forskerforbundet og Politiets Fellesforbund. I tillegg har Utdanningsforbundet medlemmer. Streikeuttaket fordeler seg slik:

Politiet: 1161 medlemmer i streik

Utdanningsforbundet: 334 medlemmer i streik

Forskerforbundet: 1856 medlemmer i streik

Kan det bli tvungen lønnsnemnd for Unio-streiken?

Selv om en aldri med sikkerhet kan si hvordan en streik kan slå ut, er det åpenbart at det er større mulighet for at regjeringen griper inn mot en streik i statens voldsapparat, politiet, enn mot forskere og lærere på slutten av et semester.

Fra og med mandag 3. mai er det 1161 ansatte i politiet som er i streik.

Til sammen er det 19.000 ansatte i politiet. Det betyr at det fortsatt er mange politifolk i arbeid og et stykke igjen før politiet blir lammet slik Akademikerne valgte å lamme NSM.

Hvor lenge kan de streike?

Et annet spørsmål er økonomi. Hvor lenge har Unio-forbundene penger til å streike?

Streikebidraget er skattefritt, og det varierer fra forbund til forbund. Hvis en regner med et streikebidrag på 1500 kroner dagen, og 3300 i streik, betyr det en kostnad minst på fem millioner kroner hver dag.

Det er ganske stor forskjell på hvilke reserver forbundene har å tære på. Utdanningsforbundet har en egenkapital på 1,7 milliarder kroner. Politiets Fellesforbund har 240 millioner kroner i reserver. Forskerforbundet har 142 millioner kroner i egenkapital.

Når LO-forbund er i streik, har de hele LOs egenkapital i ryggen. Unio ble startet i 2001 og har nesten ingen penger å skyte inn hvis medlemsforbundene ikke skulle slite med å betale sine streikebidrag.

Nå som Akademiker-streiken er over, er Unio aleine om å streike. Spørsmålet er hvor stor viljen er til å pøse ut millioner av kroner.

Hva skjer i Rikslønnsnemnda?

Nå er det avgjort at det blir tvungen lønnsnemnd i Akademikerne-streiken.

Rikslønnsnemnda er en offentlig nemnd som fastsetter tariffavtalene når regjeringen har brukt tvungen lønnsnemnd. Det nemnda vedtar, har samme virkning som en tariffavtale.

Men det vil fortsatt ta flere måneder før Rikslønnsnemnda samles. Tidligst kan dette skje i oktober.

Litt spesielt er det at også Rikslønnsnemndas sekretariat har vært rammet av streik, men den har blitt stoppet av tvungen lønnsnemnd. 

Hvordan vil streiken ende?

De fleste streiker i Norge varer ikke mye over en uke, så det trenger ikke være lenge før Unio-folket er tilbake i arbeid.

Det er vanskelig å se hvordan Unio og staten skal bli enige på egen hånd, og det er også vanskelig å se at Unio trekker seg fra streiken uten å ha oppnådd noe.

Men de som styrer streikeuttaket i Unio, kjenner mekanismene.

Når Rikslønnsnemnda til slutt fatter sitt vedtak, vil de ha to alternativer: Enten kan de videreføre dagens avtale med to ulike tariffavtaler innen samme område, eller så kan de si at her foreligger det allerede en tariffavtale som LO og YS har vedtatt, da må de andre følge den.

Svaret på hvilken tariffavtale som gjelder, får vi tidligst i oktober.