Ida Bing

podkast@lomedia.no

Maud Lervik

maud.lervik@lomedia.no

Ane Børrud

ane.borrud@lomedia.no

Ragnhild Heyerdahl

ragnhild.heyerdahl@lomedia.no

Nylig fortalte FriFagbevegelse om Monika som er selvstendig næringsdrivende renholder og får oppdrag gjennom appen Vaskehjelp.no.

– Jeg tjener gode penger og føler meg fri, fortalte 27-åringen.

Hun tjener nå 750 kroner i timen. Av dette trekker Vaskehjelp en andel som blant annet skal dekke moms, ansvarsforsikring for kundene og ulykkesforsikring for renholderne.

Trine Wiig, forbundssekretær i Norsk Arbeidsmandsforbund.

Bjørn A. Grimstad

Etter at Vaskehjelp har tatt sin del, sitter Monika igjen med 406 kroner i timelønn. Det er om lag 54 prosent av honoraret.

Dette er en mye høyere lønn enn det en vanlig vaskehjelp har, mener Monika.

Men Norsk Arbeidsmandsforbund, som organiserer renholdere i privat sektor i Norge, er skeptisk.

– Det høres jo fint ut, å jobbe når du vil og reise når du vil. Men hvis du tar med faktorer som å ha noe å leve av når du blir gammel, få lønn når du er syk og alle disse kjedelige tingene, da må du opp i en høy timelønn, sier forbundssekretær i Arbeidsmandsforbundet, Trine Wiig.  

Hør Monikas historie i podkasten Rørsla:

Dette bør du sette av

Så hva bør en selvstendig næringsdrivende renholder tenke på?

• For det første må du tenke på hva du skal leve av hvis du blir syk.
Hvis du blir syk som selvstendig næringsdrivende, får du ikke sykepenger før fra dag 17. Og da får du 80 prosents dekning, ikke 100. Men det går an å gjøre en avtale med Nav om frivillig tilleggstrygd, altså sykepengeforsikring.

Hvis du vil ha det samme som fast ansatte, 100 prosent dekning fra første sykedag, så koster det deg 11 prosent av brutto omsetning. 

• I tillegg bør du som selvstendig næringsdrivende sette av penger til pensjon, da du verken har avtalefestet pensjon (AFP) eller obligatorisk tjenestepensjon (OTP).

Lovens minstesats for fast ansatte i obligatorisk tjenestepensjon er 2 prosent.

• Og så bør du sette av feriepenger.
Som fast ansatt settes det av 10,2 prosent i feriepenger til deg hvis du har krav på 4 uker og 1 dag ferie, og hvis du har tariffavtale og krav på fem ukers ferie, settes det av 12 prosent i feriepenger.

• Du opparbeider deg heller ikke rett til dagpenger ved permittering eller arbeidsledighet.

I sum, hvis en renholder vil ha den samme inntektssikringen som en fast ansatt, må hen sette av minst 23 prosent av utbetalingen.

Aktuelt: Wolt-krangelen går i Sverige, Danmark og Storbritannia

Mer i trygdeavgift

En topp-betalt renholder hos Vaskehjelp, som Monica, sitter da igjen med 312 kroner i timen. Av dette må hen selvsagt også betale inntektsskatt.

Inntektsskatten er den samme enten du er næringsdrivende eller arbeidstaker. Men som næringsdrivende må du også betale en trygdeavgift som er 3,2 prosent høyere enn det en vanlig arbeidstaker betaler over skatteseddelen.

I Monikas tilfelle utgjør trygdeavgiften ytterligere 13 kroner i timen.

Trekker vi også denne utgiften fra i regnestykket, sitter Monika igjen med 299 kroner i timen.

Det er 83 kroner mer i timen enn den lovpålagte minstelønna på 216 kroner i timen.

Dersom renholderen velger å ikke betale forsikring for sykepenger, eller sette av penger til ferie eller pensjon, blir timelønna høyere her og nå, men hen vil miste disse framtidige inntektene.  

Under minstelønn

Men hva med renholderne som tar en lavere pris?

På Vaskehjelps hjemmesider står det at alle renholderne selv bestemmer sin egen timepris. Men de kan ikke tilby lavere timepris enn minstelønna i renholdsbransjen, presiseres det.

Den lovpålagte minstelønna for renholder som jobber i private renholdsbedrifter er på 216 kroner i timen. Men loven gjelder bare ansatte, ikke selvstendig næringsdrivende.

Når Vaskehjelps andel og moms legges på, blir laveste utpris til kunde dermed 399 kroner per time. Det bekrefter Vaskehjelp overfor FriFagbevegelse.

Dersom renholderen skal betale ekstra trygdeavgift, sykeforsikring, pensjon og feriepenger av den laveste satsen på 216 kroner i timen, blir hen sittende igjen med en reell timelønn på 159 kroner i timen.

FriFagbevegelse har spurt Vaskehjelp.no om en kommentar til dette. Salg- og markedssjef Espen Gerhardsen kommenterer ikke direkte på vår utregning av den reelle timelønna.

Han gjentar at renholderne selv bestemmer sin egen timepris, men at de ikke kan gå under minstelønn i renholdsbransjen.

– Samtidig bestemmer de hvor og når de vil jobbe, skriver Gerhardsen til FriFagbevegelse. 

Avhengig av tomler opp

Hvis en renholder i Vaskehjelp skal oppnå en timelønn på 216 kroner i timen, men med de samme rettighetene som en fast ansatt renholder har, må kunden betale minst 544 kroner i timen, viser vår utregning.

Det er Norsk Arbeidsmandsforbund som organiserer renholdere i privat sektor Norge. Forbundssekretæren for renholderne, Trine Wiig, ser ingen fordeler for en renholder ved å jobbe som selvstendig næringsdrivende via en app, sammenlignet med å være ansatt i en renholdsbedrift.

– At Monica på maks-lønn sitter igjen med mer enn minstelønna er knallbra! Men for alle dem som aldri får nok stjerne-ratinger og tomler opp som gjør at de kan selge seg for over 600 kroner i timen, er det jo ikke greit for! Du er avhengig av disse klikk-ratene for å tjene penger.

Wiig mener at velferdssystemet ikke er bygd opp for et arbeidsliv der sjefen er en app.

– Jeg har ikke noe imot at folk er selvstendig næringsdrivende. Men at arbeidsgiveren din er en algoritme er noe annet.

– For forbundet er det viktigste at arbeidsfolk har trygge hele stillinger, fast ansettelser, og at arbeidstiden skal være forutsigbart. Vi vil få flest mulig inn i vårt regulerte arbeidsliv, fortsetter hun.

– Bør renholds-appene ha renholderne ansatt, istedenfor som selvstendig næringsdrivende?  

– Ja, helt klart.

– Ser du ingen fordeler med vaskeappene?

– Jo. Hjemmemarkedet for renhold kan bli hvitere av det. Men jeg har ikke tall som bekrefter dette. Det er vanskelig å si noe om dette markedet da det ikke finnes muligheter til å kontrollere hva som faktisk foregår i de tusen hjem.

Et arbeidsverktøy, ikke en arbeidsgiver

Ifølge salg- og markedssjef Espen Gerhardsen, er det nettopp dette Vaskehjelp ønsker å bidra til. Han viser til en Fafo-undersøkelse fra 2016 der forskerne estimerte at omkring halvparten av omsetningen i det private renholds-markedet er svart.

– Det hvite markedet utgjør flere milliarder kroner årlig, noe som betyr at størrelsen på det svarte renholds-markedet også er i milliardklassen. Vaskehjelp ønsker å bidra til å løse dette ved å gjøre det enklere å tilby renholdstjenester hvitt og lovlig, skriver han i en e-post til FriFagbevegelse.

For å tilby renhold gjennom Vaskehjelp må du ha HMS-kort fra Arbeidstilsynet og være selvstendig næringsdrivende, påpeker Gerhardsen.

– Vårt system er koblet opp mot renholdsregisteret hos Arbeidstilsynet og Brønnøysundregistrene der vi kontrollerer daglig profilene for å sikre at renholder tilbyr hvite renholdstjenester.

Gerhardsen mener det ikke er riktig å beskrive Vaskehjelp-plattformen som renholdernes sjef eller arbeidsgiver. Han avviser også at renholderne er avhengige av plattformens algoritmer.

– Det vi er, er et arbeidsverktøy som skal gjøre det enklere og tilby renholdstjenester som selvstendig næringsdrivende. Det finnes ingen algoritme eller klikkrate på vår plattform som prefererer eller fremmer enkelte tilbydere av renholdstjenester, skriver han.

For mange er plattformen et steg på veien mot fast ansettelse, påpeker han.

– Vårt mål er ikke å konkurrere mot dette. Flere har benyttet plattformen som et springbrett for å få faste stillinger. Vår oppgave er å sikre at renholdet foregår hvitt og lovlig, og å tilby et brukervennlig, fleksibelt arbeidsverktøy for selvstendig næringsdrivende renholdere.

88.000 plattformarbeidere

Hvis vi trekker fra dem som driver med utleie av bolig og hytter, var det 88.000 nordmenn som i 2022 hadde inntekt fra digitale plattformer sånn som Vaskehjelp.no. Det viser tall fra Statistisk sentralbyrå.

13.000 av disse drev med rengjørings- eller håndverkstjenester.

Julie Lødrup, førstesekretær i LO, er skeptisk til at flere skal jobbe som selvstendige i framtida.

I likhet med Trine Wiig peker hun på pensjon, der det ikke finnes noen gode løsninger for selvstendige i dag.

– Da kan man risikere å jobbe hele livet – like mye som en vanlig arbeidstaker i hundre prosent stilling – men likevel ikke få opptjent noe pensjon når man skal gå av. Så det er en risiko at man i framtida får mange fattige pensjonister som har jobba fullt hele livet, og det tenker jeg ikke er særlig bærekraftig. 

LO-sekretær Julie Lødrup.

Martin Guttormsen Slørdal

Mange av plattformene er organisert på en måte som gjør at folk nærmest skvises inn i boksen som selvstendig næringsdrivende når de reelt sett ikke er det, forklarer førstesekretær i LO, Julie Lødrup.

– Vi mener jo at de fleste av disse her antakelig er feilklassifisert og skulle vært arbeidstakere. Nettopp fordi de ikke har en genuin frihet til å si ja eller nei. Mange er forplikta til å si ja til alle oppdrag innenfor den tida de har gjort seg tilgjengelige, sier Lødrup.

Dette er én av grunnene til at LO har jobbet for å få endret arbeidsmiljøloven. Fra 1. januar i år er denne endret slik at det skal bli lettere å skille mellom hvem som er arbeidstaker og hvem som er oppdragstaker.