Ida Bing

podkast@lomedia.no

Maud Lervik

maud@lomedia.no

– Etter to år tjente jeg 750 kroner i timen, forteller Monika.

Da hun flyttet til Norge for fire år siden, var planen å jobbe som festivalarrangør og bryllupsplanlegger akkurat som i hjemlandet Litauen.

Men så kom pandemien, og Monika begynner i stedet å jobbe for Vaskehjelp – som er en app og en nettside hvor man kan bestille vaskehjelp hjem.

Monika har derfor ikke noen arbeidsgiver. Som renholder for tjenesten Vaskehjelp.no, er sjefen hennes teknisk sett en app.

Det betyr at hun kan bestemme sin egen lønn og arbeidstid.

– Jeg tjener gode penger og føler meg fri, sier 27-åringen.

Ifølge Monika er det også noen ulemper ved denne jobben. Hør hvordan det er å ha en app som sjef her:



Avhengig av gode vurderinger

– Vaskehjelp.no har en mye høyere lønn enn det en vanlig vaskehjelp har, sier Monika.

Monika forteller at renholderne som registrerer seg i appen, kan ikke ta betalt under minstelønn. Altså det som er tariffestet i renholdsbransjen: som er 216 kroner i timen.

Da Monika startet, la hun seg på den laveste timeprisen, men hun gjorde ekstra mye arbeid for å bli lagt merke til.

Hun var avhengig av at fornøyde kunder la igjen en god vurdering av henne.

– Jeg prøvde å gjøre mitt beste. Hvis noen bestilte rengjøring i to timer, vasket jeg ofte en halvtime ekstra. Bare for å få en anbefaling og en tommel opp slik at jeg kunne tiltrekke meg nye kunder, forteller Monika.

Lav arbeidstid og kortvarige jobber

Monika er det vi kan kalle en plattformarbeider. Det vil si at hun er en frilanser som skaffer seg oppdrag gjennom en digital plattform – altså denne appen Vaskehjelp.

Det er litt som å jobbe via Uber eller Foodora, bare som renholder i stedet.

De siste årene har det blitt mer populært å arbeide på denne måten:

• I 2021 jobbet ca. 28 millioner mennesker via apper og nettsider – og det er bare innenfor EU. Ifølge Europakommisjonen forventes det at dette tallet vil stige til 43 millioner innen 2025.

• Bare her i Norge anslår Skatteetaten at 108 slike plattformer og apper var relevante for norske skattytere i 2021. 

• Statistisk sentralbyrå (SSB) har regnet ut at rundt 13.000 mennesker jobbet slik som Monika i 2022. Dette tallet gjelder også håndverkere, ikke bare renholdere.

Ifølge SSBs undersøkelse er det to synlige trekk som skiller seg ut ved plattformarbeid: lav arbeidstid og kortvarige jobber. 

Den store veksten av digitale plattformer er en av grunnene til at den norske arbeidsmiljøloven ble endret fra 1. januar i år.

Nå er begrepet «arbeidstaker» blitt tydeligere definert. Slik at det skal bli lettere å skille mellom arbeidstaker og oppdragstaker, og dermed styrke rettighetene til arbeidstakeren.

– Kan bli apper for sosial dumping

Elin Ørjasæter er dosent ved Høyskolen Kristiania, og har fulgt med på utviklingen av denne type arbeidskraft.

Mange plattformarbeidere jobber som Uber-sjåfører, for taxi-apper og som sykkelbud. Dette er typisk folk uten noe særlig faglig kompetanse, og fra bransjer hvor det er lav organisasjonsgrad, forklarer Ørjasæter:

– Så lenge vi har et evig overskudd av utenlandsk arbeidskraft som er villig til å jobbe for veldig dårlige vilkår, så kan dette fort bli apper for sosial dumping.

Høyskolen Kristiania

Ifølge Ørjasæter, er det også mye vanskeligere å organisere folk som jobber for en app, enn de som jobber på samme fysiske sted.

Ørjasæter påpeker at som «vanlig» ansatt er det arbeidsgiver som tar risikoen. Hvis det er lite å gjøre på jobb, får den ansatte lønn uansett. Som selvstendig næringsdrivende tar man risikoen selv:

– Hvis du da har en lav timelønn og jobber for en app hvor det ikke er et lønnsgulv. Hvor du er prisgitt hva tilbyder kan tenke seg å gi, og du selv tar risikoen for hvor mye du får å gjøre … Så er du jo slave.

Flere goder til frilansere

Monika får raskt mange anbefalinger og tomler opp som renholder i appen Vaskehjelp.

– Jeg koser meg med jobben og liker å kommunisere med folk. Kundene mine tuller ofte med at jeg kjenner dem bedre enn vennene mine siden jeg ser de oftere.

Det går ikke lang tid før hun heve timelønnen sin betraktelig:

– Etter to år tjente jeg 750 kroner i timen. Hvilket er maksimum, forteller Monika.

Vaskehjelp betaler moms, ansvarsforsikring for kundene sine og ulykkesforsikring for Monika.

Det vil si at hvis Monika for eksempel er uheldig og knuser kundens vase og kutter seg på den mens arbeidet pågår – dekker Vaskehjelp skadene for kunden og for Monika.

Det er flere goder enn hva mange andre plattformer tilbyr sine frilansere. En andel går også til vedlikehold og markedsføring av appen, forteller Monika, som da sitter igjen med:

– Rundt 407 kroner i timen. En del går selvfølgelig til skatt, og så sparer jeg masse så jeg kan reise, sier Monika og ler.

Ifølge Monika er det likevel en ulempe at hun verken får pensjon, feriepenger eller sykedager, og må spare penger til dette selv.

Monika elsker å reise, noe hun ofte får tid til som frilanser i en app.

Ida Bing

Fra svart til hvitt arbeid

– Det som Vaskehjelp gjør, og som jeg er sinnssykt opptatt av, er at de har et lønnsgulv i appen, sier Elin Ørjasæter.

Ifølge Ørjasæter går Vaskehjelp inn i et marked som har vært svart.

Ørjasæter mener det er veldig bra at de har laget mange små filmer på engelsk om hvordan man registrerer enkeltpersonforetak. I tillegg forklarer de hvordan man får formalitetene i orden for å drive renhold.

– Når alternativet er svart arbeid, så vil en sånn teknologileverandør som fagbevegelsen egentlig ikke liker, de vil faktisk løfte bransjen, sier Ørjasæter.

Vil du vite mer? Sjekk ut episoden litt lenger opp i denne saken.

15.01.24 klokken 12.04: Saken er blitt oppdatert med en setning om at Monika som oppdragstaker må spare penger til pensjon, sykedager og feriepenger selv.