Torgny Hasås

torgny@lomedia.no

Skatteetaten er bekymret for utviklingen innen det som kalles plattformøkonomien, eller gig-økonomien – der ansatte får arbeidsoppdragene via en app. Typiske eksempler på slike foretak er taxi-selskapet Uber eller matleveringstjenesten Wolt.

I et notat som Skatteetaten har utarbeidet tennes mange varsellamper.

Etatens utredere tror det blir mer innvandring av sårbare arbeidstakere fra EU-land de neste årene. Når de kommer til Norge, vil de jobbene det er lettest å få, være i gig-virksomheter. Dette er virksomheter med svake ansettelsesforhold.

Fikk du med deg denne? Statlig støttet app setter sinnene i kok: Renholderne må konkurrere på pris og trynefaktor

Internasjonale transaksjoner

For norske myndigheter er dette virksomheter som også er vanskeligere å kontrollere. Mange av virksomhetene er internasjonale og de økonomiske transaksjoner skjer i stor grad utenfor Norge, selv om tjenestene er utført her i landet.

– Regelverket henger etter, men det er tatt internasjonale initiativer for å bedre kontrollen, sier underdirektør i Skatteetaten, Amund Brusveen til FriFagbevegelse.

Han viser til initiativ både fra EU og OECD for å styrke kontrollen med gig-selskapene.

– Men alle lovgivningsprosesser tar tid, sier Brusveen.

Omstilling: Her er Fougner-utvalgets 15 forslag for framtidas arbeidsliv

Selvstendig næringsdrivende

Et ekstra problem for skattemyndighetene er det at mange vil registrere seg som selvstendige arbeidstakere.

For vanlige ansatte i Norge skal arbeidsgiver ikke bare trekke skatt, men også rapportere skatteopplysninger til myndighetene. Disse opplysningene, sammen med opplysninger fra bankene, brukes til å forhåndsutfylle skattemeldingen. For selvstendig næringsdrivende er det ingen slik automatikk.

Skatteetaten har registrert en klar økning i registreringen av enkeltpersonforetak.

I 2020 ble det nyregistrert 41.000 slike selskaper. 1400 av dem var registrert på utlendinger med kun et midlertidig personnummer, et såkalt d-nummer.

Torgny Hasås

Lovgivning tar tid

Skatteetaten mener at det er lite trolig at nasjonal og internasjonal lovgivning vil ligge i forkant av denne utviklingen. Kriminelle vil sannsynligvis utnytte dette uregulerte handlingsromet.

Pandemien har skapt en internasjonal nedgang i økonomien. I tider med økonomisk og sosial ulikhet vil det være sannsynlig at flere vil begå økonomisk kriminalitet, skriver Skatteetaten i notatet om gig-økonomi. De tror også at det fortsatt kommer til å være store økonomiske og sosiale problemer i Europa. Erfaringen fra tidligere kriser viser at flere vil bli tilbudt midlertidige jobber. Bygd på denne erfaringen er det trolig at flere arbeidsaktive personer som kommer til Norge vil søke seg arbeid på gig-plattformer.

Seier i britisk høyesterett: Uber-sjåfører er ansatte og ikke selvstendig næringsdrivende

Flere sårbare arbeidstakere

Norge har kommet seg relativt lett ut av pandemien i forhold til mange andre europeiske land. Norge er derfor et attraktivt land for europeiske arbeidsledige å jobbe i.

Skatteetaten vurderer det som meget sannsynlig at arbeidsinnvandring med sårbar arbeidskraft vil øke de to neste årene. Jobbene innen gig-økonomien er ofte er arbeidsintensive med lave krav til kompetanse, utdanning og språk.

Skatteetaten har funnet til sammen 108 plattformer og apper som er relevante for norske skatteytere. Av disse er bare 35 registrert i Norge. 73 er registrert i utlandet.

Etaten vurderer også at disse bransjene kommer til å få stor pågang av kriminelle som ønsker å drive virksomheten på utsiden av loven uten å betale skatter og avgifter, og som også på virker andre til å gjøre det samme.

Kryptovaluta

Skatteetaten tegner et dystert bilde av sine egne muligheter for å sørge for at alle inntektene fra gig-økonomien i de nærmeste årene blir innrapportert og skattlagt. Etaten vil slik lovverket er, ikke ha tilgang til informasjon fra plattformer og betalingsløsninger.

De peker også på at den teknologiske utviklingen vil svekke Skatteetatens muligheter til å føre kontroll. Kryptovaluta er et av eksemplene på en teknologi som vil gjøre det vanskeligere å kontrollere pengestrømmen. De tror også at den teknologiske utviklingen vil gjøre det enklere for kriminelle uten store ressurser, å skjule inntekter for det offentlige.

Flertallet vil gjør rett

– Plattformøkonomien baserer seg på datainnsamling. Vil ikke det gjøre det lettere for Skatteetaten å samle inn opplysninger, og gjøre det vanskeligere å svindle?

– For Skatteetaten er det også viktig å tilpasse oss slik at det blir enkelt for det store flertallet som ønsker å gjøre rett. Blant annet ser vi at plattformene kan bidra med nyttig informasjon for oss som skattemyndighet, samtidig som det åpner for forenkling for aktørene. Det er likevel viktig at vi ikke er naive, og vi jobber derfor aktivt med å redusere risikoene vi har avdekket.

Burde kalles dritt-økonomi

– Vi er ikke redd for ny teknologi, men denne nye teknologien brukes til å utnytte folk på den gamle måten, sier avdelingsleder i Fellesforbundet, Line Eldring.

Avdelingsleder i Fellesforbundet, Line Eldring, mener at gig-økonomi er et altfor morsomt navn på plattform-økonomi. – Det burde kalles dritt-økonomi, mener Eldring.

Håvard Sæbø

Hun var invitert av Skatteetaten til å kommentere rapporten da den ble presentert under Arendalsuka.

– Denne gig-økonomien har fått et altfor morsomt navn. Den burde i stedet kalles for dritt-økonomien, sier Eldring.

Det hun viser til er først og fremst at det er flere og flere arbeidstakere som skyves over til å bli selvstendig arbeidstakere, over i filleproletariatet. Eldring mener at disse appene maskerer ansettelsesforholdet.

– Det er fare på ferde. Utviklingen er skremmende, og det kan ikke vente. Vi må ta tak i det Fougner-utvalget la fram før sommeren.

Må ryddes opp i

Fougner-utvalget hadde fått i oppdrag av regjeringa å utrede framtidas arbeidsliv. Et av forslagene deres var å «klargjøre arbeidstakerbegrepet i arbeidsmiljøloven, slik at grensen mot selvstendige oppdragstakere blir tydeligere.»

Skatteetatens rapport viser tydelig at både samfunnet og den enkelte tjener på at det ryddes opp i dette. Skatteetaten vil få inn mer i skatt, mens den ansatte får de ytelsene vedkommende har krav på.

– Dette er et internasjonalt problem og myndighetene, regjeringa, må gripe fatt i dette når deres egne fagfolk gir et så tydelig signal, avslutter Eldring.