Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

Herman Bjørnson Hagen (foto)

herman@lomedia.no

Berlin: Torsdag ble svenske Clas-Mikael Stahl (49) gjenvalgt som visegeneralsekretær i den europeiske fagbevegelsen (ETUC). Han mener det er tre grunner til å frykte framtida:

– Vi står foran en ny teknologisk revolusjon, en ny fase i demokratiet og en rekke ulike og store utfordringer som vil utfordre fagbevegelsen.

– Som for 100 år siden, er det helt avgjørende at mennesker får muligheter til å organisere seg gjennom en fagbevegelse. Det er bare slik vi kan ta makt over denne utviklingen, sier Claes-Mikael Stahl til FriFagbevegelse.

Før han havnet i toppledelsen i ETUC, jobbet han med forhandlinger og kollektivavtaler for svensk LO. Selv ser han seg ikke bare som Sveriges mann i den europeiske fagbevegelsen. Han er hele Nordens mann.

Inspirert av norsk streik

De mest grunnleggende levekostnadene økte opptil fire ganger raskere enn lønningene over hele Europa i 2022, viser nye data fra Eurostat.

Stahl mener det mest inspirerende han har sett det siste året, er det som skjedde i Norge rundt den fire dager lange streiken.

– Det LO lyktes med i Norge, å forhandle fram en reallønnsvekst, har jeg ikke sett noen andre klare, sier han.

På spørsmål om hva som er «worst case» i så måte, svarer han:

– Der er det mange kandidater. Det er få lykkelige historier i vår samtid. Over alt ser vi det samme: Kostnadene øker og reallønnen går ned. Og de rikeste blir bare rikere, sier Clas-Mikael Stahl.

LO-leder Peggy Hessen Følsvik taler på Youngstorget under vårens storstreik.

Lars Thomas Nordby / NTB

Streikerett er viktig

Streikeretten er også under press i mange land.

– Vi må sikre oss at vi har den faglige verktøykassen, som retten til å streike, stille faglige krav og drive et faglig arbeid. For ikke å glemme retten til å tegne kollektivavtaler. Ikke bare med enkelte selskap, men hele arbeidsmarkedet mener Stahl.

– De som velger å konkurrere uten kollektive avtaler, skal få det både dystert og vanskelig, legger han til.

Fagbevegelsen krymper i Europa: Altfor få blir spurt om de vil organisere seg, mener Mette Nord

Ikke løpe løpsk

Visegeneralsekretæren er spesielt opptatt av den teknologiske utviklingen, som han mener er en trussel både mot demokratiet og arbeidslivet.

Han tenker blant annet på plattform-økonomien, der arbeidstakere blir tildelt jobb-oppdrag via en digital løsning. Ny teknologi gjør det mulig å kjøpe og selge arbeid på en måte som skaper en underbuds-konkurranse, mener Stahl.

– Et organisert arbeidsliv er den eneste måten å ta makten fra den teknologiske revolusjonen. Den kan ikke få løpe vilt. Den må styres. Det ser vi på en rekke ulike områder, sier han.

Organisere seg

Hvis Stahl skal komme på ett ord som er dekkende for hva som venter oss, ville han ha sitert Joe Hill – svensken som flyttet til USA og ble fagforeningsaktivist.

Han ble henrettet etter å ha blitt beskyldt for ran og påfølgende drap. Da han skulle henrettes, sa Joe Hill: «Sørg ikke, organiser dere».

– Vi er dessverre tilbake til det basale faglige arbeidet, som for 100 og 150 år siden. Det er mye av det samme som opptar oss nå. Hvordan få folk til å organisere seg, til tross for at man kan frykte å miste jobben, sier Claes-Mikael Stahl.

– Vi ser en ny utvikling der profitten og gevinstene havner hos enkeltpersoner som er helt absurd rike, fortsetter han.

– Den store utfordringen, selv i Norden med sin lange egalitære historie, er at inntektene øker dramatisk for enkelte personer mens mange lever i fattigdom. Det er ikke slik at man ikke skal kunne tjene penger. Men her er det snakk om så store inntekter at vi ikke kan forestille oss hvor store de er, sier han.

Mye lest: Hanna fryktet at drømmejobben skulle glippe. Så skrev hun en Facebook-post