Bjørn A. Grimstad

bjorn.grimstad@fagbladet.no

Porsgrunn har hatt Ap-ordfører sammenhengende siden 1964. Den tradisjonelt industritunge byen er dermed en av Arbeiderpartiets mest solide bastioner i Norge. På tross av dette, og mange gode intensjoner, sliter politikere i kommunestyret med å få flere til å jobbe heltid.

– Vi har gjort veldig mange vedtak om mer heltid i kommunen. Men så har vi tatt for enkelt på det og tenkt at det skal løse seg etter at vedtaket er gjort. Det har ikke vært samsvar mellom intensjonene og de resultatene vi har fått, sier ordfører i Porsgrunn kommune, Robin Martin Kåss (Ap).

p

Tar lang tid å snu heltidsskuta

Porsgrunn ligger langt under landsgjennomsnittet for andelen heltidsansatte i norske kommuner.

De siste fem årene har andelen som jobber heltid innen kommunens helse- og omsorgstjenester stått bom stille på rundt 28 prosent, ifølge KS PAI-tall. Landssnittet er på 36 prosent.

Det skjer på tross av flere velmente politiske vedtak om å øke heltidsandelen. Ordfører Kåss, som jobbet som lege før han tok på seg ordførervervet i 2015, tar selvkritikk på vegne av den Ap-styrte kommunen.

– Det tar lang tid å snu denne skuta. Vi har undervurdert problemet og fokusert for mye på ufrivillig deltid. Men problemet viser seg å være mer sammensatt enn det, sier han.

Høyere heltidsandel i røde kommuner

Porsgrunn er ikke den eneste av Arbeiderpartiets «evige» byer som sliter med å løse deltidsfloka. Ap har hatt ordføreren i Lillehammer siden rett etter krigen. Der jobber færre en 30 prosent av de ansatte innen helse og omsorg heltid. I Sarpsborg, hvor Ap har satt rekord med å ha ordføreren sammenhengende i 105 år, er heltidsandelen rett under landsgjennomsnittet på 35,6 prosent.

Det kommer fram i en undersøkelse Fagbladet har gjort. De tyve kommunene i undersøkelsen har vært styrt av henholdsvis venstresiden og høyresiden i minst 12 år.

Resultatene viser at de røde kommunene i snitt har noe høyere andel heltidsansatte enn de blå. Men de enkeltvise tallene for hver kommune viser at variasjonen er stor, både blant røde og blå kommuner.

Saken fortsetter under grafikken.

HØYERE ANDEL: I gjennomsnitt er det høyere andel heltidsansatte innen helse, pleie og omsorg i de ti røde kommunene. Fagforbundet mener heltid bør være årets viktigste valgkampsak, noe de har med seg Arbeiderpartiet på. De mener hele stillinger er viktig for blant annet å gi ansatte mer forutsigbar hverdag og bedre økonomi og pensjon. Kilde: KS PAI

GRAFIKK: Vidar Eriksen

Se alle tallene nederst i saken.

Leif E. Moland ved Fafo mener det kan være vanskelig å se forskjell på røde og blå kommuner når det kommer til heltidsandelen innen helse og omsorg. Det på tross av at venstrestyrte kommuner oftere har intensjoner om å gjøre noe med utfordringen. Problemet er at tiltakene ikke treffer.

– Jeg har til gode å se et kommunepolitisk vedtak om heltid som har stor effekt, sier forskeren.

Han mener en av årsakene til dette, er at politikerne tar for lett på motstanden vedtakene om heltid kan møte blant ledere og ansatte i kommunen. Den største hindringen er ofte godt innarbeidede holdninger og verdier.

– Deltidskulturen i pleie- og omsorgssektoren er et resultat av at tradisjonelle kjønnsroller og familie- og omsorgsverdier som har blitt bygget opp over tid. Mange kommuner opplever derfor at både ansatte og ledere kan være motvillige når politiske vedtak om mer heltid skal følges opp, sier han.

p

Vanskelig å lyse ut heltidsstillinger

Moland mener flere må forstå at det ikke alltid er en positiv verdi å jobbe heltid.

– Det er ingen menneskerett å jobbe deltid når man jobber med sårbare brukere. De som jobber deltid i dag sperrer for andre personer som vil jobbe heltid og gjør det vanskelig å rekruttere fagpersoner, sier Moland.

Et grep politikere ofte tyr til, er å vedta at det i hovedsak skal lyses ut hele stillinger. Men mange støter på problemer når vedtaket skal settes ut i praksis. Det viser seg ofte å være vanskelig å lyse ut heltidsstillinger som skal passe inn i en turnus hvor deltid er normen, påpeker Moland.

Han trekker fram Prekesjappene i Fredrikstad som et godt eksempel på et prosjekt som begynner i riktig ende. Der involveres ansatte, politikere og ledere lenge før endringene i arbeidstid gjøres. Det kan gjøre at flere faktisk får lyst til å jobbe mer.

– Hovedproblemet er at flertallet av dem som jobber deltid, ønsker det selv. Hvis vi ikke får en endring i disse holdningene, får vi ikke bukt med deltidsproblemet i kommunene, sier han.

Hver fjerde turnusansatt jobber heltid

Tall fra KS bekrefter at det er vanskelig å gjøre noe med heltidsandelen i kommunene, tross politisk iver hos flere partier og fagbevegelsen.

I løpet av ti år har andelen som jobber heltid i kommune-Norge økt fra rundt 47 til 52 prosent. Utfordringen er størst innen helse, pleie og omsorg, hvor litt over hver tredje ansatt har en heltidsjobb.

For de turnusansatte, som ofte er nær på brukerne, er andelen som jobber heltid betraktelig lavere. Der jobber bare hver fjerde ansatt heltid.

– Det går an å gjøre noe

– Deltidsproblematikken er vanskelig, men det går an å gjøre noe med det, sier Hadia Tajik, nestleder i Arbeiderpartiet.

Nylig møtte hun Fagbladet utenfor et sykehjem i Lørenskog. Det er ikke et tilfeldig valgt sted. Her sitter Arbeiderpartiet godt ved roret og over halvparten av de ansatte innen helse og omsorg jobber heltid.

Men er det vits i å snakke om heltid i valgkampen, når så mange kommunepolitikere sliter med å få noe gjort? Ja, mener ordfører Kåss i Porsgrunn.

– Dette er et problem som ikke har blitt løst, selv om Porsgrunn har vært styrt av Arbeiderpartiet i mange år. Men det er akkurat derfor det er viktig til å gå til valg på dette. At det er vanskelig å gjøre noe med heltidsproblemet slår ikke hull på Arbeiderpartiets valgløfter, sier han.

p

Bruker en million kroner på heltid

Ordfører Robert Martin Kåss og kommunestyret i Porsgrunn har nå lagt en million kroner på bordet for å gjøre noe med deltidsproblemet. Pengene skal gå til å lage turnusordninger som legger til rette for mer heltid.

– Vi har innsett at dette kommer til å koste penger. Målet er at et slikt beløp skal inn i det ordinære budsjettet. Men når vi får organisert en heltidskultur, kommer vi til å tjene på det. Det er lettere å skape fagutvikling med en full stilling enn fem 20-prosentsstillinger, sier han.