MARTE BJERKE

marte.bjerke@fagbladet.no

Tidligere Frp-leder Siv Jensen har tatt til orde for å gå bort fra frontfagsmodellen og gi et lønnsløft til helsepersonell og lærere. Er dette også Frps offisielle mening?

– Frp er for frontfagsmodellen, men i en ekstraordinær situasjon må det være rom for å se på et ekstraordinært lønnsløft til helsepersonell og lærere. Over tid bør man holde fast på frontfagsmodellen. I flere år har alle vært enige om at helsepersonell og lærere bør løftes. Vi trenger det for rekrutteringen framover. Nå er tiden inne for å oppfordre partene til å ta et ekstraordinært grep.

Frp vil innføre nasjonal minstelønn. Norsk fagbevegelse mener nasjonal minstelønn vil presse lønningene nedover. Hvorfor mener dere den tar feil?

– I likhet med fagbevegelsen i Europa ønsker vi en nasjonal minstelønn. Ikke i stedet for tariffestet minstelønn, men i tillegg til. De fleste arbeidstakere vil ligge over den nasjonale minstelønna.

Vi vil beholde lønnsdannelsen slik den er i dag, men det skal ikke være lov til å forhandle seg lavere enn nivået på den nasjonale minstelønna. Jeg mener dette er viktig fordi det er et system det er lettere å forklare og kontrollere. Det er også et viktig grep for å bekjempe sosial dumping.

Har ikke partene i arbeidslivet håndtert minstelønnsspørsmålet godt nok hittil?

– I de tariffesta områdene har de det, men utfordringen er at det er mange mennesker som velger å ikke være organisert. Mange jobber i bedrifter der man ikke har tariffavtale. Jeg er opptatt av at alle ansatte skal ha et godt vern, uavhengig av om de er fagorganisert.

Hvordan rimer innføring av nasjonal minstelønn med Frps ideologi om at staten ikke skal gripe unødig inn?

– Vi sier som nevnt fortsatt at partene selv skal forhandle, men at dette er en bunnplanke. Vi er et liberalistisk parti, men vi mener samtidig at vi skal ha et godt sosialt sikkerhetsnett – folk skal ha en inntekt å leve av.

I Frps program står det også at dere vil ha «fornuftige rammer for arbeidstid». Hva innebærer det?

– Det betyr at vi vil flytte enda mer makt til de lokale tillitsvalgte, de som har skoen på, sånn at de sammen med bedriften kan finne gode løsninger. Ett eksempel er at man skal kunne gjennomsnittsberegne arbeidstid. Jeg mener ikke at folk skal jobbe mer, men at de skal kunne jobbe mer i perioder. Hvis man for eksempel har delt omsorg for barn, vil man sette pris på å kunne jobbe noe mer den uka man ikke har barnet og noe mindre den uka man har barnet.

Mange vil nok hevde at dette fører til at arbeidsgivere pålegger ansatte å arbeide til ugunstige tider. Hva sier du til dem?

– Hvis man skal fravike normalarbeidstid, må det være basert på lokal enighet. Det må være mulig å diskutere seg fram til løsninger hvis den ansatte ønsker det, og det passer for tillitsvalgt og arbeidsgiver.

ARBEIDSPOLITIKK: Erlend Wiborg er leder av arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget og Frps førstekandidat i Østfold valgdistrikt.

Werner Juvik

I Frps liste over hva dere har fått til i regjering står det at dere har styrket retten til heltid. På hvilken måte har dere styrket den?

– Den ene endringen gjaldt midlertidige ansettelser. Tidligere måtte man være midlertidig ansatt i fire år før man hadde krav på fast stilling. Vi endret dette til tre år.

Vi fikk også slått tydelig fast at faste ansettelser skal være hovedregelen.

Vi har gitt økte bevilgninger til kommunene og gitt klar beskjed om at man skal fjerne uønsket deltid. Det er uønsket deltid vi ønsker å få bukt med.

Mange mener at deltid først og fremst handler om at hverdagen på mange sykehus og sykehjem er så stressende at det ikke er mulig å ha full stilling uten at det går utover helsa. Hvordan kan dere legge til rette for at flere orker å stå i full stilling?

– Det ene handler om forutsigbare turnuser, og så er det ikke til å legge skjul på at det handler om grunnbemanningen.

Frp foreslår i sitt nye program å innføre en bemanningsnorm i sykehjem. Ligger det her en erkjennelse av at bemanningen er for dårlig i dag?

– Det varierer veldig. Jeg personlig er veldig for bemanningsnormer. Det handler om å sette et minimum – det er ulovlig å være færre enn så og så mange ansatte. En bemanningsnorm vil gjøre at man unngår at noen kommuner har så lav bemanning at de ansatte sliter seg helt ut. På sikt vil det føre til økt sykefravær, og det er et godt argument for bemanningsnorm.

Endringene i arbeidsmiljøloven som ble gjennomført da Frp satt i regjering innebar blant annet at det ble enklere å ansette midlertidig. Mange av dem som jobber i for eksempel helsesektoren vil nok si at nettopp tilgangen til å ansette midlertidig er det som spenner beina under fulle, faste stillinger. Hva mener du om denne påstanden?

– Frp er for at det åpnes for midlertidige ansettelser i privat sektor, men ønsker å stramme inn adgangen i offentlig sektor, sånn at det blir likere regler. I dag er det mer liberale regler for midlertidige ansettelser i det offentlige. Frp ønsker mest mulig like regler i offentlig og privat sektor. Det er i det offentlige man ser de største problemene med midlertidige ansettelser.

Hvordan vil Frp hindre kompetanseflukt og sikre rekrutteringen av helsepersonell?

– Det ene går på lønn, og så er det arbeidsbetingelser som arbeidstid, forutsigbarhet, en god grunnbemanning. Det tror jeg vil gjøre mye.

Ledelse tror jeg også er viktig. Jeg får mange tilbakemeldinger på dårlig ledelse innafor pleie og omsorg. Hvis du er en veldig god sykepleier, betyr ikke det at du automatisk er en veldig god virksomhetsleder på et sykehjem. Vi må bli enda flinkere til å finne de med gode lederegenskaper når vi ansetter i offentlig sektor.

Frp vil at staten skal overta ansvaret for eldreomsorgen. Hvorfor?

– Vi mener eldreomsorgen er altfor viktig til at kommuneøkonomi skal avgjøre hva slags tilbud man får – det er behovet til den enkelte som skal avgjøre.

Det har vært gjennomført noen forsøk med statlig finansiert eldreomsorg. Brukere og ansatte har stort sett vært fornøyde, men det har kostet mer enn det gjør i dag. Hvor skal dere hente pengene?

– Ja, det koster mer. Dette handler om prioriteringer. Det er mye sløsing i Norge, mener vi. For eksempel er det mange symboltiltak innafor klimasektoren, enorme summer som blir brukt på tiltak som ikke nødvendigvis har effekt.

Kan du gi et eksempel?

– CO₂-rensing av langskip som Stortinget og regjeringen vedtok å bruke cirka 200 millioner kroner på. Vi er også positive til olje- og gassektoren og ønsker å utvikle den.

Dere vil også slå sammen den kommunale og statlige delen av Nav til én statlig enhet. Hvordan vil denne enheten se ut?

– Det vil fortsatt være et Nav-kontor i hver kommune, men Nav vil få ett budsjett og ett samlet system å forholde seg til. I dag er det to ulike systemer og to ulike tariffavtaler – dette skaper unødvendig byråkrati. Vi vil fjerne byråkratiet og sørge for at brukeren er i fokus.

Les hva de andre partiene sier: