Torgny Hasås

torgny@lomedia.no

Kongressfesten under LO-kongressen er for mange deltakere et høydepunkt. Da kan en kle seg i den fineste stasen. Underholdningen og maten er topp, og en har mulighet til å si noen alvorsord til både statsministeren, LO-leder, partiformenn, forbundsledere og andre man mener fortjener å høre sannheten.

I kongressfestens dunkle lys er lett å glemme at kongressen ikke er over. Dagen etter kommer kanskje kongressens tøffeste dag, vedtaksdagen. Fredagen er dagen da politikken blir vedtatt.

Som delegat skal en holde hodet kaldt for å skjønne hvilket forslag som blir satt opp mot redaksjonskomitéens innstilling, hva som faktisk blir behandlet, og ikke minst hva som er de politiske konsekvensene.

Det går å beholde oversikten hvis en ikke har latt festrusen ta overhånd, men hvis bakrusen herjer, kan man lett miste grepet.

Avviste forslag

På fredagen er debatten avsluttet. De som tegner seg, har bare anledning til å fremme forslag som redaksjonskomitéen eller sekretariatet har avvist.

Under kongressmiddagen er valget avsluttet. De nyvalgte får raust med gratulasjoner og klemmer, men redaksjonskomitéene kan fortsatt ha arbeid igjen.

Redaksjonskomitéene er kongressens politiske sil. Det er ikke tilfeldig hvem som sitter der. De er håndplukket etter forbund, geografi, kjønn og politiske standpunkt.

Holde seg i ro

Alle avstemninger under kongressen starter med at en legger redaksjonskomitéens innstilling til grunn. Ordstyreren sier til salen: «De som støtter redaksjonskomiteens innstilling forholder seg i ro. De som stemmer imot, viser det ved stemmetegn. Det stemmes.»

Dette gir redaksjonskomitéens innstilling ekstra tyngde. De som ikke følger med, eller ikke har satt seg inn i saken, blir tatt til inntekt for redaksjonskomitéens syn. Selv om elektroniske avstemninger på nettbrett gjør prosedyren litt annerledes, har redaksjonskomitéens forslag en fordel.

Les også: LO har kongress ei hel uke, men betyr det noe for vanlige folk?

Flertall i komitéen

Dette gjør at det er viktig å vinne flertallet i redaksjonskomitéen for sitt standpunkt, og til det kan også kongressfesten være nyttig. Det var den også i 2005.

Året før, i 2004, hadde pensjonskommisjonens lagt fram sin innstilling. Kommisjonen under ledelse av Arbeiderparti-politiker Sigbjørn Johnsen slo fast at det var nødvendig å fjerne mange av pensjonsordningene som er viktige for LOs medlemmer.

AFP skulle bort. De gode offentlige pensjonene skulle fjernes. Kommisjonen foreslo flere andre endringer som LO reagerte mot.

Pensjonsreformen

I 2004 og 2005 var det mange og lange møter mellom LO og Arbeiderpartiet. På de myteomspunnete turene rundt Sognsvann snakket statsminister Jens Stoltenberg og LO-leder Gerd-Liv Valla mye om pensjon.

På LO-kongressen i 2005 skulle LOs holdning til pensjonsreformen vedtas. Det var klart at redaksjonskomitéen var delt. Skulle LO støtte hovedlinjene i reformen, eller vise motstand mot sentrale innsparingsforslag.

En øl i baren

Leder av redaksjonskomitéen var Roar Flåthen. Han var nestleder i LO og Gerd-Liv Valla var LO-leder. På kongressfesten var også Arbeiderparti-leder Jens Stoltenberg. Men hva som skjedde på festen er ikke de tre helt enige om.

I sin biografi: «Min historie» skriver Stoltenberg sin versjon om hva som skjedde.

Han skriver at hvis LO-kongressen hadde stemt ned pensjonsreformen så var den død.

Ifølge Stoltenberg tok han og Flåthen en øl i baren mens de diskuterte pensjonsreformen.

Mulig kompromiss

«Dette går ikke. Vi er nødt til å finne et kompromiss», sa Flåthen. Han trodde ikke det var mulig å få flertall i redaksjonskomitéen for forslaget som LO-ledelsen og Arbeiderpartiet var enige om. De begynte å drøfte hvordan et kompromiss kunne se ut.

Mens de snakket sammen, kom Valla bort og lyttet til diskusjonen. Ifølge Stoltenberg sa Valla: «Jeg hører du er i ferd med å gi deg, Roar. Og det ser ut til at du Jens, gir ham lov til det. Nå er jeg veldig skuffet over dere begge. Nå må vi stå på. Vi skal få flertall. Da må vi snakke med folk. Vi må finne medlemmene i redaksjonskomitéen.»

Trygget flertallet

Så forsvant hun ut i salen. Det gjorde Flåthen også, og en time etter kom Flåthen tilbake og meldte i fra til Stoltenberg at nå var flertallet i redaksjonskomitéen sikret.

Dagen etter la redaksjonskomitéen fram sin innstilling. Flåthen hadde sikret seg et solid flertall i redaksjonskomitéen. Bare tre av 14 medlemmer støttet mindretallet.

Irritert over framstillingen

Flåthen er ikke enig i Stoltenbergs framstilling. Han mener at framstillinga er helt feil, at han aldri hadde en tanke om å gi seg, inngå et kompromiss med mindretallet om hovedlinjene i pensjonsreformen. Flåthen ble skikkelig irritert da han leste dette i boka som kom ut i 2016.

Gerd-Liv Valla sier til FriFagbevegelse at hun ikke vil gå god for hverken den ene eller den andre framstillinga nå, 17 år etter kongressfesten. Men mener at det er naturlig at redkasjonskomitéen ble diskutert på kongressfesten. 

Les også: Lokale LO-ledere mener grasrotengasjementet visner: – Gidder ikke engasjere seg lenger