TERJE I. OLSSON

frifagbevegelse@lomedia.no

I den meget fornemme Französische Strasse i det tidligere Øst-Berlin demonstrerte flere hundre delegater fra kongressen til Den internasjonale faglige samorganisasjonen IFS. Slagord, dans og sang drønnet gjennom gaten, der intetanende turister flanerte på vei til Gendarmenmarkt med de vakre tyske og franske domkirkene og det flotte konserthuset.

«We expect more», vi forventer bedre, runget det i den travle forretningsgaten. Den tyske telegiganten T-Mobile får gjennomgå fordi de nekter de ansatte faglige rettigheter på sine bedrifter i USA. De ansatte får ikke danne fagforening og har selvsagt heller ingen tariffavtale. Det tyske fagforbundet Ver.di har flere ganger vært i USA og prøvd på ulike vis å legge press på T-Mobile. Hittil uten resultat.

Ver.di-sekretær Lothar Reinhold forteller en forsamling fagforeningsfolk fra alle herrens land, på tysk og uten tolk, hvor hårreisende arbeidsforholdene er. Svangre kvinner får påpakning av sjefene om de går for ofte på do.

«Tissepoliti», sier den tyske fagforeningslederen foraktelig, og får jubel når han sier det på et slags tysk-engelsk: Pipi-police! Det er kanskje det eneste mange av deltakerne skjønner av talen, men det gjør ikke noe. Alle skjønner hva saken dreier seg om, - solidaritet.

Det er flere taler fra amerikansk fagbevegelse, fra IFS og andre, men først og fremst er det en strålende solskinnsdag og varmt i været, folk synger og danser. Cosatu-folkene fra Sør-Afrika entrer scenen og skaper kjempestemning, en gruppe arabiske fagforeningskolleger følger etter.

Det var en blanding av kampvilje og fest og godt humør som man sjelden ser. Om det har noen virkning på bossene i T-Mobile er ikke godt å si. Så lenge det varte, var det ikke et menneske å se bak de store glassvinduene i T-Mobiles hovedkvarter. Kanskje har i hvert fall de ordnet arbeidstid og går pent hjem klokken 16.00.