Solfrid Rød

solfrid.rod@lomedia.no

– Det er veldig hyggelig at det er tverrpolitisk oppslutning om at vi har nok rapporter. Nå trenger vi handling, sier FO-leder Mimmi Kvisvik.

Hun er svært fornøyd med at familie- og kulturkomiteen forkastet Senterpartiets forslag om en granskning av norsk barnevern.

Kvisvik har tidligere sagt at barnevernet ikke tåler flere rapporter og utredninger. Dette var bakgrunnen for at FO kontaktet kommunesektorens organisasjon KS og andre fagforeninger som organiserer ansatte i barnevernet, Fagforbundet og Barnevernspedaogene i Akademikerforbundet (BiA). Sammen stilte de seg bak et forslag om et partssammensatt utvalg i stedet for den granskningskommisjonen Senterpartiet hadde foreslått. I høringen om forslaget fikk de også støtte fra Landsforeningen for barnevernsbarn og Barneombudet.

Bedre samarbeid

Denne alliansen av ansatte, arbeidsgivere og barnevernsbarn ble hørt av stortingspolitikerne. «Komiteen viser til det felles høringsinnspillet som FO, Fagforbundet, Barnevernspedagogene i Akademikerforbundet og KS har sendt inn, om at det er mer ønskelig med et handlingsorientert partssamarbeid», heter det fra komiteens møte.

Familie- og kulturkomiteen mener et slikt utvalg vil bidra til bedre samarbeid mellom de mest sentrale aktørene i barnevernet, og til en systematisk jobbing med å forbedre tjenestene. Komiteen ber Barne- og familiedepartementet vurdere hvem som skal sitte i utvalget, i tillegg til initiativtakerne.

Bare Senterpartiets representanter støttet sitt opprinnelige forslag, alle andre stemte for et partssammensatt utvalg.

FO: – Et tydelig tegn

– Komiteens tilråding er et tydelig tegn på at flere enn oss er mettet av rapporter og heller vil løse utfordringene enn å få dem konstatert gang på gang, sier FO-lederen.

Det partssammensatte arbeidet representerer, ifølge Kvisvik, noe helt annet enn tidligere utvalg.

– Barnevernet har nesten alltid vært sett på av dem som står utenfor feltet, granskere, tilsyn, konsulenter og eksperter. Nå skal alle som er innenfor sammen sette seg ned og se: Hva vet vi? Hvordan begynner vi å jobbe med disse utfordringene? Når man setter seg ned sammen, kan man få en felles virkelighetsforståelse og grunnlag for handling. Det er jo dette som er den norske modellen. Nå skal vi bruke den også på barnevern. Jeg vil nesten kalle dette et paradigmeskifte, sier Kvisvik.

– Hva forventer du konkret kommer ut av dette utvalget?

– Jeg forventer at vi finner ut hvordan vi kan løse en del utfordringer, kanskje gjennom gode eksempler. Jeg forventer fokus på bemanning, kompetanse, tiltaksutvikling, ledelse, HMS og rettssikkerhet. Målet må være et barnevern i utvikling, som har tillit, og at dette bidrar til at barnevernet blir en mer attraktiv arbeidsplass.

Saksordfører: – Tillit til de ansatte

Freddy André Øvstegård, stortingsrepresentant for SV og saksordfører, mener vedtaket uttrykker en tverrpolitisk tillit til de ansatte i barnevernet. En granskning ville signalisert det motsatte, mener han.

– En ny granskningsrapport nå ville bare ha økt presset på de ansatte. Jeg forstår veldig godt at mange av dem som kjemper hver dag på jobb i barnevernet føler seg uglesett. Jeg håper denne saken viser at vi har tillit til dem. De ansatte må være med når vi skal jobbe med de mangler og forbedringspotensialer vi vet finnes, sier Øvstegård.

(Saken fortsetter under bildet)

Forbedringer i barnevernet må skje i samarbeid med de ansatte og med barna, mener SV-politiker Freddy André Øvstegård, her fra en appell for flere ansatte i barnevernet.

Monica Strømdahl

Han understreker at utvalget skal jobbe handlingsrettet og konkret på bakgrunn av eksisterende kunnskap.

– Dette handler om å jobbe sammen med de ansatte og sammen med barna, sier Øvstegård.

Han kaller vedtaket en klar marsjordre til regjeringen om å legge til rette for et slikt utvalg. Komiteen ber regjeringen rapportere tilbake til Stortinget om arbeidet.